Stem for en velferdsstat som trygger alle

Førstegangskjøpere sliter med å komme inn på boligmarkedet. Høye priser, egenkapitalkrav og få muligheter til startlån gjør det vanskelig for folk med vanlige inntekter å etablere seg. Resultatet er at flere tvinges til et usikkert leiemarked eller blir avhengige av hjelp fra familie.

FO mener at Husbanken må styrkes for å gi flere mulighet til å eie egen bolig. Økte rammer for startlån, flere rimelige boliger og en aktiv boligpolitikk kan gi unge en reell vei inn i markedet. Bolig skal være et hjem – ikke et spekulasjonsobjekt.

Bolig er en grunnleggende rettighet, men i dag styres leiemarkedet av profitt, ikke folks behov. Høye leiepriser og utrygge leieforhold gjør at mange med lav inntekt, unge og sårbare grupper sliter med å finne et stabilt hjem. Når bolig først og fremst er en vare, blir de sosiale ulikhetene forsterket.

FO mener at politikere må ta sterkere grep om leiemarkedet. Vi trenger økt regulering av leiepriser, flere ikke-kommersielle utleieboliger og en boligpolitikk som sikrer at alle har tilgang til et trygt hjem – ikke bare de som har råd til å kjøpe.

Kommersielle aktører har fått stadig større innpass i velferdstjenestene, noe som skaper forskjeller i tilbudet og svekker demokratisk kontroll. Når profittmotivet styrer, risikerer vi at det går på bekostning av kvaliteten i tjenestene. Barnevern, eldreomsorg og helse- og sosialtjenester er investeringer i fellesskapet, ikke investeringsobjekter for spekulanter.

FO mener at offentlige tjenester skal drives for fellesskapets beste, ikke for private selskapers profitt. Velferdstjenester må være likeverdige, tilgjengelige for alle og ha høy faglig kvalitet – uavhengig av hvor du bor eller hvor mye penger du har.

Vi hører stadig om kommuner som sliter med å rekruttere og beholde kvalifiserte fagfolk, særlig innen helse- og sosialtjenestene. Dette rammer ikke minst tjenester for utviklingshemmede, hvor mangel på vernepleiere fører til at Norge bryter menneskerettighetene. Uten nok kompetanse i disse tjenestene får ikke folk den hjelpen de har krav på.

FO krever at kommunene tar ansvar for å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte. Utdanningskapasiteten for vernepleiere må økes. Alle har rett på verdige tjenester – da må vi sikre nok kompetanse der den trengs mest.

Velferdsstaten skal sørge for at alle får den hjelpen de trenger, når de trenger den. Om ikke sikkerhetsnettet er finmasket nok, risikerer vi at folk faller igjennom eller havner et sted mellom to ulike hjelpetilbud uten å bli fanget opp. Eksempelvis har mange barn med psykiske lidelser opplevd at de hverken får hjelp av psykisk helsevern eller barnevern fordi tjenestene ikke er godt nok koordinert.

Personer med sammensatte behov risikerer å havne mellom kommunale og statlige tjenester, uten helhetlig oppfølging. Når hjelpen er delt opp i siloer, er det enkeltmennesket som betaler prisen.

FO mener at vi må ha en mer helhetlig sosialpolitikk. Velferdstjenester må samarbeide bedre, og ingen skal miste rettigheter fordi de ikke passer inn i et bestemt system. Politikere må ta ansvar for en velferdsstat som faktisk trygger alle.