Dette mener FO om statsbudsjettet

– FO prioriterer rimelige krav som betyr mye for dem det gjelder, sier forbundsleder Kvisvik.

Torsdag 6. oktober la Regjeringen Støre frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Den siste tiden har sentrale politikere justert ned forventningene. Stramme tider, stramt budsjett.

FO forstår for at det ikke blir satt i gang store prosjekteter det neste året. Derfor har kravene fra forbundet handlet om å ivareta behovene til dem som har minst.

– Kriser rammer alltid hardest dem som hadde det vanskeligst fra før. Derfor prioriterer vi rimelige krav som betyr mye for dem det gjelder. Nå gjelder dette spesielt personer utenfor arbeidslivet, barn og unge i sårbare livssituasjoner og personer med utviklingshemming, sier FOs forbundsleder Mimmi Kvisvik.

Hun reagerer også på at Norge for første gang på lenge ikke bevilger 1 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til humanitær bistand.

LES SAKEN: Her er FO-lederens tre krav til statsbudsjettet: – Vi står ved et veiskille

Forbundslederen mener at budsjettforslaget har en tydelig sosial profil, hvor de med store formuer, og næringer med mye utbytte, må bidra mer for at vi skal klare opprettholde dagens velferdsnivå.

– Vi er enige i at de med sterkest rygg skal bære mest, sier hun.

Kvisvik er likevel skuffet over at det mangler strakstiltak.

– Hva med dem som har båret for mye, for lenge, og ligger nede med brukket rygg. Hvordan blir de ivaretatt i dette budsjettet, spør hun.

LES MER: Et budsjett med sosial profil, men for få strakstiltak
LES OGSÅ: Kvisvik frykter konsekvensene av statsbudsjettet: – Vi risikerer et større, farligere utenforskap
DIN LOMMEBOK: Slik påvirker statsbudsjettet deg som FO-medlem

Arbeid og inkludering

Etter flere år med rekordmange utenfor arbeidslivet, er arbeidsledigheten nå den laveste på 14 år. Derfor foreslår regjeringen å gi om lag 360 millioner mindre til arbeidsrettede tiltak. Regjeringen styrker heller tiltakene for 100 000 unge under 30 år uten arbeid og utdanning ved å bevilge 175 millioner til en egen ungdomsgaranti. Totalt gir regjeringen 900 millioner til barn og unge.

– Jeg syns det høres helt fantastisk ut. Når unge først faller utenfor arbeidslivet, er det veldig viktig at vi er på ballen tidlig, sier Nav-tillitsvalgt Anette Wagle til Fontene.

– Det er spesielt viktig å være tett på de unge, og ha tid til å følge dem skikkelig opp. Har du som veileder for mange brukere i en portefølje, er det vanskelig å få nok tid og kvalitet på arbeidet, legger hun til.

Ungdomsgarantien innebærer at unge under 30 år, med behov for arbeidsrettet bistand, får en fast kontaktperson som skal bidra til å koordinere bistanden fra ulike aktører og hjelpeinstanser. Regjeringen foreslår også et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre. De skal få tett oppfølging og mulighet til å jobbe med trygdejustert lønn.

Wagle får støtte fra Hanne Glemmestad, FOs profesjonsrådleder for sosionomer. Hun er fornøyd med at regjeringen bevilger penger til å styrke innsatsen for de under 30 år. Men er bekymret for om Nav har nok folk med riktig kompetanse til å gjøre jobben. Hun understreker behovet for flere sosialarbeidere på Nav-kontorene.

– Tett og individuell oppfølging krever at de ansatte har sosialfaglig kompetanse. Det er også en forutsetning for at tillitsreformen skal fungere godt, sier Glemmestad.

– Derfor krever FO en kartlegging av kompetansen og tilgjengeligheten i Nav i løpet av 2023, sier hun.

I tillegg til bevilgningen til ungdomsgarantien har regjeringen bevilget 690 millioner til dekning av merkostnader som følge av endringer i reglene for AAP som ble iverksatt 1. juli 2022, 10 millioner til tettere oppfølging av deltagere i varig tilrettelagt arbeid og 20 millioner til individuell jobbstøtte for personer med psykiske lidelser eller rusproblemer.

Ungdomsgarantien utgjør om lag kr. 240 millioner i statsbudsjettet. Den samlede bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak redusert.

– Det gjenstår å se om den samlede innsatsen for unge med behov for tidlig innsats og tett oppfølging, er tilstrekkelig, sier Glemmestad.

Store kutt i barnevernet

I Hurdalsplattformen lover regjeringen en kvalitetsreform i barnevernet. De skriver også at regjeringen ønsker en utfasing av kommersielle aktører i institusjonsbarnevernet. Ole Henrik Kråkenes leder FOs profesjonsråd for barnevernspedagoger. Han mener at regjeringen svikter i statsbudsjettet.

