– Vi må prate om barnevernet!

Marit Hilstad er bekymret over at kommunene har fått for mange oppgaver etter innføringen av barnevernsreformen.

Marit Hilstad mener de som kutter i budsjetter og overfører oppgaver fra stat til kommune ikke vet hva som kreves for å gi gode omsorgstilbud til barn og unge.

Tekst: Veronika Søum/NewsLab Foto: Ole Ekker

Når er du ute av døra om morgenen?
– Hvis jeg jobber på regionkontoret til Bufetat i Trondheim, må jeg være ute av døra 06:30. Hvis jeg skal på kontoret ved Orkdal barnevernsenter i Fannrem, må jeg være ute 07:30. Jeg står opp mellom 05:30 og 06:00, og klokka 06:00 drikker jeg kaffe og hører på Trøndelagsnytt.

Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør?
– Lukket dør, da får jeg konsentrert meg bedre. Jeg har en del telefonsamtaler som er taushetsbelagt, og jeg mister fort konsentrasjonen i åpent landskap. På regionkontoret til Bufetat i Midt-Norge er det free seating, der er det bare å sette seg der det er ledig. På Fannrem og på kontoret til FO Trøndelag i Trondheim har jeg eget kontor.

Hva var det som fikk deg til å bli klinisk barnevernspedagog?
– Det var behovet for faglig påfyll. Jeg hadde jobbet med miljøterapi i 15 år, siden jeg begynte å jobbe i 1997. Jeg hadde også behov for mer veiledningskompetanse, og startet deretter med å veilede ansatte, statlige familiehjem og kommunale fosterhjem. Derfor tok jeg en videreutdanning i miljøterapeutisk- og ambulant arbeid for barn og unge.

Hvilke egenskaper kommer godt med i din rolle som tillitsvalgt?
– Evnen til å komme i kontakt med folk, være god til å lytte og tune meg inn på den jeg snakker med. Og å se folk. Mange medlemmer står i vanskelige og utfordrende ting på jobben, og da er det viktig å støtte, lytte og gi anerkjennelse. Jeg må også være åpen for at det finnes flere sannheter, og kunne reflektere uten å konkludere.

Hva får opp humøret hvis du har hatt en tøff dag på jobb?
– Hvis jeg tar bussen fra Trondheim pleier jeg å se en bra serie eller høre på musikk. Da murer jeg meg inne, og tenker på noe helt annet. Jeg liker musikk med fart, eksempelvis Lady Gaga og Pink. Når det gjelder tv-serier liker jeg krim godt; jo skumlere, jo bedre. Og spansk drama – det er så dramatisk! Det ene slår det andre i hjel. Døtrene mine synes det er så teit, men jeg elsker det. Papirhuset og Vis a Vis på Netflix anbefales sterkt.

I artikkelserien «I døra til» blir du bedre kjent med våre fantastiske tillitsvalgte.

Marit Hilstad (52) er utdannet klinisk barnevernspedagog, og har i mange år jobbet som miljøterapeut på en barne- og omsorgsinstitusjon. Nå er hun frikjøpt som regionstillitsvalgt for FO i Bufetat Region Midt-Norge.

Hvorfor er du regiontillitsvalgt?
– Jeg tenker at det er viktig at vi har et ryddig, organisert arbeidsliv der vi ivaretar rettighetene til ansatte. FO har en politisk profil og er opptatt av at velferd er et offentlig ansvar, det liker jeg godt. Jeg jobber i staten, og der står partssamarbeidet sterkt og blir lagt stor vekt på. Partssamarbeidet er lovregulert gjennom hovedavtalen og hovedtariffavtalen i staten. Som regiontillitsvalgt får jeg informasjon, jeg er med på drøfting og forhandlinger med arbeidsgiver. Kjerneoppgaven til Bufetat er å ta vare på barn og unge, en tillitsvalgt tar vare på ansatte og snakker ansattes sak opp mot arbeidsgiver.

Hva er det beste med å være tillitsvalgt?
– Det er tilbakemelding fra takknemlige medlemmer som jeg har hjulpet. Jeg hjelper til med tariff, samtaler med kolleger eller ledere og lønnsforhandlinger. Hver dag er veldig variert, med nye problemstillinger hele tida. Læringskurven er veldig rett opp. Jeg har tatt en del kurs, deriblant 200 timer i arbeidsrett, slik at jeg kan navigere i lovverket. Det er en fordel. I tillegg liker jeg å kunne legge opp dagene selv. Dette er ingen åtte til fire-jobb, og jeg liker variasjon og å være på farten.

Hva brenner du for?
– Fordeling av statlige og kommunale oppgaver som har blitt endret etter innføringa av barnevernsreformen. Kommunen har fått flere oppgaver, Bufetats tilbud har blitt veldig kostbare for kommunene, og jeg ser at det ikke går opp. Det er ikke alle kommuner som klarer å bygge opp en god nok tiltaksportefølje til å overta oppgavene Bufetat har bistått kommunene med tidligere. Jeg er også opptatt av at velferdsstaten må være ivaretakende, uansett livsfase og utfordringer man møter gjennom livet.

Hva kunne gjort hverdagen lettere for deg og andre sosialarbeidere?
– Lønn er viktig, vi må få lønn for den jobben vi gjør. Hvorfor skal treårig ingeniørutdanning gi mer lønn enn en treårig bachelor i for eksempel sosialt arbeid? Vi må få lik lønn for likt arbeid og utdanningslengde.

– En annen ting er veiledning – sosialarbeidere trenger også god veiledning. Vi står i mange vanskelige situasjoner og ulike etiske dilemmaer når vi jobber med folk. Alle har behov for veiledning for å utvikle seg som fagperson. Jeg synes også det er kjempeviktig at utdanningsinstitusjonene forbereder studentene godt på hva som møter dem i praksishverdagen.

Hvem drømmer du om at skal banke på døra di?
– Barne- og familieminister Kjersti Toppe. Vi skulle ha snakket om hvordan vi skal drifte barnevernet i Norge. Mitt inntrykk er at de som sitter og kutter budsjett og overføringer til stat og kommune ikke vet hva som kreves for å gi gode omsorgstilbud til barn og unge. Barnevernet må ha kompetente ansatte og økonomi til å drifte lovpålagte oppgaver. Oppvekstreformen har fokus på tidlig forebygging, men vi må også ha tilbud til barn og unge som sliter i dag. Og så må vi prate om tillitsreformen, hvordan få til dette i praksis i kommunalt og statlig barnevern.