(Leserinnlegg 050722, Østlandsposten) Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen for sosialarbeidere. Våre medlemmer jobber i bredden av helse- og velferdstjenester – mange innenfor psykisk helse eller barnevern – både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. En viktig del av faget sosialt arbeid handler om tidlig innsats, og om å forebygge helse- og sosiale problemer, for å forhindre sosial ulikhet, psykisk uhelse og utenforskap.

Den siste tiden er det skrevet mye om utfordringer i skolen, og om at lærerne trenger hjelp.

Hvor mange leserinnlegg, kronikker, artikler og oppslag må til for at vi skal forstå hva som må til?

Lærere er fortvilte og beskriver en helt annen hverdag enn de så for seg da de tok lærerutdanningen. Alle skal ha et trygt og godt læringsmiljø, som bidrar til motivasjon, trygghet og mestring. Dette spennet klarer ikke lærerne å dekke, det er for stort. Det fører til sykemeldinger, utbrenthet, dårlig samvittighet og lærerflukt.

Sosialarbeidere er fortvilte fordi så mange ledere lukker øynene for den kompetansen de innehar. De reduserer forskjeller, og hjelper mennesker i vanskelige livssituasjoner. De skaper verdier gjennom å bidra til mestring, forebygging eller endring av krevende livssituasjoner.

Foreldre er fortvilte fordi deres barn ikke blir sett, hørt, får riktig hjelp eller får for lite tid til læring på grunn av elever i klassen som strever og tar tid fra læreren.

Elever er fortvilte fordi de ikke blir møtt og får den støtten og hjelpen de trenger, eller fordi ingen ser hvordan de virkelig har det. Skoledagen og livet ellers henger sammen, og det kan være vanskelig for «Mona» å legge fra seg vanskelige opplevelser fra fritiden eller familien, når hun skal være på skolen.

Hjelpeapparatet fortviler fordi man kommer inn for sent, det blir dyrt for kommunen fordi problemene har blitt store, eller man ikke finner riktig tiltak.

Politikerne er fortvilte fordi enkelttiltak koster enorme summer fra kommunebudsjettet hvert år, men de er nødt til å gjøre noe.

Med andre ord, så fortviler alle.

Så hvorfor er det da så vanskelig å forstå at man må ha en større tverrfaglig innsats i skolene? Helst ned i barnehage. Da kan vi snakke om tidlig innsats og ekte forebygging. Å ansette miljøterapeuter er billig i forhold til kostnadene som kommer i ungdomstiden dersom man ikke forebygger godt. Det er et enkelt regnestykke, så hvorfor er det likevel så vanskelig? FO ønsker lovfesting av miljøterapeuter i skolen. Dette vil gi en forutsigbarhet, og en mulighet til å satse på barna på ekte. Virkeligheten i dag, er at miljøterapeuter alltid er i faresonen når det kommunale budsjettet skal kuttes.

I kommunene drøftes ofte hva man skal gjøre når vanskelige situasjoner oppstår. Det settes ned arbeidsgrupper som utarbeider rutiner ut fra risikovurderinger, og setter inn tiltak for å møte de ansatte på skolene som utsettes for vold og trusler på arbeidsplassen. Samtidig går det mange elever og føler at de ikke mestrer livet, skolen, familien, venner og det sosiale liv.

Det er gjort mye forskningsarbeid og satt inn mange ulike tiltak for å endre den negative trenden som ses i skolene. Likevel går tallene i feil retning. Samfunnet anno 2022 ser ganske annerledes ut enn samfunnet 2000. Dette må man ta høyde for i skolene på lik linje som man tar høyde for det i andre sammenhenger. FO mener det er viktig å kunne forstå betydningen av 24-timers eleven. Vi må bygge gode lag rundt eleven og klassen bestående av ulik kompetanse som komplementerer hverandre, ikke utfordrer hverandre. Dette er også i tråd med regjeringens ønske;

Regjeringen har som mål at flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel, og at de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Samtidig vil vi legge til rette for å fange opp de som trenger hjelp, og iverksette målrettede tiltak for den enkelte som er i en sårbar situasjon, før de kanskje utvikler lidelser (Departementene, 2017, 7)

Kunnskapsdepartementet har gjennomført undersøkelser som viser at både lærere og skoleeiere mener at andre yrkesgrupper kan og bør overta noen av lærernes pålagte oppgaver. Dette kan være å observere samspill, følge opp elever som har spesielle behov med sin relasjonskompetanse og kunnskap om følelsesregulering, arbeide med konflikter som oppstår mellom elever, ta de vanskelige samtalene med elever og foresatte, ansvar for enkeltelevers omsorg og medisinering, bruke kunnskapen om systemer og tjenesteapparatet rundt skolen for å komme tidlig i gang med samarbeid.

Skolen er viktig for utviklingen av barna. Elevene skal lære å få et godt selvbilde og en god selvoppfatning. De får viktig livskompetanse som skal brukes når de skal ta gode valg i fremtiden. Hvordan være sammen med andre, og hvilke sosiale koder som må læres. Skolen skal i tillegg gi muligheter for tilpasset opplæring. Men skolen kan også innebære tapsopplevelser, splittelse og ekskludering. Da kan miljøterapeuten komme inn med kunnskapen som er nødvendig.

Sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere og velferdsvitere har kompetanse som får fram ressurser hos enkeltmennesket. De bidrar også til å skape muligheter til det beste for den enkelte, pårørende og samfunnet som helhet. Sosialfaglig kompetanse i skolen er helt nødvendig, og en god støtte til pedagogisk kompetanse.

Det er ennå tid til å vise at man ønsker å gjøre det beste for våre barn, ansett miljøterapeuter fra høsten!

Monica H. Fjeld,

på vegne av FO Vestfold og Telemark,

arbeidsutvalget