Dette må du vite om den nye barnevernsreformen
Barnevernsreformen trer i kraft i 2022. Reformen innebærer at kommunene må ta et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet.
Reformen inneholder ulike endringer og prosesser som har betydning for feltet. Noen ting vet vi hvordan blir, og noen ting vil vi først få svar på etter hvert. Det er mange gode intensjoner i reformen, men det vil trolig være ulike erfaringer fra kommune til kommune.
BLI MED PÅ WEBINAR 17. DES: Barnevernsreform - hva nå?
Hvorfor barnevernsreform?
Barnevernsreformen kommer som følge av at en rekke utredninger og evalueringer har pekt på utfordringer knyttet til ansvarsfordelingen mellom kommune og stat.
Begrunnelsen for å flytte mer ansvar til kommunen handler om dens nærhet til sine innbyggere. Barnevernsreformen er en tydeliggjøring av det ansvaret kommunene har for å jobbe forebyggende, for å fange opp de som trenger hjelp, og for å utvikle et hjelpeapparat som er i stand til å sikre alle innbyggerne nødvendig trygghet og støtte.
Målsettingen med barnevernsreformen er å styrke forebyggende arbeid og tidlig innsats. Derfor blir dette også omtalt som en oppvekstreform, fordi det er en tydeliggjøring av ansvaret kommunen har for hele sektoren som angår barn og familier.
LES MER HOS BUFDIR: Hva er barnevernreformen?
Hvilke endringer venter?
Det er fortsatt staten som skal ha ansvar for barnevernsinstitusjonene, men barnevernsreformen legger opp til andre endringer i oppgavefordelingen mellom kommune og stat . De mest konkrete endringene handler om dette:
- Kommunene får økt finansieringsansvar for barnevernstiltak.
- Økt ansvar for fosterhjem ved at refusjonsordningen avvikles.
- Den enkelte kommune får ansvar for rekruttering og oppfølging av fosterhjemmene.
Det er fremdeles Bufetat som skal ha ansvaret for den grunnleggende opplæringen av fosterhjem. Bufetat skal også bistå kommunen til å skaffe fosterhjem når kommunen har vurdert at det ikke er mulighet til å finne dette i slekt og nettverk.
Staten sitt spesialiserte tilbud blir tydeliggjort i ny barnevernslov. Bufetat kan tilby fosterhjem til barn med særskilte behov gjennom såkalte spesialiserte fosterhjem. Det er også Bufetat som vil ha ansvar for å følge opp spesialiserte fosterhjem.
Andre deler av det spesialiserte hjelpetilbudet som ligger til Bufetat handler om å tilby utredning av sped- og småbarn i sentre for foreldre og barn. Dette kan videre innebære at Bufetat tilbyr oppfølgende hjelpetiltak. Spesialiserte hjelpetiltak som kan forhindre plassering utenfor hjemmet vil også ligge til den statlige andrelinjetjenesten, men dette er altså ment som et supplement til hjelpetiltaksapparatet som kommunen har ansvaret for.
Slik skal reformen finansieres
De økonomiske konsekvensene av barnevernsreformen handler om at kommunene får:
- fullt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem
- økte kommunale egenandeler for bruk av spesialiserte fosterhjem, institusjon og akuttiltak
- reduserte kommunale egenandeleer for bruk av spesialiserte hjelpetiltak
Parallelt med endring i egenandelene vil øremerkede midler til stillinger i barneverntjenesten avvikles og refusjonsordningen for forsterkning av ordinære fosterhjem avvikles.
Kommunene vil bli kompensert for økt økonomisk ansvar for barnevernet gjennom en økning i rammetilskuddet. Den samlede overføringen til kommunene baserer seg på utgiftene kommunene har hatt samlet sett til statlig barnevernstiltak. Som en overgangsordning vil tilskuddet til den enkelte kommunene de første årene fordeles etter en beregning som til dels er basert på de utgiftene kommunen har hatt knyttet til kjøp av statlige tiltak i 2021, og til dels kostnadsnøkkelen for barnevern. Deretter vil tilskuddene beregnes etter kostnadsnøkkelen for barnevernet.
KS lagde et verktøy slik at kommunene skulle kunne beregne tilskuddet de vil komme til å få. Disse tilskuddene er nå fastsatt i statsbudsjettet.
De økonomiske tilskuddene til barnevernsreformen baserer seg på dagens barnevernsutgifter. Det er ikke satt av ekstra midler i statsbudsjettet for at kommunene skal kunne satse mer på forebyggende tiltak. Det er heller ikke tatt høyde for at større satsing på forebygging og tidlig innsats trolig vil føre til at man oppdager flere barn og unge som har behov for hjelp. Ettervirkningene av pandemien vil også kreve at kommunene har et bredt og tilgjengelig hjelpeapparat. Det er derfor viktig at FO har aktive tillitsvalgte som kan videreformidle erfaringer etter hvert som reformen trer i kraft.
LES MER HOS KS: Hvordan vil de økonomiske konsekvensene av barnevernreformen bli for din kommune?
Opptak fra Bufdirs nasjonale barnevernskonferanse 17. november 2021