Hvor hardt skal de straffes?

Leserinnlegg

Vi er alle opptatt av at barn og unge skal får en trygg og god oppvekst. Vi vil at skolene skal være gode. Vi vil at fritidsaktiviteter skal være styrkende for helse, utvikling og mestring. Vi vil at nærmiljøene skal være et gode steder å vokse opp og utfolde seg. Vi ønsker at de som ikke har alt på stell skal få den hjelp og bistand de trenger av kvalifiserte fagpersoner. Det må lages gode planer og tiltak. FO mener at planer og tiltak må være kunnskapsbasert.

Velferdsstaten skal ivareta alle sine innbyggere, også de som har rus som en utfordring.

Rusreformen er ikke en legaliseringsreform, men en avkriminaliserings-reform.

Det er foreslått to grenser for hvor mye stoff en kan ha på seg uten å bli straffeforfulgt. Den laveste skal være terskel for straffefrihet og den høyeste skal som hovedregel gi påtaleunnlatelse. All annen befatning med narkotika, som innførsel, tilvirkning og salg skal fortsatt straffeforfølges.

Kongstanken i rusreformen er at man skal hjelpe mennesker som er på vei inn i rusbruk/misbruk, og de som har et definert stort rusproblem. De som er i flørtefasen/testfasen skal møte kvalifisert fagpersonell de kan snakke om rus og rusbruk, framfor å få straff. Det er en kjennsgjerning at mange av ungdommene som søker til rus/bruker rusmidler har sosial og helsemessige problemer de trenger profesjonell hjelp til. Da er det viktig at de treffer fagfolk med god sosialfaglig kompetanse som i samarbeid med andre kan gi et godt hjelpe/veiledningstilbud.

Det sies og skrives mye om Rusrefomen lagt fram av regjeringen. Vi ser at det er mye tro og tvil, feilsitater og feilinformasjon.

En av bærebjelkene i den nye rusreformen er at folk skal få rett hjelp til rett tid. Og hjelpen skal være faglig kvalifisert og komme så tidlig som mulig.

Avkriminalisering er anbefalt av samtlige FN-organer, Verdens Helseorganisasjon, Fellesorganisasjonen, Norsk Sykepleierforbund, Psykologforeningen, Riksadvokaten, Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid, samtlige brukerorganisasjoner, Barneombudet, Forandringsfabrikken og flere.

Det er godt forskningsmessig belegg for å si at straff ikke fungerer. Sosialarbeidere har hevdet dette i mange år.

Vi at de fleste kommuner har et stort forbedringspotensiale i å drive godt rusforebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge. En styrking av barn og unges generelle oppvekstvilkår er viktig. Likedan tiltak i grunnskole og videregående skole i form av flere miljøterapeuter, styrka helsesykepleiertjeneste, styrking av PPT, opprusting av barneverntjenestene og ikke minst styrking av tjenestene til innbyggere med rusproblemer og tiltak for psykisk syke.

(Er det riktig at disse sakene i dag koster oss 2.5 milliarder i rettsbehandling? Kan man si at noe av dette kunne overføres til kommunene?)

Rusreformen kan også være en god start for å se på en annen måte å organisere kommunenes måte å utføre tjenester for innbyggerne på innenfor disse områdene. Med en helhetlig tilnærming vil man kunne få en bedre faglig

Reformer er krevende. Reformer gjør at vi må tenke om igjen på det vi mener er riktig. Vi må ta inn ny kunnskap, lytte til nye argumenter, og veie dem opp mot det vi visste og det vi mente. Ikke minst må vi søke ny kunnskap. Det smertefulle i det er at vi kanskje etter noen slike runder ender opp med å ha endret mening om noe. Det kalles utvikling.

FO ønsker frisk debatt rundt rusreformen. Men vi ønsker at den skal være real, kunnskapsbasert og saklig. Tuftet på humanisme, forskning og de verdiene vi har bygd opp vårt velferdssamfunn på.

Og til slutt – siden det snart er påske: lytt til erfarne fagfolk!

Les gjerne artikkelen til Kenneth Arctander https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/fra-straff-til-hjelp/