– Sosialfag må sidestilles med helsefag

Jo Alexander Breiby i Tyrilistiftelsen brenner for en bedre balanse mellom helse- og sosialfag.

Jo Alexander Breiby i Tyrilistiftelsen brenner for en bedre balanse mellom helse- og sosialfag.

Tekst: Veronika Søum/NewsLab Foto: Simen Øvergaard/NewsLab

Når er du ute av døra om morgenen?
– Når jeg trener er jeg ute av døra klokka 06.15. Hvis det ikke er trening, lager jeg kaffe til samboeren min og meg selv, før jeg går ut døra i god tid før jobbstart klokka åtte. Noen morgener går jeg i barnehagen sammen med datteren til samboeren min. Og så hører jeg på nyheter så ofte jeg kan, på P2.

Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør?
– Åpent landskap. Jeg liker å se utover, ha oversikt og et helhetlig blikk. Jeg tror vi lærer best av hverandre ved å ha åpen dialog – hemmeligheter er jeg ikke noe fan av. I terapien er jo lukket dør viktig av og til, men generelt tror jeg på åpenhet og at vi mennesker er best sammen.

Hva er høydepunktet i arbeidsdagen?
– Å gjennomføre noe utfordrende og viktig, der vi drar i samme retning selv om vi har ulike strategier, er veldig meningsfylt. Stort sett jobber vi med mennesker som ikke har det så bra, som trenger hjelp, støtte og å bli sett. Det gir meg masse energi å være tilgjengelig for noen som trenger det, og å nå inn til noen som har nytte av det. Særlig at ingen sitter over meg og drar penger ut av det, gir mening for meg.

Hva var det som fikk deg til å bli barnevernspedagog?
– Jeg hadde først en plan om å bli psykolog. Det gikk i vasken da jeg begynte på Blindern og lå under det snittet jeg skulle ha på en av de første eksamenene. Så da begynte jeg i stedet å jobbe, og etterpå begynte jeg på Høgskolen i Lillehammer. Det var jeg og en kompis som begynte der sammen, og vi tar litt plass, så vi bestemte oss for at han skulle begynne på sosionom og jeg på barnevernspedagog.

– Jeg er vokst opp på Holmlia i Oslo, og i mange ulike settinger har jeg tenkt at barnevern og det å legge til rette for ungdom er viktig. Jeg er opptatt av de som faller utenfor, og brenner for å legge til rette for at livet handler om mer enn rus og penger. At det gir mening.

Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din?
– Å ha håp for folk, tørre å ta sjanser og stå på for enkeltmennesket. Det er sammensatte årsaker til at de søker seg til rusbehandling. Jeg har også tro på en felles tverrfaglig tilnærming, som gir best grunnlag til å tenke likt og sammen med de menneskene vi jobber med.

I artikkelserien «I døra til» blir du bedre kjent med våre fantastiske tillitsvalgte.

Jo Alexander Breiby (47) er utdannet barnevernspedagog og jobber som sosialfaglig behandler på Tyrili Arena i Oslo. Dit kommer personer med sammensatte rusproblemer til døgnbehandling, for å få hjelp med å skape et nytt fundament som rusfri. Jo Alexander er også hovedtillitsvalgt for Tyrilistiftelsen i FO.

Hvordan kobler du av når arbeidsdagen er slutt?
– Jeg har mye energi og kan holde på utover kvelden, eller jeg kan legge meg klokka sju og sove til dagen etter. Jeg kan bli glad av naturopplevelser, gjerne sammen med samboeren min. Å gå opp et fjell og se på solnedgangen gir styrke. For noen år siden seilte jeg over Atlanteren og har tidligere krysset Grønlandsisen. Sånne ekspedisjoner gjør meg også glad.

Hva spør folk flest deg om når du forteller hva du jobber med?
– Folk spør om det ikke er vanskelig, eller om de som kommer til oss har det vondt. Ofte synes folk det er en viktig jobb, og jeg får ofte komplimenter. I visse settinger møter jeg på fordommer. Jeg føler på litt opplysningsplikt, og på et behov for å forklare hvor mange fantastiske mennesker jeg møter på jobben som har mye – ressurser, erfaring, særlig livserfaring og ideer om livet de ser for seg.

Hvorfor er du tillitsvalgt?
– Jeg har vært fast medlem av FO siden studietida og føler de representerer oss på en god måte. Videre er jeg opptatt av faget og utøvelsen av det. Da Tyrili ble en del av Spekter, ble jeg engasjert til å være med. Jeg er hovedtillitsvalgt for alle enhetene i Tyrili: Trondheim, Lillehammer, Sandnes, Molde, Oslo, Skien, Arendal og Folldal. Vi har ikke de store konfliktene, men det er alltid viktig å opprettholde en formell tilnærming til arbeidsvilkår, arbeidslivet, hva ledelsen utøver av drift, det faglige og helhetlige. Og så er det viktig at vi kan være med å påvirke slik at vi finner de beste løsningene.

Hva er det beste med å være tillitsvalgt?
– Det er viktig at noen har den rollen, den er fornuftig å ha og gir meg energi. Jeg tror jeg bidrar så godt jeg kan, jeg kjenner at det er viktig å bidra til et godt arbeidsmiljø for de ansatte.

Hva brenner du for?
– Jeg brenner mest for at vi skal ha en balanse mellom sosialfag og helsefag. Mye av det vi gjør er sosialfaglig, men samfunnet har et helsefokus. Det er viktig for meg å ha en balanse i det, og det bør være en mer rettferdig og jevnere fordeling av helse- og sosialfaglig personell. Sosialfag har en stor plass i skolen, barnevern, barnevernsinstitusjoner, rusomsorg, omsorgsboliger og mer. Helsefag tar overhånd og skviser ut den siden av utøvelsen av omsorgs- og folkehelsearbeidet.

– Jeg brenner også for best mulige arbeidsvilkår. Alle skal ha like rettigheter! Rett på lik lønn for likt arbeid, utdannelse og ikke minst at det er rom og mulighet for påvirkning på arbeidsplassen slik at alle er med.

Hva ville gjort hverdagen lettere for deg og andre sosialarbeidere?
– Spesialisthelsetjenestene og barneverntjenesten trenger fleksibilitet og større grad av faglig autonomi. Rapportering tar kaka. Det viktigste er å jobbe med og å ha tid til relasjoner. Det hadde gitt bedre beslutninger og grundigere forarbeid til å ta beslutninger.

Hva er du stolt av å ha fått til som tillitsvalgt?
– At vi fortsatt har tre sammenslutninger av sosialarbeidere som samarbeider godt sammen. I Tyrili er det Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet i tillegg til FO. Vi har en åpen dialog og et godt samarbeid med fin flyt.

Hvem drømmer du om at skal banke på døra di?
– Det må bli Fridtjof Nansen. Han var opptatt av det samme som meg, og har gjort mye som jeg skulle ønske at jeg hadde gjort.