Hva du skal ha i lønn avhenger av mange faktorer. Blant annet hvilket tariffområde du jobber i (kommune, stat, privat/ideell, kirke), hvilken utdannelse du har, hvor lang ansiennitet du har, om du jobber turnus, og så videre. For å kunne si hva som er riktig lønn er det viktig med lokal kjennskap. Derfor bør du kontakte din tillitsvalgt for å få hjelp.
Hvilke regler som gjelder for lønnsforhandlinger på din arbeidsplass varierer mellom de forskjellige tariffområdene (kommune, stat, privat, kirke), og mellom forskjellige stillingskategorier.
I offentlig sektor er det ofte «lokale lønnsforhandlinger», som betyr at arbeidsgiver og arbeidstakerforeningene forhandler om hvordan en på forhånd fastsatt «pott» skal fordeles mellom arbeidstakerne i virksomheten. Den beste måten å sikre seg uttelling i disse forhandlingene på er å være medlem i en fagforening, spesielt FO. Vi har dyktige lønnsforhandlere som pleier å oppnå meget gode resultater i lønnsforhandlinger. Hvis du er medlem, men likevel ikke får uttelling, ta dette opp med din tillitsvalgt.
Hvis du ikke har fått riktig ansiennitet oppført i personalregisteret kan det også hende at du ikke får ansiennitetsopprykk i lønna når du skal. Forsøk å ordne opp direkte med arbeidsgiver. Hvis det ikke lykkes kan din tillitsvalgte hjelpe deg videre.
Er du ansatt i en privat bedrift vil det ha betydning om dere har tariffavtale eller ikke. Er det tariffavtale på bedriften din, vil det være avtalt i tariffavtalen at det årlig skal forhandles om lønnsøkning for ansatte.
Et tariffoppgjør i privat sektor består av en sentral del og en lokal del, så hva man får i lønnsøkning vil være summen av disse to. Hvor mye som avtales vil variere fra år til år.
De lokale forhandlingene i bedriften foregår mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver på din arbeidsplass. De tillitsvalgte vil representere de organisert medlemmene i bedriften. I forhandlingene kan man bli enige om et generelt lønnstillegg til alle, tillegg til grupper eller enkeltansatte. Hvordan dette prioriteres kan du som FO-medlem være med å påvirke i din bedrift.
Du bør derfor ta kontakt med tillitsvalgte på arbeidsplassen din så raskt som mulig, slik at du kan få informasjon om dette.
Dersom din bedrift ikke har tariffavtale, vil din lønn være det som er avtalt i din arbeidsavtale. Eventuell fremtidig lønnsøkning vil da i prinsippet være opp til arbeidsgiver, og hva du eventuelt klarer å forhandle deg frem til på egen hånd.
Du bør derfor ta kontakt med FOs avdeling i ditt fylke, for å få hjelp til å vurdere om det kan være grunnlag for å fremme krav om tariffavtale på din arbeidsplass.
Lønnstabellen din avhenger av hvor du jobber. Finn lønnstabellen som gjelder for deg her.
Utgangspunktet er at du har rett til overtidsbetaling hvis du blir pålagt å jobbe ut over alminnelig arbeidstid. For de fleste er det maksimalt 7,5 timer per dag, maksimalt 37,5 timer i uken.
Fra dette utgangspunktet gjelder noen unntak. Noen arbeidsplasser har for eksempel avtalt en alternativ arbeidstidsordning hvor man kan jobbe lenger per dag og/eller uke, så lenge man får tilsvarende lengre friperioder på et senere tidspunkt. Ofte vil slike avtaler inkludere et fast tillegg, som blir en slags erstatning for overtidsbetaling. Hvis du jobber i en turnusordning og blir pålagt å jobbe mer enn turnusordningen tillater regnes dette som overtid.
OBS! Hvis du selv velger å jobbe overtid, f.eks. fordi arbeidsoppgavene må utføres innen et visst tidspunkt, er det ikke sikkert du har rett på overtidsbetaling. Poenget er at overtiden må være pålagt av arbeidsgiver for at du skal ha rett overtidsbetaling.
Hvis du er usikker på om du har rett til overtidsbetaling kan din tillitsvalgt hjelpe deg med vurderingen. De vet hvilke tariffavtaler og turnusordninger som gjelder, og hva som er praksis på din arbeidsplass.
