– Unødvendig retorikk av Ap

– Jeg er bekymret for retorikken som brukes, sier forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik i en umiddelbar reaksjon til Aps fremlegg av ny innvandringspolitikk.

Forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik.

Aps innvandringspolitiske talsmann Masud Gharahkhani la fram forslaget onsdag.

Forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik, mener retorikken han bruker i hovedsak bygger opp om forestillinger som ikke er dokumenterte. Hun er i neste omgang bekymret for hvilket grunnlag tiltakene bygger på.

– Dette handler først og fremst om mennesker som har rømt fra krig og katastrofer.

Forslaget til ny innvandringspolitikk som er utarbeidet av Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg skal på høring i partiorganisasjonen med frist 1. desember. FO følger nøye med i utviklingen.

– Vi vil bruke de kanalene vi har for å påvirke, forsikrer Kvisvik.

Hun håper Ap vil ta hensyn til eget partiprogram der det står at:

«Barn og kvinner på flukt er særlig utsatte grupper. Norge skal være en pådriver for at rettighetene til barn på flukt ivaretas».

Kvisvik og FO frykter forslag vil hindre integreringen

Hovedpunktene i forslaget er å:

Opprette en solidaritetspott på 5 milliarder for å hjelpe flere i nærområdene
Inngå flere avtaler med tredjeland, slik at flyktninger kan sendes tilbake til landet utenfor Europa hvor de først søkte om asyl. Dette vil redusere antall asylsøkere på grensa.
Åpne opp for flere kvoteflyktninger – skille mellom konvensjosnflyktninger som er individuelt forfulgt og de som flykter fra krig og som trenger subsidiær beskyttelse.
Etablere omsorgssentre i barns hjemland.
Stramme inn på familiegjenforening.

FO stiller seg kritisk til flere av forslagene, ifølge forbundslederen.

– Det er uklart hvor de 5 milliardene til solidaritetspotten skal tas fra. Tas de fra bistandsbudsjettet vil det går utover allerede humanitære tiltak som allerede drives i flyktningeleire som skole, helse og så videre.

Hun sier FO også er kritisk til å skille mellom kvoteflyktninger og flyktninger som trenger susbsidiær beskyttelse.

– Vi frykter det vil føre til at sistnevnte gruppe får satt livet på vent – og det vil gå utover den enkeltes psykiske og fysiske helse – og være et stort hinder for integrering.

– Handler om barn med reellle beskyttelsesbehov

Hun reagerer på at Gharahkhani i sitt framlegg bygger opp under forestillinger som at de fleste enslige mindreårige asylsøkere er såkalte «ankerbarn» og blir sendt av familien sin.

Hun viser til en rapport som FO sammen med NOAS og Redd barna utarbeidet i fjor. Der ble situasjonen til 50 enslige mindreårige asylsøkere kartlagt.

– Ingen av dem oppgir å ha blitt sendt fra familiene sine, de har rømt fra ulike uholdbare situasjoner. Det er barn som har reelle behov for beskyttelse og dermed ser seg nødt til å måtte flykte, sier Kvisvik.

LES OGSÅ: Norge bryter flere av barns rettigheter