Nok et usosialt statsbudsjett

Uttalelse fra landsstyret om regjeringens forslag til statsbudsjett 2020.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 viderefører tiltak som gir større forskjeller og press på levekår og lite til fordeling og velferd for de som trenger det mest. En skattefinansiert velferdsstat og universelle og spesifikke velferdsordninger er avgjørende for et samfunn der alle har samme rettigheter og muligheter til å delta. Vi må ha et skatte- og trygdesystem med sterk omfordelende funksjon. Et viktig virkemiddel for å motvirke økte forskjeller og sikre gode lokalsamfunn og velferdstjenester er å styrke kommuneøkonomien.

Organisert arbeidsliv og fagforeningsfradraget
Et organisert arbeidsliv er en forutsetning for sikre arbeidsplasser og fortsatt vekst. Samordnet og solidarisk avtalesystem med sterk sentral lønnsdannelse, og klar arbeidsmiljølov er viktige virkemidler for å oppnå det. Disse virkemidlene, sammen med forpliktende trepartssamarbeid, er avgjørende for å opprettholde rimelig balanse i styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

For å styrke arbeidslivets parter er fagforeningsfradraget et virkemiddel som bidrar til et forutsigbart og organisert arbeidsliv. En økning av fradraget vil styrke den norske modellen og bidra til et trygt og solidarisk arbeidsliv der arbeidstakernes interesser ivaretas på en god og inkluderende måte. FO er skuffet over at regjeringen heller ikke i forslag til statsbudsjett for 2020 prioriterer å øke det.

Arbeidsmiljø og sikkerhet
Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt er barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere av de yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler om vold. Dette er et stort arbeidsmiljøproblem for våre medlemmer, noe vi blant annet har dokumentert i Fafo rapporten «Vold og trusler – et stort arbeidsmiljøproblem i helse- og omsorgssektoren». Det er flott at regjeringen viser til konvensjonen om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet som ble vedtatt av ILO i juni 2019, men dessverre ser vi ikke i budsjettet hvordan målene der skal nås.

Regjeringen må sørge for at Arbeidstilsynet får midler til å fortsette arbeidet mot vold, trusler og trakassering i arbeidslivet og spesielt innen helse og sosialsektoren.

Overføringer til kommune
Overføring av tilstrekkelig med ressurser til kommunene for å drive kritiske velferdstjenester som barnevern, rus, psykisk helse og tjenester til personer med utviklingshemning er et svært viktig, nasjonalt ansvar å ivareta. FO registrerer at det legges opp til økning i frie inntekter til kommunene og føringer for bruk til blant annet satsinger på opptrappingsplan for rusfeltet og oppvekst/barnevern. Vi mener overføringene er langt fra tilstrekkelig for å rette opp i økt ulikhet, sosiale forskjeller og behov for økte tjenester. Satsninger er positivt, men problemet er at mange kommuner ikke bruker tilskuddet i samsvar med føringer når de ikke er øremerket. Rapporten «Statlige føringer for kommunenes frie inntekter» fra Telemarksforskning viser dette godt. FO mener at mer av midlene til kommunene må øremerkes for å gi reell satsning på ulike områder.

Statsbudsjettet for 2020 gir ikke kommunene tilstrekkelig økonomiske rammer for å gi nødvendige og viktige velferdstjenester de skal gi. Kommunene får stadig nye oppgaver som skal håndteres av en allerede presset kommuneøkonomi mange steder, som for eksempel samhandlingsreformen med større ansvar for utskrivningsklare pasienter.

Barnevern og oppvekst
FO registrerer at selv om det er flere positive tiltak for økt kvalitet i barneverntjenesten mangler det viktigste tiltaket. Selv om kommunene har hovedansvaret for barnevernet sitt mener vi at staten også må ta mer ansvar for barneverntjenestene. Regjeringen overlater fortsatt til kommunene å styrke kommunalt barnevern når de heller ikke over statsbudsjettet for 2020 tilføre flere midler til nye øremerkede stillinger. Dette til tross for at både ansatte og ledere sier tydelig fra om at det er et akutt behov for flere stillinger nå. Vi trenger en systematisk opptrappingsplan for bemanning, kompetanse og tiltaksutvikling i kommunalt barnevern.

Regjeringen skal ha ros for endelig å satse på det statlige institusjonsbarnevernet. Bevilgningen er helt nødvendig for at barn og unge skal få et institusjonstilbud som er tilpasset deres behov. Fremover vil det være viktig med en systematisk styrking både når det gjelder å øke bemanning og kompetanse i barnevernsinstitusjonene. Forøvrig registrerer FO enkelte positive forslag til styrking for barn og unge:

Barnetrygden øker med 3.600 kroner i året for barn opp til fylte seks år fra 1. september 2020. For at dette skal ha positiv effekt for de aller dårligst økonomisk stilte familiene, må imidlertid barnetrygden holdes utenom ved inntekstberegning når man utmåler sosialhjelp.
Tak på foreldrebetaling i SFO for elever på 1. og 2. trinn fra neste skoleår. Prisen per plass skal ikke være høyere enn 6 prosent av husstandens inntekt.
Elever med særskilte behov på 5. til 7. trinn får gratis SFO fra neste skoleår.

