Årets lønnsoppgjør er startet

Tirsdag vedtok LOs representantskap føringene for årets lønnsoppgjør. FO spår tøffe forhandlinger og kjemper for økt kjøpekraft for alle medlemmer.

– Lønnsoppgjøret handler om at vi skal ha vår del av kaka! Vi jobber ikke for at arbeidsgiverne skal legge all verdiskapingen i madrassen heller, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik under åpningen av LOs representantskapsmøte før årets tariffoppgjør.

LES MER: – Vi skal ha vår del av kaka

Fra 2021 til 2022 økte lønningene i snitt med 4,1 prosent. Selv om dette er mer enn frontfagsrammen på 3,7 prosent, steg prisene med hele 5,8 prosent.

Nye tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at de aller fleste opplevde en merkbar nedgang i reallønn. Disse tallene danner grunnlaget for mellomoppgjøret i 2023.

LES MER: Høye priser gjorde «alle» til lønnstapere i 2022

Det førte til en alvorstynget stemning på representantskapsmøtet. Møtet som vedtar LOs tariffpolitiske uttalelse og danner grunnlaget for hvilke krav LO fremmer i lønnsoppgjøret.

Kommunalt ansatte taper mest

Kommuneansatte opplevde en større nedgang i kjøpekraft enn gjennomsnittet. Den midlertidige rapporten viser at kommunalt ansatte, uten å regne med undervisningsansatte, fikk en lønnsvekst på 3,9 prosent. I praksis betyr dette en reallønnsnedgang på 1,9 prosent. Dette vil LO motvirke i årets forhandlinger.

– De tre siste årene har de kommunalt ansatte tapt terreng i forhold til privat sektor. Det går ikke lenger. Derfor må de ansatte i kommunene sikres et skikkelig lønnsløft i år, sa Følsvik til VG.

Hun får støtte fra FO-leder Mimmi Kvisvik som organiserer over 16 000 medlemmer i kommunene. Hun mener at det er helt nødvendig at kommuneansatte får større lønnsøkning i år.

LES I FONTENE: Så mye kan du få i lønnsøkning i år

– Lønna i kommunesektoren er nødt til å jekkes opp dersom vi skal klare å rekruttere all arbeidskraft vi trenger blant annet i barnevern, kommunalt Nav og helse- og omsorgstjenestene, sier Kvisvik til Fontene.

– Medlemmene våre har en uvurderlig kompetanse. Selv om det ser ut som om våre grupper kom bedre ut enn andre, er det svært viktig at kommunen samlet får et bedre oppgjør i år, sier Kvisvik.

LO løfter hele laget

Enkelte yrkesgrupper har allerede sagt at de bør få høyere lønnsvekst enn andre. LO ønsker ikke å kun løfte enkeltgrupper, men hele laget. Følsvik mener at det er mulig å gi mer til kommunal sektor, uten å bryte prinsippene i frontfagsmodellen.

– Vi snakker ikke om enkeltgrupper, men en hel sektor som har blitt hengende etter, sammenlignet med privat sektor. I LO handler det om å løfte hele laget, sier Følsvik.

LES I FONTENE: LO-sjefen vil ha høyere lønn til ansatte i kommunene

I sitt innlegg til representantskapet tok også Mimmi Kvisvik til orde for et solidarisk oppgjør.

– Høyere matpriser, renter og strømpriser utfordrer oss. Det er bare LO som klarer å ta den utfordringen. Vårt ansvar er å sikre arbeidernes andel av verdiskapningen og økt kjøpekraft. Vi trener en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn, sier Kvisvik.

FO-nestleder Marianne Solberg understreker i sitt innlegg at solidariske lønnsoppgjør er viktige for tilliten til lønnsdannelsen i Norge.

– Tillit er ferskvare, og tilliten til modellen vår, og til samfunnet, er avhengig av at alle opplever at de er ivaretatt i arbeidslivet og i lønnsoppgjørene, sier hun.

– Det holder ikke å ha rett, vi må også få rett. Ellers skjer det som skjer ute i norske kommuner nå. Hvor politikerne konkluderer med KS må prioritere enkeltgrupper, som lærerne, i kommuneoppgjøret, sier Solberg.

Slik foregår lønnsoppgjøret i 2023

LOs representantskap markerer starten på lønnsoppgjøret. Deretter starter frontfagsforhandlingene i slutten av mars. FOs tariffområder forhandles gjennom året og baserer seg på rammen som blir lagt av frontfaget.

SE OGSÅ: Frontfagmodellen – Norges ukjente supermodell