Hyllest til sosialarbeideren

Publisert 17 mars, 2025

FOs poetiske gave til alle sosialarbeidere.
Slampoesi skrevet og fremført av Hina Zaidi.

Kjære sosialarbeider

Jeg kjenner ikke deg
Jeg kan ikke navnet ditt
og jeg aner ikke hva du har med deg i din bagasje

Men jeg vet at du finnes
og at du er vakker og fin
og at jeg har møtt deg mange ganger i løpet av livsreisen min

Jeg legger ikke alltid merke til deg
eller setter pris på deg
eller i det hele tatt anerkjenner deg

Men tro meg
hadde jeg visst bedre
så hadde jeg visst at du var engelen min

Fordi det du gjør
er ikke lett

Du ser meg
hver gang jeg faller

Du tar meg imot
hver gang jeg faller

Du er engelen min hver gang jeg faller
fordi du klarer å se meg
i de øyeblikkene jeg ikke engang klarer å se meg selv

Tiden min spiser opp tiden din
nesten til det punktet du føler deg uvel

Men du gir ikke opp
Du er der
dag etter dag
time etter time
og du får det til
Ja, noen ganger skulle du ønske at du ikke bare hadde to hender
men tusen
fordi jeg vet at jeg krever mye av deg

Kanskje du finner en liten trøst i å se meg smile
se meg le
se meg komplett
fordi du har rett
Du trenger kanskje tusen hender for at du skal føle deg sett bak byråkratiske murer

Jeg er kanskje for ung til å skjønne
hvor viktig du er
For gammel til å huske at det er du
som skifter mine klær
For syk til å se at du står her
med meg
under min sorte sky
forsøker å dra meg vekk
forsøker å vise vei
forsøker å forhindre at jeg går lei
av det livet jeg har fått tildelt

fordi det er ikke alltid så enkelt å være meg

men akkurat det forstår du

Du forstår hva jeg trenger
Du skjønner hva som må til
Og når alt kommer til alt
så vet du
at det er du
som må være stabil

Du må være den trygge stabile engelen som vet å bane vei
som vet å bygge broer
som vet å være grei

Og jeg vet
at du vet
at du må finnes
for at jeg skal klare meg

Så tusen takk, kjære sosialarbeider
for at du
er nettopp
deg.

Sosialarbeideruka