– Vi forventet nok tydelige grep i statsbudsjettet. Spesielt etter to år med pandemi og konsekvensene krisen fikk for barn og unge. I stedet for fikk vi store kutt i barnevernsbudsjettet, sier han.

Statsbudsjettet legger opp til en satsning på ledelse. Utover dette tror ikke profesjonsrådslederen at budsjettet bidrar til en kvalitetsreform.

– Barnevernet trenger mer midler. Vi ser at mange sliter allerede i dag, sier han.

I september lanserte Bufdir en rapport som viser at en av tre barnevernsansatte slutter på grunn av høyt arbeidspress, psykiske belastninger og lav lønn. Kråkenes mener at politikerne må ta ansvar i statsbudsjettet.

– Det kreves politisk styring og prioritering for å styrke barnevernet. Både kommuner og staten må ha forståelse for kompleksiteten i arbeidet og sørge for at de ansatte kan gjøre jobben, sier Kråkenes.

LES MER I FONTENE: Fire av ti ansatte leter etter ny jobb: – Det er alvorlig
LES MER I NRK: Statsbudsjettet: Kraftig kutt i barnevernet

Det kuttes nesten 200 millioner i institusjonsbarnevernet etter omleggingen til svært høye egenandeler ved årsskiftet. FO mener midlene heller burde gått til omstillingen av institusjonsbarnevernet og å fase ut private kommersielle aktører. Ideelle og offentlige institusjoner koster som regel mer å grunn av generelt høyere bemanning og lønns- og pensjonskostnader.

Kråkenes mener også at regjeringen burde investere mer i kompetansen til de ansatte.

– Fra og med 2031stilles det krav om utdanning på masternivå for å jobbe i barnevernet. Likevel virker det som om ikke regjeringen har en kompetanseplan for staten og kommunene. Tilskuddsordningen til kommunene er ikke gode nok, sier han.

LES OGSÅ: Millionkutt i barnevernet får tillitsvalgt til å reagere: – Et svik fra venstresiden

Barnevernsreformen gir kommunene mer faglig og økonomisk ansvar for egen barneverntjeneste. For å nå målet med barnevernsreformen kreves det også mer forebyggende innsats for å hjelpe barn tidlig.

– Kommunene ble lovet nok penger, men heller ikke her satser regjeringen. Dessverre ser vi at dårlig kommuneøkonomi gjør at flere nå må velge mellom tidlig innsats og styrking av barnevernet, sier Kråkenes.

Fordi færre kommuner kjøper plasser i institusjonsbarnevernet på grunn av høye egenandeler, kuttes den planlagte opptrappingen i kompensasjon til kommunene. Kråkenes mener at midlene burde brukes til å realisere målene i barnevernsreformen.

– Forebyggende arbeid er viktig, men vi kan ikke hente ut gevinsten før vi ser effektene. I en periode må vi bruke penger både på tidlig innsats og tradisjonelt barnevern. Ellers risikerer vi at barn som trenger hjelp, ikke får den hjelpen de trenger, understreker han.

Tiltak for rusavhengige og psykisk helse

Regjeringen har varslet en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. De sier også at den skal bidra til å redusere de negative konsekvensene av rusmiddelbruk, både for enkeltpersoner og for samfunnet. De har også et mål om å redusere bruken av narkotika, blant annet gjennom et nasjonalt program for forebyggende arbeid blant barn og unge.

Regjeringen foreslår å gi 150 millioner ekstra til psykisk helse- og rusarbeid, til helsestasjonene og skolehelsetjenesten. I tillegg gir regjeringen 150 millioner i øremerkede midler til døgnbehandling i psykisk helsevern. Dette kom etter at FO ba regjeringen om et hastemøte etter avsløringen om «Barna ingen klarer å hjelpe».

– Dette er en positiv og viktig innsats rettet mot rus og psykiskhelsefeltet, sier FO-nestleder Marianne Solberg.

LES MER: Krevde hastemøte og fikk statsrådene i tale

Regjeringen har foreslått 900 millioner til et ungdomsløft. Dette skal blant annet føre til at flere gjennomfører videregående skole og økt kapasitet i skolehelsetjenesten, psykisk helsevern og rusforbyggende tiltak. En del går også til lavterskeltilbud i kommunene.

– Satsingen på et ungdomsløft er en viktig prioritering, særlig med tanke på å forebygge langsiktige konsekvenser av koronapandemien, sier Solberg.

– Her er det også viktig med psykososialt arbeid med skolemiljøet. I dag jobber det om lag 3 000 miljøterapeuter med sosialfaglig utdanningsbakgrunn i skolen. De bidrar til et mer inkluderende skolemiljø og til at barn med ekstra behov får oppfølging de trenger, legger hun til.

