Tariffpolitisk uttalelse

– FOs tariffpolitikk har mål om et trygt arbeidsliv og en solidarisk og rettferdig fordeling. Vi vil sikre likelønn gjennom verdsetting av kvinnedominerte yrker, uttelling for utdanning og lik lønn for likeverdig kompetanse, heter det i kongressens tariffpolitiske uttalelse.

Uttalelse vedtatt på FOs 6. kongress mars 2015

Tariffpolitisk uttalelse

FOs tariffpolitikk har mål om et trygt arbeidsliv og en solidarisk og rettferdig fordeling. Vi vil sikre likelønn gjennom verdsetting av kvinnedominerte yrker, uttelling for utdanning og lik lønn for likeverdig kompetanse.

FO krever trygge rammer og rettigheter for alle våre medlemmer uansett hvilket tariffområde de jobber innenfor.

Aldring av befolkningen utfordrer oss på ressurser og effektivitet i offentlig sektor. Klimaendringer vil kreve omlegging av produksjon, levesett og forbruk. Det blir viktigere enn noen gang å skape arbeidsplasser og trygge arbeidsforhold samt øke organisasjonsgraden blant arbeidstakere. Å motvirke ulikhet, ivareta velferdsstaten og mobilisere mot markedsliberalismen som truer med å rasere gode ordninger vi har brukt år på å bygge opp.

FO vil forsvare og videreutvikle velferdsstaten. Vi vil jobbe for å opprettholde fagbevegelsen som en sterk og nødvendig kraft i samfunnet. Et velfungerende trepartssamarbeid er en forutsetning for vekst og omstilling i Norge. Et kollektivt avtalesystem med sterk sentral lønnsdannelse er viktig for å oppnå dette. FO vil kjempe mot uthuling og svekkelse av arbeidsmiljøloven. Den er et avgjørende virkemiddel for å opprettholde en rimelig balanse i styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere har avgjørende kompetanse for å sikre velferdsstatens tjenester. Denne kompetansen må verdsettes gjennom gode og rettferdige lønns- og arbeidsvilkår. Velferdsstatens tjenester er et offentlig ansvar.

Likelønn

Utviklingen av likelønn går for sakte. Fra 2012 til 2013 gikk utviklingen faktisk tilbake. Arbeidslivets parter og myndighetene må ta grep for å sikre at tempoet i utviklingen øker betraktelig. Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Det må bli slutt på at manglende verdsetting av kvinnedominerte områder, særlig i helse- og sosialsektoren, fører til en vedvarende ulikelønn i Norge.

Kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid og arbeid av lik verdi. Ulik lønn mellom langtidsutdannede i privat og offentlig sektor, mellom kvinnedominerte og mannsdominerte områder, må bekjempes. Hensynet til likelønn skal være sentralt i alle deler av lønnsdannelsen, også lokalt. Frontfagsmodellen skal ikke være til hinder for å gi kvinnedominerte grupper i offentlig sektor et likelønnsløft, men dette forutsetter økte rammer til sektoren.

Kompetanse, ansvar og normalarbeidsdagen

FOs profesjoner har en nødvendig og verdifull kompetanse. FOs medlemmer er stolte av faget sitt og øker kompetansen på hele sin yrkeskarriere, både ved utøvelsen av yrket og gjennom videreutdanning.

Utdanning og kompetanse skal gi lønnsmessig uttelling. Det skal gis uttelling for utdanning på alle nivåer, realkompetanse og ansiennitet. Det skal gis lønnsmessig uttelling for ansvar og lederskap. Normalarbeidsdagen må bevares, og ubekvem arbeidstid må kompenseres.

Pensjon

Pensjon er en viktig del av de samlede lønns- og arbeidsvilkårene for FOs medlemmer. Pensjonsrettigheter skal ikke forringes gjennom omstilling eller privatisering. Opparbeidede rettigheter må vernes for den enkelte. For offentlig ansatte må tjenestepensjonen tilpasses for yngre årskull slik at de får mulighet til å oppnå pensjonsnivåer som gir ytelser til å leve av. Mange av FOs medlemmer blir uføre før pensjonsalder, og vi vil jobbe for at gode tidligpensjonsordninger videreføres og sikres.

Harmonisering av tariffavtaler

Størstedelen av medlemmene våre jobber i offentlig sektor. Vi ser at tjenester i økende grad blir overført til private aktører. Mange av disse medlemmene får dermed vesentlig endrede lønns- og arbeidsforhold. Ulike tariffavtaler med ulike betingelser medfører at private arbeidsgivere i økende grad bytter arbeidsgiverorganisasjon for å spare lønns- og pensjonskostnader. Dette fører til utrygghet og uforutsigbare lønns-, arbeids- og pensjonsforhold. Alle skal være sikret gode og forutsigbare vilkår innenfor samme bransje, også når politiske vedtak gjør at arbeidsplasser privatiseres.

Velferdstjenestene skal i hovedsak drives av det offentlige. Velferdstjenestene skal ikke drives av profitthensyn. Det skal være bransjevis harmonisering av tariffavtaler.