Fattigdommens pris

Leserinnlegg.

Velferdsstatens viktigste oppgave er å sørge for at alle har en inntekt til å leve av uavhengig av om det er lønn eller offentlig ytelse. Velferdsstaten er vårt viktigste sikkerhetsnett.

I Skien lever 18,1%, eller nesten hvert femte barn, i familier med vedvarende lavinntekt. Andelen barn i Vestfold og Telemark fra 0 – 17 år som lever i husholdninger med lave inntekter har vokst fra 11,5 % i 2015 til 12,4 % i 2019 (SSB). Verken pandemi eller økte priser har bedret dette.

Veien til fattigdom er brolagt med fordommer. Veien ut er en rausere velferdsstat:

Ingen kommer seg i jobb av å være fattig. Ingen kommer seg i jobb av å ikke ha mat på bordet. Ingen kommer seg i jobb av å fryse. Velferdsstaten skal trygge oss. Med trygghet i bunn kan folk komme tilbake til arbeidslivet, og den som ikke makter skal også være trygg. Velferdsstaten skal også trygge de som står utenfor arbeidslivet. Når levekostnadene går opp, så øker ikke stønadsnivået tilsvarende.

Trygdeytelser, sosialhjelpssatser, sykepenger og dagpenger er i spill når statsbudsjett legges fram, debatteres og forhandles. Politikerne argumenterer: – Oljepengebruken må ned! – Statsbudsjettet må balanseres! Og ja, lånebelastning for norske husholdninger er stor og vi må forsøke å holde renta nede. Men det må vi klare uten å ta fra de som har minst.

Ingen unner sine medmennesker å stå i kø for å få mat på bordet. Likevel har vi gjort oss avhengige av matutdeling og veldedighet. Dyrtiden har innhentet oss. Strømpriser, økte matvarepriser, rentehevinger og dyrt drivstoff gir bekymring og økonomisk utrygghet for mange. Vi må bytte veldedighet med lønn og ytelser til å leve av. Folk trenger trygghet for å kunne stå på egne bein.

I Varden kunne vi lese om et samboerpar fra Porsgrunn som kun hadde råd til et måltid om dagen. De har ikke råd til å kjøpe klær til sin 12 uker gamle baby, og holder seg derfor mest inne. Dette er en av mange historier som fortelles av folk om fattigdom, skam, og ensomhet. Denne historien omfatter en småbarnsfamilie som har arbeidsinntekt, og viser at dagens fattigdom handler om mer enn å få folk ut i arbeid. Disse familiene trenger mer enn våre tårer.

FO er fagforeningen og profesjonsforbundet for sosialarbeidere, og vi i FO Vestfold og Telemark mener:

Norsk politikk må bli grunnleggende mer human. Ikke minst må det tas større hensyn til barns behov og livssituasjon. Folk må ha en inntekt de kan leve av!
Trygdeytelser og stønader må være rausere for å motvirke sosial ulikhet. De som strever, får det ikke bedre av å få mindre.
Nav må være åpent og tilgjengelig. Nav må aktivt gi råd og veiledning om ulike stønadsordninger som folk kan nyttiggjøre seg.

Representantskapet i FO Vestfold og Telemark v/fylkesleder Torunn Bredvei Steinsholt