– Ikke alt kan effektiviseres

Å skape relasjoner og bygge tillit tar tid. Det vil Margrete Stave Aksnes at politikerne skal forstå.

Å skape relasjoner og bygge tillit tar tid. Det vil sosionom og høgskolelektor Margrete Stave Aksnes at politikerne skal forstå.

Tekst: Maren Simonsen/NewsLab Foto: Veri Media

Når er du ute av døra om morgenen?
– Med mindre jeg har undervisning, er arbeidstiden veldig fleksibel. Noen dager er jeg på jobb halv åtte, andre dager halv ti.

Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør?
– Jeg er übersosial, så jeg har en tendens til å gå inn gjennom lukkede dører uten å banke på, og lukker sjelden min egen. Vi er 70–80 personer som jobber på bygget, så alle mulige folk stikker hodet inn.

Hva er høydepunktet i løpet av arbeidsdagen?
– Å komme på jobb og møte de flotte kollegaene mine.

– Det var en morgen her som var veldig hektisk, hvor jeg gikk rett i møte uten å rekke kaffe først. Da kom en kollega inn med kaffe til meg. Sånne små høydepunkter betyr mye i løpet av dagen.

Hva var det som fikk deg til å bli sosionom?
– Jeg hadde tidlig en dragning mot å hjelpe mennesker med rusutfordringer, og å kunne se utfordringene deres i samfunnskontekst. Sosialfag er mer komplekst enn å «bare» hjelpe folk. Du lærer å se mennesket i situasjonen, og å zoome ut fra individet og se hva som skjer rundt og hva som påvirker det.

Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din?
– Både i jobben min og som tillitsvalgt kommer det godt med at jeg liker å finne ut av systemer. Det gjør at jeg er god til å koordinere, planlegge og navigere.

I artikkelserien «I døra til» blir du bedre kjent med våre fantastiske tillitsvalgte.

Margrete Stave Aksnes (37) er utdannet sosionom og jobber som høgskolelektor på Høgskulen på Vestlandet, på Campus Sogndal. Hun har vært hovedtillitsvalgt for FO i tre år.

Hva får opp humøret hvis du har hatt en tøff dag på jobb?
– Det er en helt annen jobb å være her på høgskolen enn å jobbe med brukere. Her blir du skjermet fra sårbarheten og utfordringene som sosialarbeidere ofte står i. Men som hovedtillitsvalgt hender det jeg ikke alltid får det som jeg vil. Da hjelper det å snakke med kollegaer eller trene etterpå.

Hva er folk flest nysgjerrige på rundt jobben din?
– Når jeg sier at jeg jobber på høgskolen, tror de fleste at jeg i hovedsak underviser, men det er så mye annet. Jobben min dreier seg også om planlegging, administrasjon og forskning.

Hvorfor er du tillitsvalgt?
– Fordi jeg er opptatt av rettferdighet. Ofte våkner engasjementet hos folk først når det er snakk om lønn, men rettferdighet gjelder ikke bare lønn, det handler også om like vilkår.

– Jeg opplever at flere og flere lurer på hvorfor de skal organisere seg. Da blir jeg litt lei meg, for fagforeninger er en arv vi har fått, tidligere generasjoner har stått på barrikadene for oss, og vi har en plikt i å ta det videre.

Hva er det beste med å være tillitsvalgt?
– Å få være med å påvirke og få innsikt i hva som skjer, og ha mulighet til å stille spørsmål. Høgskolen er en stor organisasjon med mange ledd mellom meg og rektor, og jeg opplever det ofte som topptungt. Heldigvis er det mange fagforeninger her på huset, som samarbeider godt på tvers. Vi konkurrerer ikke om medlemmer, men jobber sammen.

Hva brenner du for?
– Det er flere ting, men først og fremst rettferdighet, som krever dialog og åpenhet for andre perspektiver. De beste løsningene finner vi i dialog sammen med arbeidsgiver. Jeg opplever spesielt godt samarbeid med dekan på fakultetet for helse- og sosialvitenskap, Randi Skår.

Hva kunne gjort hverdagen lettere for sosialarbeidere?
– Staten kutter ressurser hele tiden, men det er ikke alt i vår sektor som kan effektiviseres. Å skape relasjoner og bygge tillit tar tid. For å løse sosiale problemer peker all forskning på gode relasjoner og brukermøter, tett oppfølging og godt samarbeid på tvers. Dette tar tid og det finnes ingen quick fix. Politikerne har New Public Management fremst i pannebrasken, og ser ikke dette. Det gjør at helse- og sosialarbeiderne jobber raskere, uten å oppnå målene med å få flere i arbeid, eller kortere behandlingstid. Vi blir gående i en sirkel der vi kun slukker branner. Ting tar tid, mennesker har behov for tilpasning, noe som ikke blir tatt med forbehold i arbeidet med disse gruppene. Når sosialarbeidere ikke får den tiden, blir det bare brannslukking, og de må prioritere hardt og kompensere for manglende ressurser. Det gjør at mange opplever jobben som mer og mer belastende, og kan bli utbrent av å stå i det over tid.

– Vi må utvikle utdanningene våre og ha større fokus på å hjelpe hjelperen. Det er heldigvis blitt mer fokus på dette og kommet mer inn i undervisningsplanen de siste årene. Det er viktig at sosialarbeidere lærer seg at det ikke er deres ansvar at tiden ikke strekker til, det er arbeidsgivers. Du skal gjøre en jobb innenfor de rammene som er gitt deg, ikke jobbe dobbelt så hardt fordi det mangler ressurser.

Hva er du stolt av å ha fått til som tillitsvalgt?
– Jeg er først og fremst stolt av de fantastiske medlemmene jeg har, som jobber og jobber og leverer dag ut og dag inn – alle gjør en svært god jobb.

Hvordan kobler du av når arbeidsdagen er slutt?
– Det med å ikke ta med seg jobben hjem, er ikke det samme når man ikke jobber med brukere. Det hender jeg sjekker mail og jobber med koordinering av timeplaner hjemme. Men skal jeg koble helt av, tar jeg en joggetur, eller er med familien.

Helt til slutt: Hvem drømmer du om at skal banke på døra di?
– Etter at finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa «det skal lønne seg å stå opp om morran», vil jeg gjerne ha arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna, på døra. Det var en veldig utdatert ting å si. Så jeg håper hun kan komme og banke på døra mi og til hele det sosialfaglige arbeids- og forskningsmiljøet, så vi kan snakke om arbeid og inkludering.