Studentassistent i BUS og FO-student, Trine Breive Karenstuen, besøkte representantskapet til FO Vestland 20. juni. Her holdt hun appell hvor hun informerte om arbeidet til BUS og konsekvensene dersom videre drift blir truet på grunn av økonomiske innsparingskrav ved Høgskolen. FO Vestland mener BUS er berettiget til videre drift og ønsker å bidra til å synliggjøre BUS som en viktig læringsarena for sosionomstudenter ved høgskolen.

APPELL BUS – REPRESENTANTSKAPET TIL FO VESTLAND                                                       20.06.24.

Hei og god morgen!

Først vil jeg starte med å si tusen takk for at jeg får lov til å komme for å holde appell om BUS for dere i dag. Mitt navn er Trine Breive Karenstuen og jeg jobber som studentassistent i Bergen Uavhengige Sosialrådgivning. Stramme økonomiske rammer ved Høgskulen på Vestlandet gjør at det reises spørsmål ved muligheten til videre drift av BUS. Jeg er her i dag for å fortelle dere om arbeidet BUS gjør og hvorfor det er så viktig å jobbe for BUS sin overlevelse.

Det hele startet som et studentinitiativ i 1998 for å kunne bistå mennesker som ikke når fram i hjelpeapparatet, enten fordi de ikke finner fram til rett instans eller fordi de av ulike grunner ikke klarer å fremme sine rettigheter. Forskning hadde vist at det var et betydelig underforbruk av sosiale tjenester. Sosionomutdanningens samfunnsbevisste studenter ønsket å gjøre noe for å redusere dette gapet. BUS ble i år 2000 vedtatt opprettet av Høgskolestyret ved Høgskolen i Bergen som en studentdrevet frivillig tjeneste i regi av sosionomutdanningen ved Høgskolen i Bergen, nå Høgskulen på Vestlandet.

Til BUS kommer årlig mellom 80-100 brukere direkte med sine liv og sine utfordringer til våre frivillige medarbeidere som består av 2. og 3.-klasse sosionomstudenter. Dette gir helt spesiell kunnskap og erfaring som studentene ikke får gjennom ordinære praksisperioder på studiet, og som de vil ha med seg når de er ferdig utdannet. I BUS blir de kjent med hjelpsøkernes perspektiv, inkl. deres opplevelse av det offentlige hjelpeapparatet.

Selv om BUS er en viktig læringsarena for studenter, var det ansvaret for brukerne som i sin tid motiverte til opprettelse av virksomheten. Og når studentene nå får vite at det er usikkert om HVL vil fortsette å finansiere driften, er det hensynet til brukerne som opptar oss. Vi har kontakt med mennesker som sier at BUS er det eneste faste holdepunktet i livet deres. Og før sommeren fortalte flere team om brukere som satt og grein på kontoret fordi semesteret og samarbeidet med årets medarbeidere var slutt. De lurte på om de kunne få ta kontakt igjen til høsten når nye studenter er på plass.

BUS håndterer et mangfold av saker. En av fellesnevnerne er brukere som ikke vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp, at de ikke når gjennom til saksbehandler, eller at de ikke klarer å forholde seg til økende grad av digitalisering eller krav til skriftlighet i søknadsprosesser. Der de før kunne møte en saksbehandler som utredet deres behov muntlig og deretter fremmet skriftlig søknad på deres vegne, må de nå selv gjøre dette skriftlig. Bruker vet ofte ikke hvilken informasjon som er viktig når beslutning skal tas, og klarer heller ikke alltid å formidle behovet i en skriftlig søknad.

Mange har banket forgjeves på stengte dører.

Det er med andre ord mange av de svakeste og mest sårbare med store hjelpebehov som henvender seg til BUS. Mange vet ikke om de har fått den hjelpen de har krav på, og ønsker hjelp til å klage enten på enkeltvedtak eller måten de har blitt behandlet på i møte med hjelpeapparatet.

BUS blir også sett på som en seriøs aktør av så vel offentlige som frivillige virksomheter, og brukere blir henvist til BUS fra

NAV-kontor, barneverntjenester, sykehus, distriktspsykiatriske sentre, namsmann, fastleger og private psykologer, advokater, Jusformidlingen, Økonomiformidlingen m.fl. Det er også mange som finner veien til BUS gjennom den såkalte jungeltelegrafen, noe som bekrefter inntrykket av at BUS etter hvert er godt kjent blant byens innbyggere.

BUS har gjennom 26 års virksomhet vist sin berettigelse, og har gjennom årene tatt imot ca. 2.000 henvendelser fra mennesker som har søkt deres tjeneste.

Gjennom en kontinuerlig utveksling av studenter som arbeider i BUS får utdanningen tilgang på fornyet informasjon om hva som rører seg i feltet. BUS er derfor en virksomhet som aldri stivner, men som gjennom kontinuerlig evaluering og erfaringsutveksling bidrar til oppdatert kunnskap som knyttes til praksis. BUS har også bidratt til en bred faglig realistisk og praksisnær kunnskap gjennom å ta imot klienter som henvender seg med reelle sosiale problemer.

At BUS har bestått i så mange år, viser både dens berettigelse, men også at det i sin tid ble lagt et godt grunnlag for en bærekraftig virksomhet. Det vil utvilsomt være et stort tap for utdanningen om BUS blir avviklet, men ikke minst vil virksomheten være uerstattelig for de klienter som hvert år oppsøker BUS for å få hjelp, mange i svært vanskelige livssituasjoner. Vi vet at det ordinære hjelpeapparatet ikke strekker til.

En eventuell nedleggelse av BUS vil ha store konsekvenser ikke bare for oss som studenter og for HVL, men for nåværende og kommende individer som trenger vår hjelp, Bergen kommune og landet for øvrig. Derfor ønsker vi all hjelp vi kan få for å sørge for at

dette ikke skjer. Etter 26 års arbeid med styrking av velferdsstaten – skal det nå ta slutt? Spørsmålet er ikke lenger om vi har økonomi til å fortsette driften, men om vi har råd til å la være.

Som stolt FO-medlem er jeg utrolig takknemlig for jobben dere gjør og at jeg fikk mulighet til å komme hit i dag, og alle innspill eller ideer tas imot med takk

Tusen takk for meg.