Dette betyr den nye pensjonsavtalen for deg

– Den nye pensjonsavtalen vil ivareta både yngre og eldre medlemmer bedre enn den som lå til grunn, sier FO-leder Mimmi Kvisvik. Men hva vil den ha å si for deg som FO-medlem?

Illustrasjonsfoto: sparegris
Den nye avtalen er god for FOs medlemmer først og fremst fordi den gamle ordningen ikke var god for våre yngste medlemmer. Foto: Gettyimages.

3. mars ble partene enige om ny offentlig tjenestepensjon. Avtalen forutsetter at medlemmene sier ja til avtalen og den vil da tre i kraft fra år 2020.

Vi har samlet noen av de viktigste spørsmålene om hva avtalen innebærer, slik at du som FO-medlem skal ha bedre grunnlag for å forstå hva dette vil ha å si for deg.

Hvorfor kunne vi ikke bare fortsatt med den gamle avtalen?

På grunn av levealdersjustering av pensjonene, som Stortinget vedtok i 2005, gir dagens pensjonsmodell (den gamle avatalen) stadig dårligere pensjon for hvert nytt årskull. I tillegg kan man i dag ikke opptjene høyere tjenestepensjon ved å stå i jobb lenger enn 30 år. For FO har det vært viktig å finne en løsning som gir offentlige ansatte bedre uttelling av å stå lenger i arbeid. Samtidig måtte vi ta hensyn til de som av ulike årsaker går av tidlig. Den nye avtalen ivaretar dette.

– Den nye pensjonsavtalen vil bedre ivareta både yngre og eldre medlemmer bedre enn det som lå til grunn, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik i FO. Foto: FO.

Hvem gjelder den nye avtalen for?

Avtalen gjelder for alle FO-medlemmer født i 1963 og senere, og som i dag har offentlig tjenestepensjon. I FO gjelder dette medlemmer i kommunal sektor, staten, helseforetakene og enkelte ideelle virksomheter. Til sammen gjelder den for 800.000 ansatte i offentlig sektor.

Hva er hovedtrekkene i den nye avtalen?

For LO og FO har det vært viktig å sørge for en bedre pensjonsordning for de yngste arbeidstakerne og sikre de som av ulike grunner må slutte tidlig. Det har vi oppnådd med denne avtalen.

Med ny pensjonsavtale har vi sikret at de yngste arbeidstakerne oppnår 66 prosent av sin lønn i pensjon langt tidligere enn med dagens ordning. Avtalen legger opp til en godt tilpasset AFP, samtidig som det vil lønne seg å jobbe lenger. I tillegg vil det blir lettere å bytte jobb mellom privat og offentlig sektor. Avtalen sørger for kjønnsnøytrale og livsvarige pensjoner der alle offentlig ansatte er sikret tjenestepensjon.

Hva er forskjellen på en påslagsordning og en bruttoordning?

Den nye tjenestepensjonsordningen er en påslagsmodell. Målet er å demme opp for de uheldige konsekvensene av levealdersjusteringen. Med den nye ordningen vil alt arbeid telle, og det er ikke lenger noe tak på hvor mye du kan få i pensjon. Du får altså opptjening enten du har jobbet i 3 eller 35 år.

Bruttoordningen – som gjelder i dag – garanterer en pensjon på 66% av din sluttlønn, forutsatt at du har minst 30 års opptjeningstid og er 67 år. Med denne ordningen var det mange som ikke fikk pensjon fra tjenestepensjonsordningen i det hele tatt, fordi folketrygden dekket opp hele eller deler av den samlede pensjonen på 66 prosent.

Med den nye ordningen vil altså alt arbeid telle og det du har opptjent av tjenestepensjon vil komme på toppen av pensjon fra folketrygden.

Vil avtalen ha samme konsekvenser for alle?