Innstramningene i arbeidsavklaringspenger (AAP)
Endringer i AAP ble iverksatt i januar 2018, og vi ser nå hvordan endringene har svekket ordningen og rammer enkeltpersoner hardt økonomisk. Mange på AAP har fått stans i ytelsen på grunn av de nye reglene uten at de har fullført påbegynte tiltak, er friskmeldt eller ferdig avklart. Tall viser at over 30 prosent av de som har avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger verken er i arbeid, er blitt uføretrygdet eller mottar andre ytelser fra NAV. Dette fører til økt belastning i kommunens sosialbudsjett, og statsbudsjettet må derfor gjenspeile at kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp øker som følge av innstrammingene. Regjeringen kan ikke overlate problemene til en allerede hardt prøvet kommuneøkonomi. Utfordringene gir økende fattigdom og utenforskap.

Nå foreslår regjeringen i tillegg kutt i arbeidsavklaringspenger til unge under 25 år fra kr. 198.000,- til kr. 130.000,-. FO mener det er svært alvorlig at nok en ytelse blir foreslått redusert fra en gruppe som i utgangspunktet har lite. Å ta fra folk livsgrunnlaget bidrar ikke til at de blir friske eller kommer raskere i arbeid, snarere tvert imot. Arbeidsministeren forsøker å rettferdiggjøre kuttet med at sparte midler skal gå til tettere oppfølging av ungdommene. FO stiller spørsmål ved om det virkelig er slik at unge på AAP selv skal finansiere oppfølgingen de har rett til.

Om Stortinget vedtar dette mener vi det er en skam for velferdsstaten Norge. Vi håper fornuften vil råde og at forslaget blir nedstemt av stortingsrepresentantene når de behandler forslag til statsbudsjett. Vi vil særlig appellere til KRF, og be om at de tar til fornuft og stemmer mot dette forslaget.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA)
Personer med utviklingshemming deltar i svært liten grad i ordinært arbeidsliv. Økt deltakelse er et sterkt og effektivt virkemiddel for å skape et mer inkluderende samfunn. FN-konvensjonen (CRPD artikkel 27) slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre.

Regjeringen foreslår å videreføre økningen på 300 plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA), uten å øremerke noen til personer til utviklingshemmede. Det er positivt med flere slike tiltaksplasser, men langt fra tilstrekkelig. Økningen i tiltaksplasser er for lav sammenliknet med behovene, og de må øremerkes personer med utviklingshemming.

Positivt med bevilgning til TV BRA
Enkelte lyspunkt finner vi. TV BRA får et tilskudd på 1,5 millioner, selv om det er under 25% av summen de søkte om. Det er bra at regjeringen vil styrke kanaltilbudet til personer med utviklingshemning, men for å klare det fullt ut trenger TV BRA et større økonomisk løft. Kanalen har mål om å bli landsdekkende og aktivt fremme utviklingshemmedes stemmer og interesser. Dette er et viktig rettighetsarbeid. Gjennom sakene og programmene TV BRA lager blir de sett, hørt og forstått fra sine perspektiver.

Kommunalt rusarbeid
FO er bekymret for om kommunene makter å bygge ut med tilstrekkelige egne tilbud. Regjeringen styrker opptrappingsplan for rus med 150 millioner for 2020. Dette er mindre enn det som må til for å nå målet om en satsning på 2,4 milliarder (det burde vært 600-700 millioner ifølge FAO). Det er synd at regjeringen ikke gjennomfører satsningen som har vært positiv, men vi er ikke i mål. Det er fremdeles mange utfordringer som må løses, og FO hadde sett frem at løftet skulle gjennomføres,

Når kommunene samtidig pålegges å betale for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling (TSB) gir dette utfordringer for kommunene. Kommunene må nå betale for hvert døgn ferdigbehandlede pasienter er på sykehus, fordi kommunen ikke har et passende tilbud til dem.

Forsøk med heroinassistert behandling
FO er opptatt av at midler til ruspasienter i statsbudsjettet skal gå til de beste tiltakene. Derfor er det svært viktig at tiltaket med 13,1 millioner til forsøk med heroinassistert behandling evalueres grundig gjennom hele det femårige prosjektet. Disse pasientene vil være noen av de som har størst behov for helhetlig hjelp og da er det svært viktig at klinikkene bemannes med sosialfaglig personell. Skal prosjektene være gode må også sosialfaglige problemer pasientene har bli ivaretatt.

Tverrfaglig og tverrprofesjonelt arbeid må vektlegges, og det gjøres gjennom sosialfaglig bemanning i tillegg til psykolog, lege, sykepleier og ruskoordinator.

Styrk finansiering av sosionomutdanningen
Gode profesjonsutdanninger som jobber tett med praksisfeltet er ressurskrevende. Særlig er undervisning og veiledning i små grupper, god individuell praksisforberedelse og -oppfølging, og ferdighetstrening kostbart. Dette er nødvendige undervisningsformer for å utdanne og forberede helse- og sosialarbeidere på praksisfeltet de skal ut i. Utdanningsgruppene FO organiserer er plassert i de laveste finanskategorier. FO mener utdanningene trenger bedre finansiering, og særlig må sosionomutdanningen oppjusteres og plasseres i finansieringskategori E. Undervisningsform og kostnader for sosionomutdanningen er identisk med andre sammenlignbare profesjonsutdanninger.

Vedtatt av landsstyret 9. oktober 2019.