Karina Ødegård
Førstekandidat for MDG i Oppland
Førstekandidat for MDG i Oppland
NAV har blitt mer byråkratisert og mer fokusert på besparelser de siste årene. Vi har også sett at det har blitt gjort alvorlige feil. I behandlingen av Granskingsutvalgets rapport om EØS-saken, NOU 2020:9 stemte MDG som eneste parti utenom Rødt for å oppnevne en granskningskommisjon for å ytterligere belyse ansvarsforholdene. Vi mener det ville være positivt med en helhetlig gjennomgang av NAVs styringsform, organisering, arbeidsmåter og kompetanse.
Utenforskap er ekstremt sammensatt og komplisert. Det griper inn i enromt mange politikkområder å endre på strukturer som fører til utenforskap. Vi vil løfte frem noen eksempler når vi svarer på dette spørsmålet. Å redusere barnehage- og SFO-priser for lavinntektsfamilier er et grunnleggende og viktig grep for å inkludere barn i sentrale sosiale arenaer. Områdesatsingene mot utenforskap må styrkes. Boligpolitikken må endres slik at flere har et godt sted å bo. Konkret ønsker vi en sterk økning av den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom, som blant annet gir flere tilgang til ferie og fritidsaktiviteter. I tillegg til en generell økning vil vi tredoble støtten til utsatte bymiljøer med store levekårsutfordringer, samt at vi legger vi opp til at kommunene skal kunne benytte økte frie midler til å styrke arbeidet mot barnefattigdom. Vi ønsker også å tilrettelegge for jobber og tiltaksordnigner for unge som har falt ut av opplæringsløpet, samt mulighet for praksisbrev etter tre år i jobb. For ungdom som har falt ut av opplæringsløpet, men som ønsker seg tilbake, må det være enklere å komme inn igjen.
MDG ønsker en opptrapping av barnetrygden. I vårt alternative statsbudsjett for 2021 foreslo vi å bevilge 1,4 mrd mer enn regjeringen til barnetrygd.
MDG har lenge vært en forkjemper for en human ruspolitikk basert på avkriminalisering. Rusmisbruk er en enormt kompleks samfunnsutfordring, men straffelinjen er et feilskjær både etisk og kunnskapsmessig. Vi må jobbe på flere nivåer for å få resultater, bl.a. forebygge dårlige oppvekstkår, komme tidlig inn i behandling av psykiske lidelser, drive opplysningsarbeid blant barn og unge, og tenke skadebegrensing for dem som ikke klarer å leve et rusfritt liv.
MDG jobber for å styrke miljøterapauters rolle og øke antallet miljøterapeuter i skolen som kan bidra til et bedre skolemiljø, hindre mobbing osv. men vi har ikke vedtatt konkret lovfesting av krav. Magefølelsen min sier at slik lovfesting kan være rett vei å gå.
Vi vil styrke rettighetene til mennesker med funksjonsvarians og sørge for at de får oppfylt behovet om kvalifisert støtte og hjelp både i jobb og fritid. Vi går dessuten inn for å styrke rekrutteringen til slike stillinger gjennom økt satsning på desentralisert utdanning for å gjøre det lettere å få kompetansen for mennesker i flere deler av landet. Et tiltak som vi vet har fungert er øremerkede midler til kompetanseutvikling kombinert med skjerpede krav til relevant høyere utdanning i tjenester til personer med utviklingshemming. Det må kravfestes andel av ansatte som har relevant høyere utdanning, samtidig som det bør være en støtteordning for kommuner slik at dette kan innfases over tid. På denne måten vil kommunene kunne videreutdanne personell som allerede jobber i tjenestene til relevant utdanning. Det vil være et effektivt tiltak for å beholde på personal samtidig som kommunene og brukerne vil være tjent med kompetanseløftet.
MDG vil stille krav om barnevernsfaglig eller annen relevant utdanning til kommunalt ansatte i barnevernet med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet.
Vi vil også lovfeste krav til bemanning og kompetanse i barneverninstitusjoner og institusjonenes plikt til faglig veiledning og opplæring i barnevernloven.
På generell basis går vi inn for å styrke innsatsen mot trakassering, trusler og vold i arbeidslivet. I vårt alternative statsbudsjett har vi økt bevilgningene til arbeidstilsynet.
Miljøpartiet De Grønne setter forebygging høyt i all vår politikk, og barneverntjenesten er en av våre viktigste kommunale virksomheter. De ansatte arbeider i en evig spagat mellom ønsket om å hjelpe, og tidspress for å holde frister og lovkrav de er nødt til å forholde seg til. De må håndtere barn og deres familier som står i svært krevende situasjoner, samtidig som kvalitet står høyt. Men vi kan ikke diskutere kvalitet, uten å samtidig se på arbeidsforholdene ved den enkelte virksomhet. Hvor man bor skal ikke ha noe å si når man behøver hjelp eller veiledning.
Miljøpartiet De Grønne vil derfor:
Bemanningsnormen bør inkludere mer enn antallet saker og legge til grunn folkehelsetall og andre data som f.eks annet antall barn/unge, fattigdom og sosioøkonomiske forhold. Bemanningsnormene bør basere seg på helhetlige analyser slik at barneverntjenestene kan jobbe med å håndtere saker, men også preventivt og oppsøkende.
MDG vil gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor og fjerne New Public Management som styringsprinsipp, blant annet gjennom videreføring av trepartssamarbeidet som grunnlag for utvikling av offentlig sektor, begrense kommersialisering, konkurranseutsetting og oppsplitting av offentlige tjenester, redusere unødvendige kontroll- og målekrav og investere i utvikling av egne ansatte og ledere framfor innleide konsulenter.
De siste årene har regjeringen hvert år foretatt såkalte ABE-kutt (Avbyråkratisering og effektivisering). Dette er i realiten et kutt i tilbudet som virksomhetene selv må finne ut av hvordan de skal ta. MDG går i mot ABE-kutt.