Store bofelleskap truer faglig forsvarlighet og mulighet til å leve gode liv

I flere kommuner innføres det store bofellesskap for mennesker med utviklingshemming. Dette øker risikoen for svikt i tjenesten og bruk av tvang, og er ikke faglig forsvarlig. Utviklingshemmede trenger boliger som er tilpasset deres behov for trygghet, stabilitet og faglighet.

Uttalelse vedtatt på FOs landsstyre 14. og 15. juni 2022.

Sivilombudet gjennomfører besøk på steder hvor personer er, eller kan være fratatt frihet for å avdekke faktorer som gir risiko for krenkelser, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Etter besøkene utarbeides rapport med vurdering og anbefalinger. Nå har de vært på tilsyn i Kristiansand kommune, og publisert «Besøksrapport». Nok en gang blir det påpekt mange feil og mangler i tjenester til utviklingshemmede. Av forhold Sivilombudsmannen vektlegger som økt risiko for svikt er størrelsen på bofellesskapet og antall tjenesteytere. Risikoen for uforholdsmessig tvangsbruk ble forsterket av størrelsen på bofellesskapet og av mange beboere med svært omfattende behov. Rapporten påpeker også at antall ansatte og vikarer, manglende kvalifisert personell og manglende kapasitet til veiledning av ansatte bidro til økt risiko.

Store enheter øker risiko for ulovlig tvangsbruk
Vi må bort fra at store enheter i kommunale helse- og omsorgstjenester er en løsning. NOU-en «På lik linje» fremhever at andelen utviklingshemmede som bor i store bofellesskap eller samlokaliserte boliger (med over seks enheter) har økt i perioden etter 2001. Store bofellesskap strider mot samfunnsmessige og politiske verdier om rett og mulighet til å leve selvstendige liv. Selv om en har behov for bistand til å leve sitt eget liv, har en rett til ikke å bli betraktet og behandlet som en gruppe. For det andre viser det seg at store bofellesskap har for mange ansatte. Rapporten fra Kristiansand peker på akkurat dette, at størrelse på bofellesskapet, antall ansatte, særlig i deltidsstillinger og antall vikarer er faktorer som øker risiko for ulovlig tvangsbruk og uverdige forhold. Et stort antall tjenesteytere som skal gi bistand er krevende for brukerne. Det øker risiko for kommunikasjonssvikt, bidrar til lav kjennskap til brukeren og øker utrygghet og forutsigbarhet for tjenestemottakere. Vi trenger tjenester med god og tverrfaglig kompetanse, rom for faglig arbeid, hele stillinger og få tjenesteytere for hver tjenestemottaker.

Flere tiltak som er faglig og etisk begrunnet
At størrelsen på bofellesskap kan ha betydning for kvalitet i tjenestene har FO ment lenge¹. Vi har sett med bekymring på økning i store institusjonslignende bofelleskap, hvor begrunnelser ofte er økonomi. Eksterne konsulenter anbefaler kommuner å samlokalisere boliger og tjenester som innsparingstiltak for kommuner². FO vil på det sterkeste understreke at boliger og tjenester til personer med utviklingshemming ikke skal være en salderingspost for kommunene.

Eksempler på kommuner som planlegger og bygger store bofellesskap er nedslående, og kan være i strid med FN konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). CRPD handler om likestilling og like muligheter. Brukermedvirkning og mulighet til å leve selvstendige liv er viktige forhold i konvensjonen. Retten til bolig og retten til tjenester er to separate rettigheter og må ikke sees i sammenheng. Noen kommuner tvangsflytter også personer med utviklingshemming³.

Mange grep kan tas for å sikre forsvarlig tjenester og godt arbeidsmiljø for ansatte. Et grunnleggende tiltak handler om holdningsendring til personer med utviklingshemming. De har rett på et verdig og selvsteding liv, rett til frihet fra tvang og maktbruk og de har samme menneskerettigheter som alle andre. Vi trenger at holdningen til utviklingshemmede får en rettmessig status. Noen konkrete tiltak kan bidra til å skape verdige og selvstendige livsvilkår. Kompetansen i tjenestene til personer med utviklingshemming må økes, både i direkte brukerrettet arbeid, men også i ledelse og organisasjonen. Vernepleierkompetanse må lovfestes i kommunale helse og omsorgstjenester, flere vernepleiere må rekrutteres til tjenestene og antall studieplasser for vernepleiere for økes betydelig for å få dekke behovet for kompetanse i tjenestene.

Veilederen må tas i bruk
Den nye veilederen fra Helsedirektoratet «Gode helse og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» er tydelig på krav til kommunene. Den sier at kommunen skal ha oversikt over kompetanse og opplæringsbehov og sørge for tilstrekkelig kompetanse i tjenester til utviklingshemmede. Veilederen må tas i bruk og implementeres i alle landets kommuner.

Sivilombudsmannen konkluderer med alvorlig svikt og svik i måten vi behandler personer med utviklingshemming på. Det samme har blitt dokumentert gjennom ulike utredninger, undersøkelser og ikke minst i FO egne rapporter; Ingen tid å miste og Det som skal til.

Hvordan kan vi som samfunn fortsatt se på, og leve med at personer med utviklingshemming fortsetter å leve under slike uverdige vilkår? Vi kan ikke godta dette lenger. Nå må flere ta ansvar. Vi kan ikke passivt vente på flere rapporter og tilsyn. Vi må handle! NÅ!

1 – https://www.fo.no/nyhetsarkiv/storre-bofellesskap-betyr-ikke-storre-fagmiljo
2 – https://www.kristiansund.kommune.no/_f/p1/if93c5789-be35-449d-8db6-a7faf783732a/innspill-fra-fo-mr-budsjett-devold-tar-feil.pdf
3 – https://www.nfunorge.org/Om-NFU/NFU-bloggen/enoyde-konsulenter-store-bofellesskap-og-mangelfulle-tjenester/