Slik markerte FO seg på LO-kongressen – Norges største politiske verksted

Fra 30. mai til 4. juni ble LO-kongressen avholdt. Her samles alle LO-forbund for å vedta organisasjonens fremtid og hvilke saker LO skal satse på politisk.

Ni FO-delegater entret LO-kongressen 30. mai sammen med forbundsleder Mimmi Kvisvik. LO-kongressen heter på folkemunne Norges største politiske verksted. Dette er fordi den samler delegater fra alle LOs 25 forbund, på vegne av nærmere en million medlemmer, for å danne politikk som påvirker hele samfunnet.

I kongressalen satt 315 delegater fra offentlig og privat sektor, og et rikt utsnitt av Norges fagfelt, for å danne politikken og handlingsprogrammet LO skal jobbe ut ifra de neste tre årene. I tillegg velger delegatene LOs politiske ledelse. LO-kongressen varte i fem dager.

LES MER: Derfor er FO medlem av LO.

FOs kampsaker

FOs delegasjon har i lang tid jobbet med å forberede sine hjertesaker, med mål om å påvirke LO-kongressen til å vedta politikk i tråd med disse. FOs delegater brukte sine avmålte minutter på talerstolen til å løfte blant annet:

Likestilling og likelønn
Behovet for å gjenreise sosialpolitikken
Ulikhet og utenforskap
Tillitsreform
Barnevern
Klima og miljø

Til Fontene sa FOs delegasjonsleder, Marit Selfors Isaksen, at debattformen kan være utfordrende.

– Formen på debatten er krevende: Man får én sjanse, det er de tre minuttene på talerstolen. Derfor har vi brukt pausene godt, og vi har snakket med andre delegater om våre saker. Vi har mobilisert både i forkant av kongressen og underveis, sier Selfors Isaksen.

LES MER I FONTENE: De fikk tre minutter hver til å tale sin hjertesak. Slik gikk det på LO-kongressen.

Lenger nede i saken kan du finne lenker til alle FO-delegatene sine debatt-innlegg.

Viktige seire på kongressen

Videre i saken kan du lese mer inngående om noen av FOs hjertesaker på kongressen. For den raske leser har vi samlet noen høydepunkter her:

På grunn av den eksponensielle veksten FO har hatt de siste årene, har FO-leder Mimmi Kvisvik nå fått fast plass i LOs sekreteriat. Sekretariatet organiserer LOs daglige drift og møtes vanligvis hver uke.
3 av 4 i LOs toppledelse er nå kvinner.
LO skal nå jobbe frem en tillitsreform med FOs formulering om fortsatt styring og kontroll, men ingen detaljstyring og individuell målstyring.
LO skjerper sosialpolitikken med formuleringer fra FO som inkluderende oppvekstpolitikk, gode stønadsordninger på et forsvarlig nivå, aktiv arbeidsmarkedspolitikk m.m.
LO-kongressen vedtok dissensforslag fra FO og Fagforbundet: LO støtter en internasjonal boikott av Israel.
LO-kongressen krever styrking av stillingsvernet til statsansatte (statsansattloven).
LO skal påvirke politikken til å dreie tjenestene over i offentlig og ideell regi.
LO går inn for atomvåpenforbud.
Flere vedtak for å sikre et seriøst arbeidsliv og motarbeide marginalarbeidskraft.
Kriminalomsorgen: Fengslene og friomsorgen skal rustes opp, det skal bygges flere kvinnefengsler, soningsinnholdet skal styrkes, ettervernet styrkes, og kriminalomsorgens ansatte skal sikres tverrfaglig kompetanse.
Gode formuleringer om strategisk og systematisk likelønnsplan, for å sikre likelønn i Norge, i kapittel om likestilling og likelønn i Handlingsprogrammet til LO for 2022-2025.
Flere tiltak for å motvirke utenforskap i samfunnet.
Klimakompromiss om olje. LO-kongressen ble enige om at deler av oljen må ligge urørt: LO mener de ressursene som kan bygges ut må være økonomisk og klimamessig bærekraftige. Det vil medføre at deler av ressursene på norsk sokkel vil ligge urørt.