Det spørs på hva som er årsaken til at han/hun tjener mer. De fleste tariffavtaler våre medlemmer er omfattet av har rammer for hva du skal tjene basert på blant annet ansiennitet, utdannelse, ansvarsområde og stillingstype. Noen tariffavtaler har også bestemmelser om utjevning av utilsiktede skjevheter som følge av omorganiseringer eller andre forhold. Din tillitsvalgte kan hjelpe deg med å finne ut om din lønn er riktig i henhold til tariffavtalen.
Hvis lønnen din er innenfor rammene av tariffavtalen er det et forhandlingsspørsmål om du skal opp i lønn. Da er det godt å ha en sterk fagforening i ryggen som kan tale din sak overfor arbeidsgiver. FOs dyktige forhandlere oppnår ofte svært gode resultater i lønnsforhandlinger.
Ta kontakt med din tillitsvalgt for å finne ut mer om hvordan og når man kan forhandle om din lønn.
En tariffavtale er en avtale mellom en arbeidsgiver og en gruppe arbeidstakere om generelle lønns- og arbeidsforhold. I en tariffavtale kan man for eksempel regulere hva som er vanlig arbeidstid, om man skal ha fleksitid, hva man skal ha i overtidstillegg og regler for studie- eller velferdspermisjon og alt annet som angår generelle lønns- og arbeidsforhold som skal gjelde alle i virksomheten.
En tariffavtale er en praktisk måte å bli enige om felles regler på, i stedet for å forhandle egne vilkår for hver ansatt.
Dersom dere ikke har en tariffavtale på din arbeidsplass, ta kontakt med din fylkesavdeling for å få hjelp til å opprette en.
Alle som er ansatt i offentlig sektor er omfattet av en tariffavtale.
I privat sektor er du som regel omfattet av en tariffavtale dersom arbeidsgiveren din er medlem i en arbeidsgiverforening, for eksempel NHO eller Virke. For å få svar på dette spør du din arbeidsgiver om det gjelder en tariffavtale i bedriften. Dersom det ikke gjør det, kan man kreve en tariffavtale dersom dere er mange nok som går sammen om kravet.
Ta kontakt med din fylkesavdeling dersom dere ønsker hjelp til å få opprettet en tariffavtale.
Sammen er vi sterke! En fagforening med mange medlemmer stiller mye sterkere i forhandlinger med arbeidsgiver om lønns- og arbeidsvilkår enn den enkelte arbeidstaker gjør hver for seg. Mange av de godene vi som arbeidsfolk nyter godt av i dag ble først fremforhandlet av fagforeninger og nedfelt i tariffavtaler. Noen eksempler er fem dagers arbeidsuke, overtidstillegg, ferieukene og en rekke trygdeordninger.
Hvert år kjemper FO for at dine rettigheter som arbeidstaker skal bli enda bedre. Hvis du er medlem hos oss stiller vi enda sterkere i kommende tariffoppgjør.
Vi har samlet alle hovedavtaler og tariffavtaler som gjelder for FO-medlemmer på denne siden:
En hovedavtale er en overordnet tariffavtale som regulerer spørsmål av mer grunnleggende karakter mellom hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Mer spesielle spørsmål er oftest regulert ved tariffavtaler for de enkelte tariffområdene, som i privat sektor ofte kalles «overenskomster». Særspørsmål for den enkelte virksomhet er oftest regulert ved særavtaler. Det er mindre vanlig med sentrale særavtaler i privat sektor, det vil si særavtaler som gjelder for en hel bransje eller sektor.
I offentlig sektor opererer man ikke med overenskomster, men med hovedtariffavtaler. Her er det også vanlig med sentrale og lokale særavtaler.
På de fleste tariffområder i privat sektor inngår hovedavtalen som del 1 til de ulike overenskomstene, og hovedavtalens bestemmelser er overordnet bestemmelsene i overenskomstene. Det innebærer at en overenskomst ikke kan ha bestemmelser som er i strid med hovedavtalen.
Særavtaler er underordnet bestemmelsene i såvel hovedavtale som overenskomster/hovedtariffavtaler, og kan dermed ikke stride mot disse.
Les mer hos FriFagbevegelse.
Her kan du se hovedavtalen mellom LO og NHO.
