FO mener regjeringen glemmer personer med utviklingshemning

– Vi ser nok et statsbudsjett som ikke tar personer med utviklingshemning på alvor, sier forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO) Mimmi Kvisvik.

Forbundslederen i FO er opprørt over regjeringens manglende satsing for mennesker med utviklingshemning.

– De siste årene har vi sett stadig flere og mer alvorlige saker der manglende kunnskap, svikt i rutiner og stramme rammer skaper alvorlige hendelser. Dagens helsetjenester møter ikke behovene til personer med utviklingshemning og regjeringen forsøk på å få bukt med utfordringen avslører deres uvitenhet, sier Kvisvik.

– ABC-modellen er ikke god nok

Hun forteller at personer med utviklingshemning har sterkt begrenset frihet til å styre egen hverdag og til ha en aktiv og meningsfull fritid. Dagens tjenester har et institusjonslignende preg og baserer seg i stor grad på å «gjøre for» heller enn å legge til rette for opplæring og veiledning til å «leve livet sitt».

Personer med utviklingshemning kan ha behov for støtteordninger og oppfølging i ulikt omfang. Det krever at kommunene har helse- og omsorgstjenester med høy kompetanse.

Forbundsleder i FO Mimmi Kvisvik i vandrehallen da statsbudsjettet ble lagt fram mandag denne uken.

Regjeringens svar på dette er Helsedirektoratets oppdrag med utarbeidelse av Mitt livs ABC etter modell fra Demensomsorgens ABC.

– Dette er et hån mot behovet for kompetanset og det reelle behovet for satsing som tjenestene har, slik at de kan sikre tilstrekkelig forsvarlig og likeverdige tjenester, sier Kvisvik.

Hun legger til at mangelen på kunnskap gjelder alle livsområder og grunnleggende kompetanse om utviklingshemning, somatiske lidelser, psykisk helse og rus.

LES OGSÅ: I disse kommunene har antall personer med utviklingshemning doblet seg de siste seks årene

– Fortjener minst like god hjelp

Kvisvik forteller at kvaliteten på tjenestene som personer med utviklingshemning mottar i større grad enn andre har gjennomgående dårligere kvalitet og i stor grad gitt fra ansatte uten utdanning.

– Hvorfor leverer vi et dårligere hjelpetilbud til en av våre mest utsatte grupper? Det henger ikke på greip, og alle mennesker fortjener minst like god hjelp uavhengig av funksjonshemning eller andre diagnoser, sier Kvisvik.

Hun og FO mener det må innføres en kompetansenorm i tjenester til personer med utviklingshemning. Minst 70 prosent av ansatte må ha relevant helse- og sosialfaglig utdanning, hvorav vernepleiere skal være ledende.

– Tvang skal ikke kunne utføres av ansatte uten formell kompetanse. Nødvendige endringer i tjenester til personer med utviklingshemning forutsetter slik kompetanse, sier FO-lederen.

Det betyr at det må bli flere stillinger med krav til kompetanse på høgskolenivå og at utdanningskapasiteten ved vernepleierutdanningen må økes.

Kommunene har en lovpålagt oppgave med å tilby forsvarlige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Oppgaven kan ikke løses uten at man satser sterkt på vernepleiefaglig og sosialfaglig kompetanse.

LES OGSÅ: Dette er FOs forslag til en opptrappingsplan for mennesker med utviklingshemning

Sosionomer og vernepleiere sitter med nøkkelkompetanse

Stortinget vedtok kommuners plikt til å knytte til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster fra og med 1. januar 2018.

Stortinget vedtok en plikt for kommunene til å knytte til seg ergoterapeut og psykolog fra og med 1. januar 2020. Under stortingsbehandlingen var det flere, deriblant FO, som uttrykte bekymring for regjeringens ensidige fokus på helsefaglig kompetanse.

– Sosionomer og vernepleiere må inn på listen over lovpålagte profesjoner i helse- og omsorgstjenesteloven, sier forbundslederen.