Viktig å vite etter Rikslønnsnemndas avgjørelse i statsoppgjøret

Statsoppgjøret for 2024 endte med avgjørelse i Rikslønnsnemnda. Her er det viktigste å vite om avgjørelsen.

20. november avgjorde Rikslønnsnemnda lønnsoppgjøret for statsansatte. Kort oppsummert ble LO Stat dømt inn på samme avtale som YS Stat godtok etter meklingen i mai.

LES MER: Lønnsoppgjøret for statsansatte er avgjort

Det har kommet flere spørsmål om hva avgjørelsen har å si for FOs medlemmer. Har vil vi svare på det aller viktigste.

Hovedtrekkene i meklingsresultatet:

Lønnsoppgjøret er i henhold til frontfaget på 5,2 prosent
Fordelingen sentralt/lokalt 25/75
Sentralt generelt tillegg på 0,75 % til alle
Virkningstidspunktet for det sentrale tillegget er 1. mai 2024
Lokal avsetning på 2,15 % av lønnsmassen i den enkelte virksomhet
Lønnstabellen avskaffes, men det vil fortsatt være regler for minstelønn og godskriving
En avtale som innebærer en tilnærming til Akademikerne og UNIO sin avtale og legger til rette for at vi igjen kan få likelydende hovedtariffavtaler i staten

Når blir det sentrale tillegget utbetalt?

Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) vurderer at det sentrale tillegget først vil bli utbetalt med februarlønnen i 2025. Men det har blitt inngått en protokoll mellom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Hovedsammenslutningene i staten 25.oktober 2024.

I korte trekk går denne ut på at de sentrale partene er enige om at man lokalt bør gjennomføre tiltak som øker muligheten for en rakest mulig effektuering av lønnsoppgjøret 2024. Det vil være behov for identifisering av medlemskap i hovedsammenslutninger i den enkelte virksomhet. Protokollene og den utsendte personalmeldingen gir de lokale partene grunnlag for utlevering og behandling av medlemslister i den enkelte virksomhet. 

Dette innebærer at virksomhetene må få beskjed om hvem som er medlem i de enkelte hovedsammenslutningene.

Det er viktig at de tillitsvalgte i virksomhetene har en dialog med arbeidsgiver om dette, og samarbeider med eventuelle andre LO Stat-forbund om utarbeiding av lister. Det skal bare opplyses om medlemskap hovedsammenslutninger, ikke i det enkelte forbund.

Det er de som vanligvis er ansvarlige for lønnsforhandlinger på sentralt nivå i virksomheten som vil gjøre dette.

LES PERSONALMELDINGEN: Tiltak for effektiv gjennomføring av lønsoppgjeret

Når skal de lokale lønnsforhandlingene gjennomføres?

Lokale forhandlinger skal være avsluttet så raskt som mulig og senest innen 15. februar 2025.

Hvor kan jeg få informasjon om de lokale forhandlingene?

Din tillitsvalgt som er ansvarlig for de lokale forhandlingene vil informere om disse. Først må ledelsen i virksomheten og de tillitsvalgte legge en plan for forhandlingene.

Hvorfor er forskjellene mellom fjorårets og årets lønnsoppgjør så store?

I 2023 ble det gitt et sentralt tillegg på kr. 31 000 til alle på vår avtale. De «disponible midlene» i årets oppgjør tilsvarer et gjennomsnittlig tillegg på 2,9 prosent for alle. For en ansatt med en lønn på kr. 600 000, utgjør dette kr. 17 400. Dette er store forskjeller.

Grunnen til det, er at rammen på 5,2 prosent består av flere elementer. Overhenget for 2024 er på 2,5 prosent, som er helårsvirkningen av det store tillegget som ble gitt i 2023. I tillegg er det beregnet en lønnsglidning på 0,8 prosent, som er tillegg som kommer i løpet av året utenom hovedtariffoppgjøret. I 2023 var både overhenget og lønnsglidningen betydelig lavere, mens den totale rammen var lik som i år. Dermed ble det mindre disponible midler i årets oppgjør.

De disponible midlene utgjør i år 1,9 prosent. Siden disse midlene blir fordelt over 8 måneder (fra virkningstidspunktet 1. mai), blir den samlede prosentsatsen noe høyere – 2,9 prosent, fordelt på et sentralt tillegg på 0,75 prosent og midler til lokale forhandlinger på 2,15 prosent.

Det er viktig å understreke at beløpet på 17 400 kroner er et tenkt eksempel. Hva den enkelte faktisk vil få totalt, avhenger av resultatet i de lokale forhandlingene.

Hvorfor utgjør det sentrale tillegget bare 25 prosent av de disponible midlene i oppgjøret?

Det var et mål for staten, FO og LO Stat at hovedsammenslutningene skulle komme fram til en felles hovedtariffavtale i staten i 2024. I Akademikerne og UNIOs avtale har det for det meste ikke vært sentrale tillegg siden Akademikerne fikk sin egen avtale i 2016. For å øke sjansen for en felles avtale, presset staten på for at det sentrale tillegget ikke skulle bli for stort.

Skatt

Dersom tilleggene for 2024 blir utbetalt i 2025, kan det medføre at enkelte får høyere skatt i 2025. Det kan også medføre at enkelte får lavere skatt i 2024 enn de ellers ville fått.

Feriepenger

Det følger av Ferieloven § 10 at feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av «(…) arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret.» Dersom tarifftilleggene for 2024 først utbetales i 2025 vil dette medføre at etterbetaling som gjelder 2024 ikke vil kunne inngå i grunnlaget for feriepengene som skal utbetales i 2025. Ferieloven åpner ikke for unntak her. Feriepenger fra etterbetaling av tarifftillegg for 2024 vil dermed først utbetales i 2026, dersom det ikke utbetales som del av sluttoppgjør.

Delvis uføre

Terskelverdier for arbeidsinntekt for delvis uføre kan påvirkes av etterbetalinger av lønnsoppgjøret. Den enkelte må selv sjekke hvilke forutsetninger som ligger til grunn for SPKs og/eller NAVs beregning av uførepensjon/-trygd og hvilke utslag oppgjøret vil ha for dem. 

Tilsvarende problemstillinger kan oppstå når noen med delvis uførepensjon/-trygd går markant opp i lønn som følge av lokale forhandlinger eller jobbskifte. Fra SPKs nettside: «Det er viktig du melder inntektsendringer på Min side hver gang inntekten endrer seg.» Dersom man mottar uføretrygd fra Nav kan man melde om inntektsendring digitalt.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har en dialog med Statens pensjonskasse og NAV om problemstillingen, men det foreligger ingen konklusjoner fra dette, per 20. november.