Hjelp til etisk refleksjon i praksis

Som profesjonelle kan vi gjøre feil – men vi våge å snakke om, diskutere og reflektere over situasjoner som er etisk utfordrende i arbeidshverdagen. Her er noen nyttige refleksjoner til praktisk bruk.

Å lære av fortida

Tilhører situasjonen eller valget fortida, blir utfordringen å prøve å forstå hva det var som skjedde. Hva var det som skapte uroen hos meg selv, eller de negative reaksjonene hos andre? Var det noen som ikke ble tilstrekkelig hørt? Var det noe vi ikke så, som kunne gjort en forskjell for vurderingen? Konkluderte vi for raskt med hvilke hensyn som burde veie tyngst? Var det noen konsekvenser av beslutningene som vi ikke hadde tatt med i betraktningen? Eller var det måten vi fulgte opp valget på, som falt uheldig ut?

Som profesjonelle gjør vi feil. Beslutningsgrunnlaget kan vise seg å ha vært mangelfullt. Eller vi kan ha gått fram på en måte som vekket mistillit hos andre. Beslutninger og framgangsmåter kan noen ganger endres, andre ganger beklages, og alle feiltrinn kan det læres av. Men da må vi våge å snakke om, diskutere og reflektere over de situasjonene som er krevende.

Trygging av framtidige valg

Det beste er selvsagt å snakke om vanskelige situasjoner før et valg er foretatt. Jo bedre en situasjon er kartlagt, jo sikrere en er på at relevante verdier og hensyn er identifisert og ivaretatt, jo større er sjansen for at beslutninger som foretas, virkelig blir til hjelp for de som trenger det.

Sosialt arbeid er en moralsk praksis, fordi det har som formål å bedre menneskers levekår. De faglige utfordringene kan derfor aldri skilles fra de etiske. Sosialt arbeid forholder seg til ulike mennesker med ulike behov i ulike situasjoner. Prosedyrer og standardiserte tiltak må derfor kombineres med skjønnsutøvelse. Når kan det forsvares å gjøre et unntak fra regelen? Hvem sine ønsker skal veie tyngst i denne situasjonen? Hvilke tiltak vil være best egnet for denne brukeren? Etisk refleksjon skal bidra til å kvalitetssikre sosialt arbeid, slik at hjelp virkelig hjelper, og ikke oppleves krenkende.

Et viktig formål med etisk refleksjon er å motvirke at profesjonelle konkluderer og handler for raskt, før situasjonen er tilstrekkelig utforsket og de viktigste hensynene og interessene identifisert og vurdert. Gjennom etisk refleksjon prøver vi å se for oss mulige veier videre. Hva er det vi ønsker å oppnå? Hva er viktig for de andre involverte? Hva kan gå galt? Etisk refleksjon kan oppøves og integreres i oss, slik at vi alltid har med oss noen spørsmål som vi stiller og prøver å besvare i nye situasjoner som utfordrer oss.

Etisk refleksjon er et fellesskapsprosjekt

Siden vi som enkeltmennesker har begrenset med erfaring og synsvinkler, foregår etisk refleksjon best i fellesskap. I Yrkesetisk grunnlagsdokument (YGD) tas det til orde for at etiske utfordringer bør diskuteres både med brukere, kollegaer og samarbeidspartnere. Jo flere erfaringer og perspektiver vi får del i gjennom å reflektere sammen med andre, jo bedre rustet vil vi være når vi står i nye valgsituasjoner.

I det som følger har Yrkesetisk råd samlet noen spørsmål, problemstillinger og eksempelsituasjoner som vi håper kan bidra i arbeidet med å utvikle evnen til etisk refleksjon. Vi har tatt utgangspunkt i siste versjon av Yrkesetisk grunnlagsdokument og de temaene og problemområdene som omtales der. Dere vil også finne noen tips til hva det kan være viktig å ta med i betraktningen når dere vil diskutere og reflektere over konkrete situasjoner fra egen arbeidspraksis.

LES OGSÅ: Fire grunner til at yrkesetikk er viktig for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere