Fellesorganisasjonen

Derfor må du styrke de sosialfaglige utdanningene, Iselin Nybø

Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere er helt avgjørende for en godt fungerende velferdsstat. Hvis kvaliteten på utdanningene til disse profesjonene er for dårlig, kan det gå utover velferdstjenestene.

Utsettes barn for omsorgssvikt trer barnevernspedagogen i barnevernet støttende til. Havner du utenfor arbeidslivet er sjansen stor for at du treffer en sosionom eller velferdsviter i NAV. Og vernepleiere er de eneste som har spesialutdanning til å jobbe med personer med utviklingshemming 

Kvalitet i tjenestene og kvalitet i utdanningene henger sammen. Vi må derfor være opptatt av kunnskapen og kompetansen utdanningene gir. 

Bedre praksis og finansiering øker kvaliteten

Både NOKUT (2016), «Forskriften om felles rammeplan for helse og sosialfagutdanningene» og Stortingsmelding nr.13 (2012), understreker at kvaliteten til de sosialfaglige utdanningene må heves. Teori og forskning må knyttes tettere sammen med praksis og god veiledning. Utdannings-institusjonene må samarbeide bedre med arbeidslivet. 

Man blir ingen god og trygg sosialarbeider av å sitte tre år i et auditorium. Studentene trenger i tillegg ferdighetstrening, undervisning i små grupper og individuell oppfølging i praksis. Det koster penger. 

Utdanningsinstitusjonene må ha rammebetingelser som sørger for at studentene får både akademisk kunnskap og god praktisk kompetanse. Det trengs for å møte den komplekse virkeligheten i tjenestene. 

Samfunnsøkonomisk gevinst

Gode profesjonsutdanninger koster penger, men er god samfunnsøkonomi. Dyktige sosialarbeidere bidrar til forebygging i praksis. FO inviterer derfor Forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til dialog om hvordan vi kan sørge for gode profesjonsutdanninger som vil styrke velferdstjenestene i Norge. 

Slik styrkes de sosialfaglige utdanningene 

  1. Flere høgskolelærere med god profesjonsfaglig kompetanse og kjennskap til både forskning og praksisfeltet 
  2. Nok lærere som kan gi individuell veiledning og undervisning i små grupper 
  3. Flere gode praksisplasser med kvalifiserte veiledere som samarbeider tett med utdanningsinstitusjonene. 
  4. Fagutvikling og forskning nært knyttet til tjenestene. 
  5. Sosionomutdanningen må løftes fra finansieringskategori F til E