Kilde: Store norske leksikon
Hva du skal ha i lønn avhenger av mange faktorer. Blant annet hvilket tariffområde du jobber i (kommune, stat, privat/ideell, kirke), hvilken utdannelse du har, hvor lang ansiennitet du har, om du jobber turnus, og så videre. For å kunne si hva som er riktig lønn er det viktig med lokal kjennskap. Derfor bør du kontakte din tillitsvalgt for å få hjelp.
Hvilke regler som gjelder for lønnsforhandlinger på din arbeidsplass varierer mellom de forskjellige tariffområdene (kommune, stat, privat, kirke), og mellom forskjellige stillingskategorier.
I offentlig sektor er det ofte «lokale lønnsforhandlinger», som betyr at arbeidsgiver og arbeidstakerforeningene forhandler om hvordan en på forhånd fastsatt «pott» skal fordeles mellom arbeidstakerne i virksomheten. Den beste måten å sikre seg uttelling i disse forhandlingene på er å være medlem i en fagforening, spesielt FO. Vi har dyktige lønnsforhandlere som pleier å oppnå meget gode resultater i lønnsforhandlinger. Hvis du er medlem, men likevel ikke får uttelling, ta dette opp med din tillitsvalgt.
Hvis du ikke har fått riktig ansiennitet oppført i personalregisteret kan det også hende at du ikke får ansiennitetsopprykk i lønna når du skal. Forsøk å ordne opp direkte med arbeidsgiver. Hvis det ikke lykkes kan din tillitsvalgte hjelpe deg videre.
Er du ansatt i en privat bedrift vil det ha betydning om dere har tariffavtale eller ikke. Er det tariffavtale på bedriften din, vil det være avtalt i tariffavtalen at det årlig skal forhandles om lønnsøkning for ansatte.
Et tariffoppgjør i privat sektor består av en sentral del og en lokal del, så hva man får i lønnsøkning vil være summen av disse to. Hvor mye som avtales vil variere fra år til år.
De lokale forhandlingene i bedriften foregår mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver på din arbeidsplass. De tillitsvalgte vil representere de organisert medlemmene i bedriften. I forhandlingene kan man bli enige om et generelt lønnstillegg til alle, tillegg til grupper eller enkeltansatte. Hvordan dette prioriteres kan du som FO-medlem være med å påvirke i din bedrift.
Du bør derfor ta kontakt med tillitsvalgte på arbeidsplassen din så raskt som mulig, slik at du kan få informasjon om dette.
Dersom din bedrift ikke har tariffavtale, vil din lønn være det som er avtalt i din arbeidsavtale. Eventuell fremtidig lønnsøkning vil da i prinsippet være opp til arbeidsgiver, og hva du eventuelt klarer å forhandle deg frem til på egen hånd.
Du bør derfor ta kontakt med FOs avdeling i ditt fylke, for å få hjelp til å vurdere om det kan være grunnlag for å fremme krav om tariffavtale på din arbeidsplass.
Lønnstabellen din avhenger av hvor du jobber. Finn lønnstabellen som gjelder for deg her.
Utgangspunktet er at du har rett til overtidsbetaling hvis du blir pålagt å jobbe ut over alminnelig arbeidstid. For de fleste er det maksimalt 7,5 timer per dag, maksimalt 37,5 timer i uken.
Fra dette utgangspunktet gjelder noen unntak. Noen arbeidsplasser har for eksempel avtalt en alternativ arbeidstidsordning hvor man kan jobbe lenger per dag og/eller uke, så lenge man får tilsvarende lengre friperioder på et senere tidspunkt. Ofte vil slike avtaler inkludere et fast tillegg, som blir en slags erstatning for overtidsbetaling. Hvis du jobber i en turnusordning og blir pålagt å jobbe mer enn turnusordningen tillater regnes dette som overtid.
OBS! Hvis du selv velger å jobbe overtid, f.eks. fordi arbeidsoppgavene må utføres innen et visst tidspunkt, er det ikke sikkert du har rett på overtidsbetaling. Poenget er at overtiden må være pålagt av arbeidsgiver for at du skal ha rett overtidsbetaling.
Hvis du er usikker på om du har rett til overtidsbetaling kan din tillitsvalgt hjelpe deg med vurderingen. De vet hvilke tariffavtaler og turnusordninger som gjelder, og hva som er praksis på din arbeidsplass.