Nei, avtalene får ulike konsekvenser avhengig av når du er født. For å gi en mer detaljert oversikt;

Er du født til og med 1958 får du 66 prosent av lønnen i pensjon – forutsatt at du har jobbet minst 30 år i full stilling – når du går av ved 67 år.
Er du født fra og med 1959 til og med 1962 vil du få en forholdsmessig del av garantien på 66 prosent. Dette betyr at tjenestepensjonen til en viss grad blir redusert ved at den blir levealdersjustert (redusert for å vare lenger). For å få 66 prosent i samlet pensjon må du altså jobbe litt lenger enn 67 år.
Er du født fra og med 1963 til og med 1970 er du omfattet av en overgangsordning hvor den gamle AFP-ordningen fases ut. Ønsker du å gå av før 67 år vil du få et tidligpensjonstillegg som trappes ned for hvert årskull.
Er du født etter 1970 vil du få en oppsatt pensjonsrett basert på opptjening i gammel ordning. Fra 1.1.2020 begynner opptjening i ny påslagsordning. Med denne ordningen vil alt arbeid telle, og hva du får i pensjon avhenger av hvor mange år du er i jobb. Jobber du til du er 70+ kan du få 75-80 prosent i pensjon.

Med den gamle ordningen ville mange unge kunne komme helt ned i 50 prosent av lønnen og lavere i samlet pensjon. Dette var en av de viktigste grunnene til at man forhandlet om en ny avtale. Den gamle avtalen var for dårlig for de yngste og gav ikke rom for å kompensere for effekten av levealdersjusteringen av folketrygden ved å stå lenger i arbeid.

Hvor lenge må jeg jobbe for å få 66% i pensjon?

Dette kommer – som skissert ovenfor – an på når du er født. Jo yngre du er, jo lenger må du jobbe for å få pensjon opp mot 66% av lønnen din. Dette skyldes levealdersjusteringen som Stortinget har vedtatt.

Den nye avtalen vil likevel demme opp for noen av de uheldige konsekvensene for de yngste. For eksempel: For en som er født i 1993 og startet i jobb som 27-åring, vil den nye avtalen bety at vedkommende kan gå av med 66 prosent av lønna i pensjon som 70-åring fremfor å måtte jobbe til 73 for å få samme pensjon.

Kan jeg fortsatt gå av med AFP?

Alle født i 1962 eller tidligere beholder gammel AFP, som er en førtidspensjonsordning for aldersgruppene 62-67 år. De som går av ved 67 år eller senere får ingen verdi av gammel AFP.

Alle født fra og med 1963 får ny AFP dersom de er kvalifisert for dette. Denne vil gi et livsvarig tillegg til tjenestepensjonen. Det betyr at man ikke kan gå av med gammel AFP, men at man til gjengjeld får en AFP som gir verdi også etter 67 år. Den nye AFP-ordningen kan også kombineres med arbeidsinntekt, slik det er i privat sektor.

I tillegg inneholder avtalen noe som kalles «betinget tjenestepensjon», som skal sikre at arbeidstakere som ikke kvalifiserer til ordinær AFP muligheten til å gå av tidligere. Dette var viktig for FO for å gå med på avtalen.

Hvorfor er den nye avtalen god for FOs medlemmer?

Først og fremst fordi den gamle ordningen ikke sikret de yngste arbeidstakerne en pensjon å leve av og med.

Vi har ogsåt forhandlet oss frem til en avtale som sikrer gode ordninger for de som av ulike grunner har behov for å gå av før fylte 67 år.

Hva blir konsekvensen dersom medlemmene sier nei til avtalen?

Dersom et flertall sier nei til avtalen vil dagens pensjonsordning gjelde. Vi kan ikke forhandle på nytt. Å beholde seg til den gamle avtalen innebærer svært uheldige konsekvenser, særlig for våre yngre medlemmer.

Når iverksettes ny avtale?

Avtalen iverksettes fra 2020, under forutsetning av at både LO, UNIO, YS og Akademikerne aksepterer avtalen. Frist for å akseptere avtalen er 1.7.2018.

LES MER: Sosionom Marie (22) risikerer å tape 90.000 kroner sammenlignet med kollega Tone (70)