Likelønn og likestilling

FO åpnet kongressuken med en felles uttalelse i FriFagbevegelse om behovet for at LO går foran i kampen for likelønn. FO-leder Mimmi Kvisvik signerte kronikken sammen med flere andre forbundsledere fra Fagforbundet, Fellesforbundet, FLT og Handel og kontor. Dette vitner om en fornyet vind i kampen for likelønn i Norge.

– Ulikelønn er en forskjell LO må gå foran for å utjevne. Økonomisk selvstendighet i et livslønnsperspektiv er avgjørende for oss alle, sa Runa Hjertø, FO-delegat og hovedtillitsvalgt i Trondheim kommune fra talerstolen på LO-kongressen.

Under handlingsprogrammets kapittel om likestilling og likelønn vedtok LO-kongressen at likelønn skal prioriteres i alle lønnsoppgjør, og at:

Aktivitets- og redegjørelsesplikten må være gjenstand for et systematisk partssamarbeid for å sikre at ubegrunnede forskjeller avdekkes og rettes. (…) Vi trenger en strategisk og systematisk likelønnsplan, og treffsikkerheten på virkemidler og tiltak må bedres.

Helhetlig sosialpolitikk og utjevning av forskjeller

Ulikhet ble viet stort fokus på årets kongress. En av de tydeligste stemmene for at LO må gå foran for å ivareta de økende forskjellene i hele samfunnet, var FO-leder Mimmi Kvisvik.

– Medlemmene våre i de sosiale tjenestene er bekymret. Utenforskap trenger en solidarisk motmakt. En motmakt som bruker størrelsen sin, styrken sin og samholdet sitt til å skape et samfunn, bygget på likeverd og solidaritet, sa Kvisvik fra talerstolen.

Hun sa LO igjen måtte bli den tydeligste motmakten mot ulikhet, ved å bli en sosialpolitisk drivkraft.

FO fikk gjennomslag for et viktig tillegg i LO-kongressens «Uttalelse om ulikhet»:

LO ser spesielt med bekymring på at vi de senere årene har hatt rundt 115000 barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt og at fattigdom nedarves i generasjoner. Dette ønsker LO å gjøre noe med gjennom en inkluderende oppvekstpolitikk, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og gode stønadsordninger. Det forutsetter gode og gratis universelle ordninger for barn og unge og en sosialpolitikk hvor stønadsnivåene sikres på et forsvarlig nivå. Videre krever det en arbeidslivspolitikk hvor den enkelte gis nødvendig hjelp og bistand for å lykkes med å komme i jobb og at vi sammen tar ansvar for å skape et inkluderende arbeidsliv. De som ikke får eller mister jobb må sikres et forsvarlig livsgrunnlag gjennom de ulike offentlige stønadsordningene slik at også de kan sikres en forsvarlig levestandard.

Barnevern

På kongressens fjerde dag fortalte statminister Jonas Gahr Støre om hva regjeringen har oppnådd, og planlegger å oppnå, i tråd med arbeiderbevegelsens kampsaker. I etterkant kunne delegater komme til talerstolen med oppfordringer og spørsmål til statsministeren.

– Sosialarbeidere bistår mennesker med sammensatte behov. Det har de fagkunnskap til. Våre medlemmer står sammen med mennesker som lever sine tyngste stunder. Det er de forberedt på. Men at de skal få skylden når systemet svikter, det går jeg ikke med på, sa Ole Henrik Kråkenes, profesjonsrådsleder for barnevernspedagogene, til statsministeren.

Han spurte Gahr Støre hva regjeringen ville gjøre for å sørge for at tjenestene var rustet til å utføre sine oppgaver, for å sikre barn og ungdom en trygg oppvekst.

– Vår jobb er å stå opp for tryggheten til barn og unge. At vi har de nødvendige ressursene, er din, statsminister, sa han.

Statsministeren hadde ingen detaljert beskrivelse å svare opp Kråkenes med, men han var tydelig på at det er et viktig fokusområde for regjeringen, og inviterte til samarbeid.