Foreslår felles lov for helse- og sosialfaglig personell

Hovedarkitekten bak dagens helsepersonellov vil utvide loven for å autorisere barnevernspedagoger og sosionomer. Det skriver hun i en fersk rapport.

I seksti år har FO jobbet for autorisasjon av barnevernspedagoger og sosionomer. Et av argrumentene mot forslaget har vært usikkerhet rundt lovverket. Derfor ba forbundet om en juridisk vurdering fra Bente Ohnstad, hovedarkitekten bak dagens helsepersonellov. 9. juni lanserte Ohnstad utredningen sin i form av rapporten Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer.

– Autorisasjon ble innført for å dokumentere kompetansen til de ansatte, sikre pasienter og brukere, og gjøre samarbeidet lettere mellom forskjellige hjelpetjenester. Jeg finner ingen tungtveiende argumenter mot at også sosialfaglig personell autoriseres, sa Ohnstad under arrangementet.

SE LANSERINGEN: Hvordan innføre autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer

Ohnstad foreslår at dagens helsepersonellov utvides til en felles lov om helse- og sosialfaglig personell. § 48 nevner hvilke profesjoner som har krav til autorisasjon i Norge. Denne vil hun supplere med en liste over sosialfaglige profesjoner.

– Når profesjonene følger det samme lovverket, gjør det samarbeid enklere, sier hun.

Likt regelverk og like plikter er også argumentet fra Martine Kihle Dalsrud. Hun er fagansvarlig i organisasjonen Barn av Rusmisbrukere og mener at det bør stilles like krav til dem som skal hjelpe andre.

– Som pårørende har jeg møtt flere hjelpere enn jeg kan telle, men jeg vil kalle megselv heldig. De fleste har vært barnevernspedagoger eller sosionomer, men noen får ikke den hjelpen de trenger, sier hun.

– Sykepleiere og vernepleiere har for eksempel en plikt til å følge opp barn som pårørende, men den samme plikten har ikke barnevernspedagoger og sosionomer i dag. Likevel blir de ofte satt til å gjøre den jobben, sier Dalsrud.

Hun mener at et likt regelverk kan gjøre at flere får den hjelpen de trenger.

– Det er ingen grunn til differanseringen

Hanne Glemmestad leder profesjonsrådet for sosionomene i FO. Hun mener at det er rart at det skilles mellom ulike pasient- og brukergrupper ved at noen har bedre rettsvern i møte med hjelpeapparatet enn andre.

LES OGSÅ: Slik jobber FO med autorisasjon av barnevernspedagoger og sosionomer

– Det viktigste er å bedre sikkerheten for sårbare brukergrupper som er i vanskelige livssituasjoner. En autorisasjon forplikter yrkesgruppene til å holde seg faglig oppdatert så de har nødvendige kvalifikasjoner, sier Hanne Glemmestad til Sykepleien.

– Det er pussig, siden de jobber side ved side med helsepersonell, både i en rusinstitusjon og ellers i helse- og omsorgstjenesten. Den ene gruppen har autorisasjon, den andre ikke. Det er ingen grunn til differanseringen, sier Glemmestad.

Hun får støtte fra Ole Henrik Kråkenes, profesjonsrådsleder for barnevernspedagogene.

– Alle skal du være trygg på at de ansatte som hjelper deg når du trenger det har den nødvendige fagkompetansen og utøver faget på en etisk forsvarlig måte. Dette er en historisk kamp for FO, sier han.

LES HISTORIEN: Autorisasjon: Et historisk tilbakeblikk

– Egentlig handler autorisasjonskampen om tre ting; sterkere rettsvern for brukerne av velferdstjenestene, kvalitetssikring av den faglige kompetansen og økt tillit til dem som jobber i velferdsstaten, sier Kråkenes.

Dersom barnevernspedagoger og sosionomer autoriseres, står de også i fare for å miste denne dersom de opptrer uetisk på jobb. Denne muligheten finnes ikke i dag.

Mari Holth er seniorrådgiver i Statens helsetilsyn. Helsetilsynet har tidligere uttalt at det er gode grunner for å autorisere ansatte. Hun sier at maktubalansen mellom pasienter, brukere og de ansatte i tjenestene gjør at det trengs sikringsbestemmelser.

– Når det offentlige har gitt noen tillit, gjennom autorisasjon, kan de også ta den tilbake, sier hun.

Helsetilsynet er samtidig opptatt av at autorisasjon er et av flere vikremidler for å sikre rettssikkerhet og kvalitet. I 2008 skrev Helsetilsynet brev til Helse- og omsorgsdepartementet og ba om «at det tas de nødvendige skritt for å etablere en autorisasjonsordning for disse gruppene«.

– Kollegaene mine trodde at jeg er autorisert

Sosialarbeidere som jobber i miljø hvor store deler av de ansatte er autorisert, forteller at kollegaer ikke er klar over skillet. En av dem er sykehussosionom Siri Nordahl Tveitan. Hun sitter i FOs faggruppe for somatiske sykehus.

– Når jeg tar på meg den hvite frakken om morgenen, føler jeg at jeg låner litt av tilliten til helsevesenet. Etter ti år som sykehussosionom forteller kollegaene mine at de trodde at jeg var autorisert. Jeg gleder meg til å få tilliten som autorisert sosionom, sier Tveitan.

Selv om sosionom er en beskyttet tittel i Norge, forteller Tveitan at det er vanskelig å kvalitetssikre hvem som bruker profesjonstittelen.

– Jeg har andre i arbeidsmiljøet uten utdanning som kaller seg sosionomer, uten at noen slår ned på det. Vi ville aldri akseptert om noen kalte seg lege, uten å være det, eller sykepleier, uten å være det. En autorisasjon blir også et kvalitetsstempel på utdanningen, sier hun.

Hun mener likevel ikke at status er det viktigste argumentet for autorisasjon.

– Status og anerkjennelse er ikke grunnen til at folk blir sosionomer, da hadde vi valgt noe annet. Det kommer av et oppriktig ønske om å hjelpe andre. Det viktigste argumentet er sikkerheten til brukere og pasienter, sier Tveitan.

FO-Studentenes leder, Sigrid Lundervold Nesheim, er enig, men tror også autorisasjon kan virke rekrutterende i tillegg.

– I dag snakker vi nedlatende om yrket vårt og bruker ord som «sosionomisering». Med en autorisasjonsordning kan det godt tenkes at det blir mer attraktivt å studere sosialt arbeid, sier hun.

– Selv om den viktigste grunnen til at vi trenger autorisasjon, er at det gir sårbare grupper bedre sikkerhet. Derfor er denne rapporten så utrolig viktig. Kudos til Ohnstad som har laget den, legger hun til.