I dag er stilles det ikke krav til miljøterapeuter i skolen, men i fjor ble det samlet inn 10 000 underskrifter for å lovfeste miljøterapeutene.

– Uten nok miljøterapeuter er det store forskjeller i hvordan elevene følges opp. Om kommunene må kutte i trange kommunebudsjetter er det ofte disse stillingene som forsvinner, sier FO-nestlederen.

– Vi er positive til at Hurdalsplattformen er tydelig på å styrke laget rundt eleven og tverrfaglig innsats, men er skuffet over at pengene ikke følger med i budsjettet, sier Solberg.

Hun understreker at flere yrkesgrupper i skolen også frigir tid som lærerne kan bruke på undervisning, men at det foreløpig ikke finnes en offentlig oversikt over hvor og hvordan miljøterapeutene jobber.

– Vi foreslår at regjeringen kartlegger den sosialfaglige kompetansen og effektene av å ha nok barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i skolen. Dette er et billig strakstiltak som gir oss mer kunnskap om hvordan dette fungerer i dag, sier hun.

Tjenester til personer med utviklingshemmede

Vernepleiere er den eneste yrkesgruppen som er spesielt utdannet for å bistå personer med utviklingshemming. Likevel avdekket en rapport fra FO alvorlig vernepleiermangel i 2020. Marit Selfors Isaksen leder FOs profesjonsråd for vernepleiere. Hun er bekymret for kompetansekrisen i mange norske kommuner.

– Kun én av ti ansatte i tjenester til utviklingshemmede er utdannede vernepleiere. Under pandemien ble 2 500 utviklingshemmede ilagt ulovlig besøksforbud, fordi flere kommuner mangler kunnskap om deres rettigheter. Nå som CRPD skal inn i norsk lov, må regjeringen ta vernepleiermangelen på alvor, sier Isaksen.

Både Helsetilsynet, LDO og NAKU har pekt på hvordan kompetansemangel får alvorlige konsekvenser, svekker rettssikkerheten og bidrar til brudd på FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

– Studiekapasiteten må økes med 10 prosent årlig de neste årene. For 2023 betyr det øremerkede midler til 110 nye studieplasser. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke gir tydelige signaler om å øke utdanningskapasiteten for vernepleiere til neste år, sier profesjonsrådslederen.

I 2020 ble det bevilget penger til 4 000 nye studieplasser, som følge av den høye arbeidsledigheten. Det ble opprettet 100 nye plasser på vernepleierstudiet, noe som var en 10 prosent økning det året. Disse studieplassene fases ut, med noen få unntak.

– Nå som det er rekordhøy etterspørsel etter vernepleiere, risikerer vi å utdanne færre vernepleiere enn året før. Det kan vi ikke akseptere. Vi kommer til å kjempe for disse, og flere plasser, når vi deltar i høringene på Stortinget, sier Isaksen.

For ressurskrevende tjenester foreslår regjeringen en videreføring av innslagspunktet for toppfinansiering. Dette punktet har økt hvert år siden 2013. FO mener at det er positivt at kommunene ikke må betale enda mer, men ønsker at staten tar en større andel av kostnadene.

– Vi risikerer at omfanget og kvaliteten i tjenestene blir dårligere, uten nødvendig kompetanse og faglig forsvarlighet. Skal vi sørge for en verdig alderdom for personer med utviklingshemmede kan ikke den statlige delfinansieringen forsvinne når brukerne blir 67 år gamle. Man trenger ikke mindre hjelp bare fordi man blir eldre, som regel er det motsatt, legger hun til.

Det settes av nærmere kr. 1,9 milliarder til varig tilrettelagte arbeidsplasser. Totalt skal dette dekke anslagsvis 12 300 VTA-plasser. Fordi økningen er mindre enn prisveksten i samfunnet, er det i realiteten et kutt på nærmere 16 millioner kroner.

Autorisasjon

I 60 år har barnevernspedagoger og sosionomer kjempet for autorisasjon. I 2022 publiserte FO en rapport om hvordan dette kan gjennomføres i praksis.

– Dette er et viktig område for FO. I budsjettet varsler regjeringen en gjennomgang av autorisasjonsordningen, og at de vil vurdere hvilke grupper som skal omfattes. Her får FO og den ferske rapporten en viktig funksjon, sier Kvisvik, som påpeker at dette er en sak forbundet kommer til å løfte på dagsorden i tiden fremover.

LES ALT OM BUDSJETTET: Statsbudsjettet 2023 fra A til Å

Er du barnevernspedagog, sosionom, vernepleier eller velferdsviter og enda ikke medlem i FO?

Bli medlem i FO