Det spørs på hva som er årsaken til at han/hun tjener mer. De fleste tariffavtaler våre medlemmer er omfattet av har rammer for hva du skal tjene basert på blant annet ansiennitet, utdannelse, ansvarsområde og stillingstype. Noen tariffavtaler har også bestemmelser om utjevning av utilsiktede skjevheter som følge av omorganiseringer eller andre forhold. Din tillitsvalgte kan hjelpe deg med å finne ut om din lønn er riktig i henhold til tariffavtalen.
Hvis lønnen din er innenfor rammene av tariffavtalen er det et forhandlingsspørsmål om du skal opp i lønn. Da er det godt å ha en sterk fagforening i ryggen som kan tale din sak overfor arbeidsgiver. FOs dyktige forhandlere oppnår ofte svært gode resultater i lønnsforhandlinger.
Ta kontakt med din tillitsvalgt for å finne ut mer om hvordan og når man kan forhandle om din lønn.
En tariffavtale er en avtale mellom en arbeidsgiver og en gruppe arbeidstakere om generelle lønns- og arbeidsforhold. I en tariffavtale kan man for eksempel regulere hva som er vanlig arbeidstid, om man skal ha fleksitid, hva man skal ha i overtidstillegg og regler for studie- eller velferdspermisjon og alt annet som angår generelle lønns- og arbeidsforhold som skal gjelde alle i virksomheten.
En tariffavtale er en praktisk måte å bli enige om felles regler på, i stedet for å forhandle egne vilkår for hver ansatt.
Dersom dere ikke har en tariffavtale på din arbeidsplass, ta kontakt med din fylkesavdeling for å få hjelp til å opprette en.
Alle som er ansatt i offentlig sektor er omfattet av en tariffavtale.
I privat sektor er du som regel omfattet av en tariffavtale dersom arbeidsgiveren din er medlem i en arbeidsgiverforening, for eksempel NHO eller Virke. For å få svar på dette spør du din arbeidsgiver om det gjelder en tariffavtale i bedriften. Dersom det ikke gjør det, kan man kreve en tariffavtale dersom dere er mange nok som går sammen om kravet.
Ta kontakt med din fylkesavdeling dersom dere ønsker hjelp til å få opprettet en tariffavtale.
Sammen er vi sterke! En fagforening med mange medlemmer stiller mye sterkere i forhandlinger med arbeidsgiver om lønns- og arbeidsvilkår enn den enkelte arbeidstaker gjør hver for seg. Mange av de godene vi som arbeidsfolk nyter godt av i dag ble først fremforhandlet av fagforeninger og nedfelt i tariffavtaler. Noen eksempler er fem dagers arbeidsuke, overtidstillegg, ferieukene og en rekke trygdeordninger.
Hvert år kjemper FO for at dine rettigheter som arbeidstaker skal bli enda bedre. Hvis du er medlem hos oss stiller vi enda sterkere i kommende tariffoppgjør.
Vi har samlet alle hovedavtaler og tariffavtaler som gjelder for FO-medlemmer på denne siden:
En hovedavtale er en overordnet tariffavtale som regulerer spørsmål av mer grunnleggende karakter mellom hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Mer spesielle spørsmål er oftest regulert ved tariffavtaler for de enkelte tariffområdene, som i privat sektor ofte kalles «overenskomster». Særspørsmål for den enkelte virksomhet er oftest regulert ved særavtaler. Det er mindre vanlig med sentrale særavtaler i privat sektor, det vil si særavtaler som gjelder for en hel bransje eller sektor.
I offentlig sektor opererer man ikke med overenskomster, men med hovedtariffavtaler. Her er det også vanlig med sentrale og lokale særavtaler.
På de fleste tariffområder i privat sektor inngår hovedavtalen som del 1 til de ulike overenskomstene, og hovedavtalens bestemmelser er overordnet bestemmelsene i overenskomstene. Det innebærer at en overenskomst ikke kan ha bestemmelser som er i strid med hovedavtalen.
Særavtaler er underordnet bestemmelsene i såvel hovedavtale som overenskomster/hovedtariffavtaler, og kan dermed ikke stride mot disse.
Les mer hos FriFagbevegelse.
Her kan du se hovedavtalen mellom LO og NHO.
Kilde: Store norske leksikon