FOrskerportrett: I forbindelse med webinarserien FOrskerfrokost har vi intervjuet PhD-stipendiat Joakim Jiri Haaland, som presenterer sin forskning på FOs arrangement tirsdag 1. mars.
FOrskerportrett: I forbindelse med webinarserien FOrskerfrokost har vi intervjuet PhD-stipendiat Joakim Jiri Haaland, som presenterer sin forskning på FOs arrangement tirsdag 1. mars.

FOrsker: Joakim Jiri Haaland (38) ved Universitet i Stavanger forsker på bruken av friluftsliv på barnevernsinstitusjoner. Det skal han fortelle mer om under FOrskerfrokost 1. mars.

MELD DEG PÅ: FOrskerfrokost 1. mars: Effekten av friluftsliv i sosialpedagogisk arbeid med ungdom

Hvem er du? 
Jeg er utdannet barnevernspedagog og har en master i sosialt arbeid og sosialpedagogikk. Nå er jeg PhD-stipendiat og ansatt ved Universitetet i Stavanger (UiS). Interessen for å ta doktorgrad kom underveis mens jeg hadde et treårig vikariat på UiS.

Hva forsker du på?
Jeg forsker på bruken av friluftsliv på barnevernsinstitusjoner, og er godt over halvveis i avhandlingen. Jeg har intervjuet både ungdom og ansatte på ulike barnevernsinstitusjoner, og vært med på to vinterferieturer og to påsketurer. Det er interessant å se hvordan ungdommene opplever dette, og hva de ansatte ønsker å gi ungdommene gjennom friluftsliv.

Jeg strevde med å få informanter, mange av de ansatte sa at de holdt mye på med friluftsliv før, men ikke nå lenger. Det krever at ansatte har lange vakter, og ifølge rettighetsforskriften har ungdom i større grad mulighet til å si nei nå enn før. Litt av problemet med forskningen er at definisjonen av friluftsliv er ganske bred. I starten definerte jeg det som villmarksliv og utendørs overnatting, men det ble lettere å få informanter da jeg åpnet opp for hytteturer.

Hva er det mest overraskende du har funnet ut? 
Det mest overraskende er at ungdommene opplever å leve parallelle liv på institusjonene, mens friluftsliv og hytteliv oppleves som en felles opplevelse hvor de er til stede i hverandres liv. Jeg jobba på barnevernsinstitusjon fram til 2012, og trodde det var kort tid siden da jeg begynte på doktorgraden. Jeg ble overraska over hvor oppspist ungdom har blitt av teknologi siden den gang. De vil heller ha fluktmulighet inn i sin egen verden, og hva miljøterapeutene legger til rette for styrer i stor grad hvor mye de er med på. De kan bare trekke seg tilbake på rommet og snakke med venner på mobilen.

Jeg tenker at praktikere som blir forskere kan bygge bro mellom ulike former for kunnskap, den akademiske og den erfaringsbaserte kunnskapen.

Men da de skulle på hyttetur var alle i større grad innstilt på at nå skulle de være sammen og gjøre ting. Det ble mye brettspill, de prata med hverandre og så film sammen. De gikk inn i ei felles boble. Samtidig er dette sårbare ungdommer som typisk har en form for skade eller svikt i oppveksten knyttet til relasjoner, så det var også utfordrende for dem å være sammen. Det var for eksempel en som gikk ti kilometer alene i snøen, selvfølgelig med en ansatt like bak, fordi det ble for mye. Kraften av bobla kan slå ut på godt og vondt.

Hva betyr det at folk som har arbeidserfaring blir forskere innenfor egen profesjon? 
Jeg tenker at praktikere som blir forskere kan bygge bro mellom ulike former for kunnskap, den akademiske og den erfaringsbaserte kunnskapen. Fordelen er kjennskap til to ulike kontekster, både den teoretiske og den praktiske.

Hvordan begynte du å interessere deg for ditt fagområde? 
Jeg har fått brukt friluftsliv i jobb sammen med meget dyktige medstudenter og kolleger. Jeg opplevde at barn og unge i stor grad responderte positivt. Samtidig har vi i Norge en stor tro på at friluftsliv er en kilde til helse og livskvalitet, og både kultur og politisk vilje til å prioritere friluftsliv. Det er spennende å grave i vedtatte “sannheter”.

Samtidig tenker jeg at det er noe kraftfullt ved hobbyene våre. Hobbyer er ikke bare tidsfordriv, jeg tenker det er noe som er viktig for oss – det er noe vi prioriterer i livene våre som har en betydning for oss. Nå har jeg ikke analysert intervjuene med fagpersoner enda, men inntrykket mitt etter å ha gjort både intervju og transkripsjon, er at de ansatte tenker at friluftsliv er noe verdifullt som de ønsker å gi til barn og unge de jobber med. Friluftslivet er ikke bare et virkemiddel for å utøve godt arbeid. Friluftsliv er en gave. 

Hva håper du avhandlingen din kan bidra til? 
Økt kunnskap om friluftsliv. Jeg vil på ingen måte finne sannheter. Jeg tenker økt kunnskap kan komme av diskusjoner som oppstår når noen forsøker å ta stilling til forskningen min. Da er det viktig å nå ut til et bredt publikum.

Hva tenker du at politikerne bør gjøre på vegne av deg og dine kollegaer? 
Skape rom for faglig utvikling. Det skjer en rivende utvikling etter ferdig utdanning og når man begynner i jobb, og det er ikke lett å utvikle seg på egenhånd. Derfor må det settes av tid og penger til at man får tid til å stoppe opp, prate med andre og få mulighet til å utvikle seg videre faglig.

Har du noen oppfordringer til andre kollegaer i profesjonen? 
Kom dere ut på tur, enten sammen med kolleger eller med brukerne deres. Å komme seg ut og å bruke kroppen kan frigjøre både tankene og samtalene.

Hvorfor er du FO-medlem? 
Jeg ramla inn i FO helt tilfeldig da jeg var student på barnevernspedagogutdanninga. Jeg tror det var en stand fra FO utenfor forelesningssalen, der jeg ble lokket med gratis drops og billig forsikring. Så har jeg blitt værende siden, og gradvis sett mer og mer verdien av det. Jeg er ikke politisk engasjert, men har en oppfatning av at fagorganisasjoner er viktig for arbeidstakere. Vi har en veldig god lokal klubb på UiS. Jeg tenker det er viktig at det finnes fagorganisasjoner som FO som har sin faglige identitet i praksisfeltet til de studentene vi utdanner.

Eksamen er ikke avslutningen på læringsprosessen, det er snarere å regne som en grunnmur etter min mening. 

Hvilke forventninger har du til FO som profesjonsforening? 
Jeg tenker at FO kan bidra til å skape rammebetingelser hvor de ansatte får tid og anledning og anerkjennelse for å pleie sin faglige dannelse. Utdannelser er en liten bit av dette. Dannelse handler om å være i kontinuerlig utvikling. Det er ikke ytre mål som driver oss, som karakterer og diplomer. Men det er indre mål, et ønske om å utgjøre en forskjell i andres liv.

Om vi faktisk skal kunne gjøre dette trenger vi å utvikle både hode, hånd og hjerte, eller kunnskaper, ferdigheter og holdninger som universitetet kaller det. Eksamen er ikke avslutningen på læringsprosessen, det er snarere å regne som en grunnmur etter min mening. Her gjør FO allerede en god jobb med artikler, skrivestipend, temakvelder og lignende. Gjør mer av det! Det er også viktig at vi som samfunn verdsetter ulike former for kunnskap. Mastergrad er ikke den eneste veien til faglig berikelse, ei heller er det en garanti.