FO takket ja til tilbud fra staten 

Fredags morgen ble LO Stat og YS Stat enige med staten i lønnsoppgjøret for 2024. Tilbudet var en likelydende avtale for alle de fire hovedsammenslutningene i staten. Da meklingen gikk inn i sine siste timer, fortalte Riksmekleren at dette var det vanskeligste oppgjøret han noen gang har meklet i i statlig sektor. LO Stat og YS Stat godtok tilbudet, men Akademikerne og Unio takket nei og gikk til streik.
 
– Det er noen store, prinsipielle krav som er reist i årets oppgjør og som preger meklingen, sa riksmekler Mats Ruland til FriFagbevegelse.

Noe av det som har gjort statsoppgjøret utfordrende, er at det omfatter flere hovedsammenslutninger som siden 2016 har hatt ulike tariffavtaler. Staten, sammen med LO Stat og YS Stat, ønsker én felles avtale, mens de andre sammenslutningene ønsker å beholde dagens ordning. 

LES OGSÅ: Alt om lønnsoppgjøret 2024  
FÅ SVAR: Her finner du spørsmål og svar om lønn og tariff  

Meklingsresultatet ga gjennomslag for et av LOs viktigste krav, nemlig å samle alle statsansatte i én tariffavtale igjen. Avtalen innebærer at alle får sentrale tillegg og at det gjennomføres felles lokale forhandlinger ute på arbeidsplassene. Felles forhandlinger er viktig for at det ikke skal oppstå lønnsforskjeller som skyldes fagforeningstilknytning.  

– Det var en krevende mekling, og vi har måttet strekke oss langt for å si ja til tilbudet fra staten. Sammen med kravet om økt kjøpekraft, har målet om en felles avtale som regulerer lønns- og arbeidsforholdene til alle ansatte i staten vært helt overordnet for oss, sier Marit Isaksen.

Hun har representert FO i forhandlingene og meklingen, som en del av forhandlingsutvalget til LO Stat.

– Vi har sett det som helt nødvendig å komme ut av den uholdbare situasjonen med ulike avtaler som har ført med seg skjevheter. Vi har vurdert resultatet nøye og kommet frem til at dette var det riktige, sier Isaken.
 
LES MER: Tillitsvalgt ut mot lønnssystemet: – En oppskrift på splittelse 

Egil Andre Aas, leder av LO Stat, sier at avtalesplitting i staten gir negative utslag.

– Ulike tariffavtaler, og ulike lønns- og arbeidsvilkår i staten over flere år, har fått store konsekvenser, og har mange steder medført ei ulikebehandling av ansatte som ikke kan fortsette, noe staten også er enige med oss i, sier Aas i en pressemelding. 

Meklingsresultatet fra statsoppgjøret 2024 

Statsoppgjøret for 2024 endte med en lønnsramme på 5,2 prosent. I revidert nasjonalbudsjett anslår regjeringen en prisvekst på 3,9 prosent. Noe som gir statsansatte en reallønnsvekst for første gang på flere år.

Deler av lønnsrammen ble fordelt allerede i fjor, da FOs medlemmer fikk et historisk kronetillegg. Helårsvirkningen av disse tilleggene, også kalt overheng, utgjør 2,5 prosentpoeng av årets ramme. Lønnsglidningen, altså tillegg som kommer fra personlige tillegg, ansiennitetsopprykk og lignende er beregnet til 0,8 prosent i år. Dermed er det kun 1,9 prosentpoeng av lønnsrammen som skal fordeles.

MER OM LØNNSVEKST: Hva betyr lønnsramme, overheng og glidning?

Av de disponible midlene, fordeles 1/4 gjennom sentrale tillegg og 3/4 settes av til lokale lønnsforhandlinger. Dette gir et sentralt prosenttillegg på 0,75 prosent og en lønnsvekst på 2,15 prosent som det skal forhandles om på den enkelte arbeidsplass. Tilleggene har likevel virkningstidspunkt fra og med 1. mai.

Sammenlignet med i fjor, er årets sentrale tillegg relativt. Likevel vil FOs tillitsvalgte kunne fremforhandle bedre lønnsvekst for medlemmene sine når den lokale potten skal fordeles.

– Dette gir gode muligheter for å ta ut mye lokalt på de ulike arbeidsplassene. FOs dyktige tillitsvalgte står klare til å forhandle på vegne av våre medlemmer, sier Isaksen til Fontene.

Fordi det sentrale tillegget gis som prosenttillegg, kan man selv regne ut lønnstillegget sitt, ved å kan gange egen årslønn med 0,75 prosent.

FOs viktigste krav i årets oppgjør har likevel vært at alle statsansatte skal være omfattet av den samme tariffavtalen. Det fikk FO gjennomslag for. 

– Vi er fornøyde med at resultatet kan gi oss én felles avtale, og vi er veldig glade for at arbeidsgiver har vært så tydelige på ønsket om en felles avtale. Likevel hadde vi håpet at det var lagt inn flere kollektive elementer i avtalen. Vi mener uansett at det viktigste i denne runden var å samle alle sammenslutningene i én avtale, sier Marit Isaksen.

SE HELE RESULTATET: Riksmeklerens møtebok, 2024  (PDF, 22MB)

Veien videre for statsoppgjøret

Før FOs tillitsvalgte kan gå i gang med lokale forhandlinger, skal meklingsresultatet endelig godkjennes av medlemmene. Statsansatte får mulighet til å stemme over resultatet gjennom en uravstemning og FO oppfordrer alle til å stemme ja til meklingsresultatet.

Uravstemningen ble sendt ut 29. mai. Fristen for FOs medlemmer til å svare er 12. juni, kl. 23.00. Ta kontakt på jonas@fo.no, om du ikke har mottatt e-post om avstemningen.  Sjekk at du har registrert rett e-postadresse på Min side, slik at du får riktig informasjon.

I tråd med LOs vedtekter må et flertall av de berørte medlemmene stemme for forslaget for at det skal bli vedtatt. Om flertallet stemmer imot, blir det forkastet. Avstemmingen er kun bindende om et flertall stemmer for eller mot forslaget, eller om 2/3 av berørte medlemmer avgir stemme. Om færre enn 2/3 bruker stemmeretten, er avstemmingen rådgivende og LO-sekretariatet tar endelig avgjørelse om forslaget. Om resultatet avvises, vil det igjen være fare for storstreik i staten.

LES MER: Dette må du vite om lønnsoppgjøret i Staten
SE OGSÅ: Dette er de vanskelige spørsmålene i statsoppgjøret

Lurer du på hva som gjelder for deg? Ta kontakt med din lokale tillitsvalgte eller avdelingen din. 

Hør FO-lederen i LO Stat-podden: