Fire grunner til at yrkesetikk er viktig for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere

Etisk refleksjon er viktig for faglige utvikling, spesielt for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere Her kan du lese om fire grunner til det.

1. Sosialarbeidere forvalter et mandat og ressurser på vegne av samfunnet:

Sosialt arbeid er ønsket av samfunnet som har lagt føringer for yrkesutøvelsen gjennom utdannelse og utforming av aktuelle arbeidsarenaer.
Sosialt arbeid er et felt med mange komplekse problemstillinger og stor grad av skjønnsutøvelse som skal utføres innenfor gitte organisatoriske og økonomiske rammer.
For at det skal være mulig for andre å vurdere om samfunnets ressurser blir forvaltet på en hensiktsmessig måte, må yrkesutøverne kunne begrunne beslutningene og prioriteringene sine.

2. Sosialarbeidere har makt:

I kraft av sin yrkesrolle har sosialarbeidere makt til å påvirke og endre andre menneskers livssituasjon. Denne makta skal brukes til det beste for brukere og samfunnet som helhet. Men hva er «det beste» – og for hvem? Et svar på dette spørsmålet krever etisk refleksjon.
Skal sosialarbeidere kunne utføre sitt oppdrag og bistå andre mennesker, er de avhengig av tillit. Det er derfor avgjørende med stadig refleksjon over hva som kan henholdsvis vekke og forebygge mistillit i møte med andre.

3. Sosialarbeidere har makt som kan misbrukes:

Profesjonell makt øker i takt med graden av avhengighet, underlegenhet og utsatthet hos den andre. Sosialarbeidere arbeider ofte med mennesker som i kraft av sin livssituasjon er ekstra utsatt for krenkelser og maktmisbruk. Yrkesutøverne må derfor ha et bevisst forhold til egen rolle og makt.
Sosialarbeidere kan fortolke og beskrive klienters atferd og livssituasjon på en måte som fører til intervensjoner som er uønsket av den andre. Når tiltak settes inn mot en annens vilje, er det avgjørende at dette kan gis en faglig og etisk forsvarlig begrunnelse.

4. Sosialt arbeid er basert på forpliktende verdier:

Verdier som ikke-diskriminering, sosial rettferdighet og solidaritet med de mest utsatte er sentrale i sosialt arbeid. Men hvilke konsekvenser har dette for praksis? Det må etisk refleksjon bidra til å besvare.
Skal de forpliktende verdiene få noen betydning i praksis, må sosialarbeidere kontinuerlig ha et reflektert og selvkritisk forhold til om egen praksis er i samsvar med verdigrunnlaget.
Skal de forpliktende verdiene få noen betydning i praksis, må sosialarbeidere også ha et kritisk blikk på de verdiene og rammene som til enhver tid er gjeldende i velferdsstaten og samfunnet. Er de i tråd med de forpliktende verdiene i sosialt arbeid, eller må det arbeides for en endring?

Les mer om sosialt arbeid og etiske refleksjon i Yrkesetisk grunnlagsdokument.