FOrskerportrett: Unge voksne sine opplevelser med krysskulturell oppvekst
Tina Bojovic, univsersitetslektor i sosialt arbeid ved universitetet i Stavanger, forsker på unge voksne sine erfaringer med krysskulturell oppvekst. Hvordan de opplever at dette krysspresset former deres identitet og tilhørighet, er noe av det hun skal snakke om på Forskerfrokosten 4. mars.
Hvem er du?
Jeg har en bachelorgrad i barnevern, en mastergrad i sosialt arbeid og sosialpedagogikk, og er nå i sluttfasen av en doktorgrad i samfunnsvitenskap. Samtidig jobber jeg som universitetslektor, der jeg primært underviser bachelor- og masterstudenter innen barnevern.
Hva forsker du på?
Jeg forsker på unge voksne sine erfaringer og opplevelser med å vokse opp med tilhørighet til flere kulturer, land, religioner og språk. Prosjektet mitt undersøker hvordan disse unge opplever og navigerer motstridende forventninger i hverdagen, og hvordan de forteller om og konstruerer sine identiteter.
Hva er det mest overraskende du har funnet ut?
Det mest overraskende har vært å se hvor komplekst krysspresset som unge med krysskulturell oppvekst opplever, faktisk er. Samfunnsdebatten og politiske dokumenter har ofte et ensidig fokus på negativ sosial kontroll som et problem knyttet til innvandrerfamilier og minoritetsmiljøer. Samtidig viser det seg at mange av disse unge også møter betydelig press fra venner, jevnaldrende og storsamfunnet, gjennom forventninger og sosiale normer. Det er nettopp denne dobbeltrollen av press som skaper en kompleks dynamikk, men som dessverre ofte blir oversett i offentlige diskusjoner.
Hva håper du forskningen din kan bidra til?
Jeg håper forskningen kan bidra til en bredere forståelse av hva krysspress innebærer for unge med krysskulturell bakgrunn, både i politiske sammenhenger og for de som arbeider med barn og unge. Politisk kan den hjelpe med å utvide perspektivet fra å se sosial kontroll som et «innvandrerproblem» til å anerkjenne at normer og forventninger fra storsamfunnet også spiller en rolle. Dette kan danne grunnlag for tiltak som både reduserer stigmatisering og bedre støtter unge i å navigere mellom ulike forventninger. For fagpersoner kan forskningen gi innsikt i hvordan krysspresset påvirker identitet og tilhørighet, slik at de kan møte de unges behov på en mer helhetlig og sensitiv måte.
Flere saker
Stem for en trygg oppvekst
En trygg oppvekst varer hele livet. Selv om færre barn vokser opp i fattigdom, får […]
Stem for et trygt arbeidsliv
Et trygt arbeidsliv er avgjørende for at velferdsstaten skal fungere. Når de som jobber i […]
Stem for en velferdsstat som trygger alle
Vi bygget den norske velferdsstaten for å gi trygghet til alle, uavhengig av bakgrunn og […]