Fellesorganisasjonen

Jeg vil bestemme hvor jeg skal bo! 


Du kommer hjem en ettermiddag fra dagsenteret, vekstbedriften eller fra jobb – om du er blant de få heldige. I postkassa er et brev til deg. Først blir du glad – det er ikke ofte posten kommer rett til deg, vanligvis går den rett til verge. Så blir du bekymra, innholdet ser veldig formelt ut, og er vanskelig å lese. Du lærte jo ikke å lese ordentlig – det forventet ingen av deg. Så du må be om hjelp. Brevet er adressert til deg, med kopi til verge. Det står: Kommunen har vedtatt nye standarder og boligen må rehabiliteres. Du får ny bolig og flytting blir om 2 måneder. 

Personer med utviklingshemning opplever stadig slike situasjoner – å bli flyttet mot sin vilje. Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) har jobbet med saker hvor kommunen vil flytte leietakere i kommunale bofellesskap mot beboernes vilje. Nå har første sak blitt behandlet av Eidsivating lagmannsrett og dom er varslet i slutten av mai. Saken gjelder beboere i Vågå kommune, i et bofellesskap de har bodd i 28 år. Kommunen vil flytte beboerne til kommunens nye omsorgssenter og bruke boligen til annet formål. 

Botrygghet og rettsikkerhet for leietakere som bor i kommunale boliger på permanent basis må styrkes. Regjeringen må iverksette tiltak som styrker og gir forutsigbarhet. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne forutsetter «at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre og ikke må bo i en bestemt boform». FO mener eksisterende lovverk og forvaltningen av
det ikke gir leietakere tilstrekkelig trygghet og rettsikkerhet i leieforholdet. 

Kommuner kan omgå leietakernes oppsigelsesvern ved kun å tilby tidsbegrensede husleiekontrakter med tre års varighet. FO mener det er uakseptabelt at kommunene som viktige aktører i velferdspolitikken tilbyr midlertidige boliger når bobehovet er livslangt.

Tvangsflytting og usikkerhet rundt eget bosted er uforutsigbart og negativt, og forringer livskvalitet. Særlig negativt er dette for personer med utviklingshemming som kan ha utfordringer med å forstå flytteprosessen og tilpasse seg ny bolig. 

Personer med utviklingshemming er særlig sårbare for endringer, og utrygghet knyttet til flytting kan få negativ innvirkning på helsetilstand og funksjonsnivå. Spesielt er dette viktig for eldre. 

FO mener regjeringen nå må sørge for at gjengs husleie opphører og at ingen tvangsflyttes – det er på høy tid å sikre personer med utviklingshemning verdige, forutsigbare og permanente boforhold.