Positivt fokus på asylbarn i integreringsforliket
Siden 19. november har partene forhandlet om hva integreringsforliket konkret skal inneholde. Innstramminger i asylpolitikken var bakgrunnen for forliket. Samtalene fram til i dag har dreid seg om integrering, bosetting og kommunenes situasjon. Endringene i integreringspolitikken blir omfattende, og med strengere regler for den som søker asyl i Norge.
– Det strortingsflertallet gjør, er å stille seg bak en klar innstramming i norsk asylpolitikk, understreker forbundsleder Mimmi Kvisvik i FO.
– Vi ser at det ligger en del positive elementer her, for eksempel om barn på flukt. – Men det stortingsflertallet gjør, er å stille seg bak en klar innstramming i norsk asylpolitikk. Dette blir krevende, og belastende for den enkelte. Sannsynligvis blir det også samfunnsøkonomisk kostbart, mener forbundsleder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen (FO). Hun framholder at god og raus inkluderingspolitikk må sees som en investering i den enkelte og i samfunnsbygging. – Å endre holdninger og handlinger fra flyktninger som en driftskostnad til en investeringskostnad, ville gjort en stor forskjell, sier Kvisvik.
Blant annet frykter Kvisvik at integreringsforliket i for liten grad har incentiver i seg til å få til god og rask nok bosetting i kommunene. I integreringsforliket, som alle stortingspartiene unntatt SV og Miljøpartiet De grønne stilte seg bak denne uken, tas det blant annet til orde for at kommunene skal få kompensert sine utgifter i forbindelse med mottak av flyktninger og asylsøkere. I løpet av våren 2016 skal regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forsvarlig økonomisk opplegg som kompenserer for kommunenes ekstrakostnader. Her skal også integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet vurderes. – Det blir viktig at regjeringen skaffer en god nok oversikt over alle kostnader kommunene får, slik at integreringen ikke forhindres av kommunale kostnader som den enkelte kommune ikke finner økonomisk dekning for, framholder FO-lederen.
FO-lederen har merket seg at flertallspartiene også tar til orde for utbyttebegrensning når det gjelder asylmottak. – Dette er riktig skritt på veien, men målet må være at overskuddet skal gå til å utvikle tjenestene og at profitten må stanses, kommenterer Kvisvik.
I forliket tas det også til orde for bedre samarbeid og ansvarsplassering mellom ulike instanser fra når asylsøkerbarna ankommer Norge. Det kreves et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse. For FO er det viktig at behovet for barnefaglig – og sosialfaglig – kompetanse understrekes.
FO-lederen minner imidlertid om at det bare er dager siden regjeringen åpnet for at det – i ekstraordinære situasjoner – kan gis unntak fra kravene til bemanning og kompetanse i omsorgssentra og andre barneverninstitusjoner. Dette ble gjort ved en endring i kvalitetsforskriften. – Her blir det et sprik mellom hva regjeringen har endret i forskrifts form og et uttrykt ønske fra flertallet på Stortinget, kommenterer FO-lederen.
FO har lenge vært bekymret for at barn forsvinner fra asylmottak, og at lite eller ingenting blir gjort for å finne dem igjen. I intergreringsforliket heter det at saker hvor barn forsvinner fra mottak skal prioriteres på linje med andre forsvinningssaker, samt at det skal iverksettes forebyggende tiltak for å unngå at barn havner i kriminelle miljøer eller blir utsatt for menneskehandel. – Med det økende antallet enslige mindreårige asylsøkere som har kommet til landet, er det betryggende at stortingsflertallet griper fatt i dette problemet, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik.
Flere saker
Kvinnekroppen er slagmarken som ikke synes på kartet
Kvinner verden over har rett på et liv i trygghet, fred og sikkerhet. FO støtter FOKUS-kampanjen som ble lansert 25. november.
Streiken over: Gjennomslag for høyere lønn i NHO 453
Fredag kveld ble det enighet da partene i lønnsoppgjøret for NHO-avtalen 453 møttes hos Riksmekleren. […]
Nedlastbar reiseregning FO Viken
Disse reiseregningen kan benyttes for å få refusjon fra både fylkesavdelingen og FO Sentralt.