Hilsen fra Mimmi Kvisvik til barnvernsledere

Kjære barnevernsledere, jeg forstår at det kan oppleves urimelig at jeg som forbundsleder for Fellesorganisasjonen (FO) legger ytterligere press på dere – som allerede er i en svært presset situasjon.

De siste dagene har jeg fått en del telefoner og meldinger fra frustrerte og sinte barnevernsledere. Det er såpass trøkk i barnevernsopprøret – og jeg har blant annet sagt at barnevernsledere må ta større ansvar på utfordring fra mediene om hva barnevernet selv kan gjøre.

Flere av dere reagerer på dette. Jeg vil si unnskyld for det.

Barnevern er ikke individuelt ansvar

Jeg har selv vært kommunal leder, som helse-og sosialsjef, og har kjent på ansvaret og presset det innebærer. Vi tror at dere ser og hører de ansatte, men i FO er vi opptatt av å skape en allianse mellom ledere og ansatte, der vi sammen sier ifra. Det på tross av at vi vet at å si fra ikke alltid betyr å bli hørt.

Det er ikke meningen å legge stein til byrden, men vi får innspill fra våre medlemmer om at ansvaret legges på den enkelte ansatte og individualiseres. Fortsetter vi med det blir det ikke bedre. Ikke for noen.

Ett av våre medlemmer forteller at en barnevernsleder overfor sine ansatte kalte barneverntjenesten for et tog. «Det durer og går i voldsom fart. Dersom du ikke takler det, får du bare hoppe av toget».

Utsagnet viser ikke det generelle bildet, men slikt ser vi meget alvorlig på. Det er forståelig at barnvernsledere prøver å realitetsorientere sine ansatte, men en slik realitet kan vi ikke ha. Det rammer både tjenesten og arbeidsforhold. Det er helt sikkert ikke galt ment, men svært uheldig.

Ansvaret for ressursmangel må ikke presses nedover

Ingen er tjent med at barnevernsledere og barnevernsansatte er hverandres fiender. Det er andre som utfordrer oss mer, og skaper en uholdbar arbeidshverdag. Samtidig savner vi at barnevernslederne lar seg høre. De står i en posisjon der de kan påvirke administrasjon og lokalpoltikere. Dere kan ikke bære tjenesten alene, verken oppover eller nedover.

Det er ingen tvil om at barnevernledere står i skvis. Men de må stå sammen med sine ansatte. Jeg hadde det mye bedre som leder når jeg valgte å plassere lojaliteten min primært på tjenester og folk, enn på de overordnede. Den dagen man slutter å si ifra oppover, får man det vanskelig.

Det er viktig, både for barneverntjenesten, de ansatte og barna og familiene som trenger hjelp.

Hilsen Mimmi Kvisvik,
forbundsleder Fellesorganisasjonen (FO)