Ny avtale skal sikre bedre samarbeid ved løslatelse fra fengsel

Regjeringen og KS inngikk 10. januar en avtale for å styrke samarbeidet om løslatelse av personer som har gjennomført opphold i fengsel. Målet er å forebygge kriminalitet og utenforskap.

Mimmi Kvisvik
TVILENDE: FO-leder Mimmi Kvisik er fornøyd med at avtalen har et bredt perspektiv, men etterlyser ressurser til gjennomføring.

I avtalen forventes det at fengslet i større grad enn i dag skal jobbe med løslatelse.

Ivaretar flere aspekter
‒ Det er bra med avtaler som både gir en felles beskrivelse av utfordringer mennesker som løslates står overfor, og som peker på ansvarsområder, sier forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik.

Større krav om innsats fra fengselsansatte i løslatelsesarbeidet er imidlertid problematisk innenfor gjeldede budsjettrammer.

‒ Utfordringene som skisseres i avtalen er godt kjent for ansatte i kriminalomsorgen. Disse blir dessverre ikke borte eller løses igjennom en avtale, forsetter hun.

Har ikke tid til å gjøre jobben
Nedskjæringene som over tid er gjennomført i kriminalomsorgen har gått kraftig utover innholdet i straffegjennomføring, ikke minst løslatelsesarbeidet. Ansatte i fengslene mangler tid til å jobbe med domfeltes utforinger knyttet til rus, psykiske lidelser og ulike sosiale utfordringer. De sliter med å få tid til å lage gode soningsplaner, sømløse overganger og etablere samarbeid med friomsorgen for å lage godt innhold i en eventuell møtepliktsperioden.

‒ Vi i FO er derfor usikre på verdien av en slik avtale. Vi lurer på hvilken reell forskjell avtalen vil utgjøre så lenge det ikke følger mer penger med til arbeid med innhold i fengsel og tilbakeføringsarbeidet, avslutter Kvisvik.

Se hele avtalen her