– Jeg skulle ønske sosialarbeidere ble mer verdsatt

Anette Wagle brenner for å bedre både arbeidsmiljøet og lønna.

Hvis Anette Wagle hadde fått bestemme, hadde alle sosialarbeidere snakket positivt til og om hverandre – og fått mye mer lønn!

Tekst: Veronika Søum/NewsLab Foto: Ole Magnus Kinapel/NewsLab

Når er du ute av døra om morgenen?
– 08:00. Jeg står opp 06:30 med fire barn i alderen 2-17 år. Det går med nesten et helt brød til frokost og matpakker! Deretter kobler jeg meg opp på Teams og sjekker mail, før jeg og barna gjør oss klare. Så leverer jeg i barnehage og på skole før jeg kommer meg til kontoret.

Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør?
– Sånn generelt i livet liker jeg å ha en åpen dør – både hjemme og på kontoret til kollegaer for faglig støtte. Jeg deler kontor med tre andre kollegaer, og hvis jeg kunne velge i arbeidshverdagen ville jeg foretrukket å ha mitt eget kontor. Jeg har så mange enkeltmøter i løpet av dagen, at jeg uansett må finne meg et stille rom.

Hva er høydepunktet i løpet av arbeidsdagen?
– Jeg liker godt å ta en kopp kaffe med kollegaer, og de gode samtalene som kan oppstå litt plutselig, der vi begynner å reflektere rundt noe eller forteller om møter vi har hatt.

Hva var det som fikk deg til å bli sosionom?
– Foreldrene mine skilte seg da jeg var ti år, og det var veldig tungt for meg. Da fikk jeg god hjelp av en helsesøster som lyttet til meg. Jeg møtte henne igjen i voksen alder, og da fortalte hun at hadde følt seg helt maktesløst og ikke visst hva hun skulle si, for jeg satt bare og gråt. Men for meg var det viktig at hun var der og lyttet. Og det har fulgt meg resten av livet, at det er ikke alltid vi trenger å si så mye. Å lytte kan være nok.

Etter ungdomsskolen var jeg veldig skolelei, og tok meg et friår der jeg jobba på et eldresenter. Jeg var for ung til å kunne stelle de eldre, men jeg kunne ha samtaler med dem. Det fikk meg til å velge helse- og sosialfag på videregående, for jeg ville jobbe med noe som innebar at jeg kunne ha samtaler med folk. Som 18-åring ble jeg gravid, og da møtte jeg en sosionom som kunne alt. Jeg følte at hun var et orakel, og hun hjalp meg også utrolig mye. Disse møtene har påvirket valget mitt om å bli sosionom, og å kunne bidra i en positiv retning i en annens liv.

Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din?
– Jeg opplever det veldig positivt at jeg er omgjengelig. Jeg liker godt å snakke med mennesker, og det er gull verdt at du faktisk liker å høre på andres historier og er nysgjerrig på andre.

Hva får opp humøret hvis du har hatt en tøff dag på jobben?
– Det er familien min, gode samtaler med venner og å spille gitar og synge. Både faren og datteren min driver også med musikk. Vi kaller oss Tre generasjoner Wagle og opptrer sammen. Det er veldig stas!

Hva er folk flest nysgjerrig på rundt jobben din?
– Hvordan det er å jobbe i NAV. De fleste tror det er et ganske rigid system, der det er vanskelig med strenge lover og regler.

I artikkelserien «I døra til» blir du bedre kjent med våre fantastiske tillitsvalgte.

Anette Wagle (35) er utdannet sosionom og jobber som fagrådgiver innen arbeidsrettet brukeroppfølging og og jobbkonsulent i Nav Asker. Hun er plasstillitsvalgt i NAV Asker og representantskapsmedlem i FO Viken.

Hvorfor er du tillitsvalgt?
– Fordi jeg synes det er en kjempespennende rolle. Det handler om å kunne gi støtte til kollegaer i vanskelige situasjoner, sitte i medbestemmelsesmøter og å være med å mene noe om vår organisasjon og hvordan den skal være. I tillegg er det kompetanseutviklende, jeg lærer mye om hoved- og tariffavtaler og arbeidsmiljøloven, og hva slags rettigheter vi har som arbeidstakere. Jeg sitter også i styret i FO Asker med andre plasstillitsvalgte, og får via det nettverk på andre arbeidsplasser i kommunen. Det er også veldig nyttig.

Hva brenner du for?
– Et godt arbeidsmiljø, og at vi snakker på en positiv måte til og om hverandre. Det er veldig viktig i jobben vår at vi er bevisste det, jeg tror vi blir påvirka av måten vi snakker om hverandre på. Jeg har holdt foredrag om positivt arbeidsmiljø og kulturbygging på jobben.

Hva kunne gjort hverdagen lettere for deg og andre sosialarbeidere?
– At vi hadde fått mye mer i lønn. Det er et yrke der vi ofte står i tøffe jobber og krevende arbeidshverdager. Det er ganske mange treårige utdanninger som har høyere lønn enn oss. Jeg skulle ønske at yrket vårt ble mer verdsatt.

Hva er du stolt av å ha fått til som tillitsvalgt?
– Jeg føler at jeg har fått løfte fram og synliggjøre sosialarbeiderens bidrag i NAV gjennom foredrag jeg har holdt. Jeg har snakket om det i FOs egen podkast, Sosialarbeiderpodden, og gjennom FOs arrangementer.

Hvordan kobler du av når arbeidsdagen er slutt?
– Jeg kobler ikke så mye av, jeg jobber mer! Jeg liker å lese fag og skrive, så jeg jobber egentlig videre med litt andre ting. Det gir meg mye.

Hvem drømmer du om at skal banke på døra di?
– Det hadde vært veldig hyggelig å møte farfar igjen. Han døde da jeg var 17 år, og vi sto hverandre veldig nære, siden han og farmor bodde like ved oss i oppveksten. Farfar var prest, og noen av fagbøkene hans står i hylla mi. Flere av dem har han markert masse i. Det å være prest ligger nært sosialt arbeid, så det hadde vært fint å ha en faglig samtale med ham. Og at han kunne fått hilse på barna.