– Vi må forstå verdien av tverrfaglighet

Hilde Stegane vil ha en større miks av yrkesgrupper på sykehus.

Klinisk vernepleier Hilde Stegane (49) mener at en større miks av yrkesgrupper i psykisk helsevern ville vært til pasientenes beste.

Tekst: Maren Simonsen/NewsLab Foto: Vidar Helle

Når er du ute av døra om morgenen?
– Jeg er en morgenfugl, og prøver å komme meg ut døra 05:30 for å trene før jeg drar på jobb.

Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør?
– Siden jeg har pasienter, kunne jeg aldri sittet i åpent landskap. Jeg må ha lukket dør når jeg har pasienttimer på kontoret, men ellers står døra åpen.

Hva er høydepunktet i løpet av arbeidsdagen?
– Jeg jobber mest med traume, depresjon og ruslidelser, og liker godt å ha timer med pasienter der jeg føler at det skjer en endring. Lunsj med kollegaer er også ofte et veldig kjekt avbrekk.

Hva var det som fikk deg til å bli vernepleier?
– Jeg sto mellom vernepleier, sosionom og psykolog. Det er nesten litt pinlig, men jeg hadde samboer, og vernepleierutdanningen lå nærmest der vi bodde.

Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din?
– Jeg er relativt god på relasjonsarbeid og samarbeid, og så er jeg faglig engasjert. Når du har selvstendig behandlingsansvar for pasienter, er det en fordel å være trygg på egne vurderinger, og med tiden er jeg blitt mer og mer trygg.

I artikkelserien «I døra til» blir du bedre kjent med våre fantastiske tillitsvalgte.

Hilde Stegane (49) er utdannet klinisk vernepleier med videreutdanning i rusproblematikk og psykisk helse. Hun jobber med utredning og behandling av psykiske lidelser og ruslidelser ved psykiatrisk poliklinikk i Helse Førde. I tillegg er hun ti prosent frikjøpt som foretakstillitsvalgt i FO.

Hva får opp humøret hvis du har hatt en tøff dag på jobb?
– Jeg kan bli sliten, men humøret blir ikke så preget av det. Den beste medisinen for meg er litt småprat med en kollega og en time på puta etter jobb.

Hva er folk flest nysgjerrige på rundt jobben din?
– Det er todelt, noen er sånn: «Åh, det må være spennende», andre er sånn: «Åh, det må være tøft», men de fleste er veldig nysgjerrige og synes det er interessant.

– Mange pasienter er ikke klar over at våre yrkesgrupper jobber på poliklinikk, så de tror ofte at jeg er psykolog. Vi bør gjøre vår kompetanse og arbeidsarenaer mer kjent.

Hvorfor er du hovedtillitsvalgt?
– Noen må være det, og jeg tenkte at det kunne være gøy. Som hovedtillitsvalgt er man på litt andre arenaer, møter medlemmer, og får innblikk i foretaket på ulike nivåer. Det er kjekt å være med på beslutningsprosesser, ansettelser og forhandlinger.

Hva er det beste med å være tillitsvalgt?
– Det må være når medlemmer ringer og spør om hjelp eller lurer på ting. Folk blir glad for å få hjelp. Det er også kjekt å få delta i prosessene bak beslutninger som blir tatt. De tillitsvalgte fra alle forbund i Helse Førde har et godt samarbeid, og ledelsen er flinke til å inkludere de tillitsvalgte på en god måte.

Hva brenner du for?
– Som fagperson er jeg for tiden veldig engasjert i traumelidelser og god behandling av komplekse traumer og dissosiasjon. Mange med kroniske traumelidelser har en lang historie i behandlingsapparatet, uten at de har fått behandlingen som kunne gitt varig endring. I sånne tilfeller er det viktig at behandler har adekvat psykoterapeutisk kompetanse, samt god relasjon og arbeidsallianse med pasienten.

– Som foretakstillitsvalgt er jeg opptatt av at vi må forstå verdien av tverrfaglighet. Våre yrkesgrupper behøves på poliklinikk og sengepost i psykisk helsevern, og mange somatiske avdelinger har behov for sosialfaglig kompetanse. Pasienter har forskjellige behov, derfor er det nødvendig med mer tverrfaglighet.

– Når det kommer til lønn, synes jeg det bør lønne seg med erfaring og spesialisering. Jeg har seks års høgskoleutdanning, men makslønnen min ligger fortsatt under psykologers startlønn. Jeg skjønner at de skal ha uttelling for utdanningen sin, men ikke at vår utdannelse og spesialisering innen fag og anbefalte terapimodeller har så mye lavere verdi når arbeidsoppgaver og ansvar er det samme.

Hva kunne gjort hverdagen lettere for sosialarbeidere?
– Jeg kjenner best til min egen jobb der problemet er at mer og mer registreringsarbeid og koding stjeler fokus og tid fra behandlerne. Det stilles strenge krav til dokumentasjon – og det er i og for seg bra, men det kunne med fordel vært forenklet. I en tid der det fokuseres på økonomi og effektive løp, brukes mye tid på å tilfredsstille systemet, istedenfor å komme pasientene til gode.

Hva er du stolt av å ha fått til som tillitsvalgt?
– Jeg synes det er kjekt å kunne svare på ting og hjelpe folk, og er stolt av å kunne jobbe for at ansatte har det bra på arbeidsplassen.

Hvordan kobler du av når arbeidsdagen er slutt?
– Jeg snakker med folk hele dagen, så jeg har ofte ikke behov for å snakke så mye når jeg er ferdig på jobb. Det beste for meg er å dra hjem, gå tur med hundene og spise en god middag.

Helt til slutt: Hvem drømmer du om at skal banke på døra di?
– Skal jeg være ærlig, så har jeg ikke drømt om noen. Det måtte i tilfelle vært helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, som vil styrke den psykiske helsen uten å sørge for at pengene går til at pasientene får god og adekvat behandling.