FOs høringssvar på nytt forslag om ny lov om voldsoffererstatning

FO er kritiske til innskrenkningene som er foreslått, og mener forslaget er en svekkelse av dagens ordning.

Fellesorganisasjonen (FO) er fag- og profesjonsforbundet for over 31 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Våre medlemmer jobber med voldsutsatte brukere, klienter og pasienter, og er i tillegg de profesjonene som er mest voldsutsatte i forbindelse med sitt arbeid.

FO takker for muligheten til å komme med innspill på forslaget om ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte. Vårt høringssvar begrenser seg til å kommentere forslag om innskrenking av skadeområder, om sivilt søksmål, og om forhold omfattet av bilansvarsloven, yrkesskadeforsikringsloven eller pasientskadeloven.

Særlig om kap. 5 Hvilke handlinger kan man få erstatning for
FO mener at innskrenkningen på handlinger som man kan få erstatning for er en alvorlig svekkelse av ordningen. Departementet mener ordningen kan bli for dyr dersom det ikke skrenkes inn. FO mener at økonomiske sparemotiver ikke kan være et argument i en så viktig sak som det å følge opp voldsoffer. Har man vært utsatt for en voldshandling av en eller annen type, så bør det holde for å kunne søke erstatning.

Særlig om kap. 8.5.1 Krav til dom
FO støtter ikke forslaget om at den voldsutsatte må gå til sivilt søksmål mot skadevolder for å kunne få erstatning fra staten dersom skadevolder av en eller annen grunn er frikjent i straffesaken. FO er bekymret for at denne ordningen vil føre til færre søknader fordi den skadelidte ikke vil orke prosessen. Straffesaken er belastende nok i seg selv. Det kan være vanskelig for voldsutsatte å gå til sak mot en voldsutøver, fordi den voldsutsatte vil tvinges til økt kontakt med voldsutøveren, noe som kan øke risikoen for nye voldshendelser. Ikke minst kan det å måtte møte voldsutøveren i en rettsak være retraumatiserende. Økonomiske forhold kan også være en begrensende faktor da man risikerer å måtte betale for motpartens advokatutgifter, noe mange ikke har råd til.

Særlig om kap. 13.1 Forhold omfattet av bilansvarsloven, yrkesskadeforsikringsloven eller pasientskadeloven
FO har særlig sett på forslagene i kap 13. 1.4 om yrkes- og pasientskader. Departementet angir tre ulike løsninger for tildeling av menerstatning som følge av yrkesskade.
FO har vurdert forslagene og ønsker en ordning som er forutsigbar og rettferdig. Vi mener derfor at alternativ to der en ny ordning om erstatning fra staten til voldsutsatte vil være fullt ut subsidiær yrkesskade- og pasientskadeordningen, men sikrer at disse også dekker oppreisning vil ivareta dette. Vi vil da få en ordning der voldsutsatte får oppreisning uavhengig av i hvilken situasjon de har blitt utsatt for vold, som er enkelt, forutsigbart og rettferdig. Den voldsutsatte slipper da å forholde seg til to ulike regelverk, og de å først søke om og vente på at saken om pasientskade eller yrkesskadeforsikring behandles og deretter søke om voldsoffererstatning

Dette vil også være ressursbesparende for de som behandler yrkesskadesaken at den ikke må behandles både som en yrkesskadesak og etter lov om erstatning fra staten til voldsutsatte.

FO vil slutte seg til begrunnelsen for yrkesskadeordningen, jf. Ot.prp. nr. 44 (1988–1989) punkt 1.3 side 41, der Justisdepartementet utrykker følgende:

Justisdepartementet er enig med Y-utvalget i at tiden nå er inne til å gi full erstatning for yrkesskade og yrkessykdom på objektivt grunnlag. Det er fire hovedhensyn som ligger til grunn for dette standpunktet. Arbeidstakerne bør for det første ut fra et grunnleggende rettferdssynspunkt ikke selv bære følgene av arbeidsulykker og skadelig påvirkning i arbeidsforhold. […] Videre legger Justisdepartementet vekt på at arbeidsgiverne ved forsikringsordninger kan bære de økonomiske følgene av arbeidsulykker o l som en konstant og beskjeden produksjonsomkostning. For det tredje kan en objektivisering av dekningsgrunnlaget forebygge konflikter på arbeidsplassen. […] For det fjerde kan lovregler om dekning på objektivt grunnlag sikre likhet arbeidstakerne imellom. Alle får det samme vernet uavhengig av forhandlingsstyrke.

Av hensyn til den voldsutsatte mener FO det er gode grunner for å sikre at personer som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep på arbeidsplassen eller i forbindelse med helsehjelp, får oppreisning dersom andre voldsutsatte har krav på oppreisning fra staten. FO er enig i departementets vurdering om at det vil det være hensiktsmessig at oppreisning dekkes etter yrkesskadeforsikringen og pasientskadeordningen. FO mener også at det bør vurderes en tvungen ansvarsforsikring for helse- og sosialarbeidere, i stedet for at de som omfattes av disse ordningene og i tillegg må søke om erstatning fra staten til voldsutsatte for å få utbetalt oppreisning.