FO gratulerer sosionomutdanningen ved VID med 50 år

Kathrine Haugland Martinsen i Fellesorganisasjonens forbundsledelse trakk frem sosionomen som politisk aktør i sin hilsen til 50års-jubilanten fredag.

FO gratulerer sosionomutdanningen ved VID med 50 år
Kathrine Haugland Martinsen i FOs forbundsledelse gratulerte jubilanten og oppfordret sosionomer til å synliggjøre rollen sin. Foto: FO.

I løpet av fem tiår har mer enn 3 000 sosionomer blitt uteksaminert ved Diakonhjemmet, nå VID vitenskapelige høgskole. Det ble feiret i høgskolens lokaler i Oslo torsdag og fredag denne uken. Deltakerne var blant andre tidligere sosinomstudenter ved skolen. Flere av FOs medlemmer er skolerte ved VID.

– Kjære Diakonhjemmet, diasos, VID – kjært barn har mange navn. Gratulerer med jubileet, sa Kathrine Haugland Martinsen fra FO i innlegget sitt.

Martinsen har selv tatt sosionomutdannelsen sin ved Diakonhjemmet – og takket for utrustningen hun fikk der.

– Jeg er veldig stolt over å være sosionom og jeg er glad for at jeg tok min utdannelse nettopp her i disse bygningene. Det er et meningsfylt og viktig yrke. Det er jo ikke uten grunn at studiet har søknadsboom for tiden og snittet for å studere sosialt arbeid blir høyere og høyere.

Viktig med sosionomer som politiske aktører

På vegne av FO snakket Martinsen også om sosionomens rolle i 2018.

– Alle sosionomer kan ikke gå i protesttog, stille opp på høringer i Stortinget, skrive kronikker eller delta i offentlige debatter, sa hun og la til:

– Men alle sosionomer kan tøye de rammene man jobber innenfor, argumentere godt, samarbeide, oppdatere seg på forskning, på politiske reformer og lovendringer som gir konsekvenser for de man jobber for, formidle erfaringer og holde menneskerettighetene høyt.

Videre snakket Martinsen om at det forplikter å ha tittelen sosionom, som betyr: Den som kjenner samfunnet.

– Vi er eksperter på sosiale problemer og våre analyser av hva som skal til for å løse problemene er viktige. Vi må våge å si det høyt.

Hun sa at noe av grunnen til at mange sosionomer som kommer tilbake til VID for å ta en master eller videreutdanning, nettopp gjør dette for å skape større handlingsrom i tjenestene.

– De vil lage større plass til sosialt arbeid. Vi går kanskje ikke så mye i tog, men mye av kunnskapen vi produserer gir nye perspektiver på sosialt arbeid. For eksempel det å bruke forskning til å gi stemme til brukerne – utover individnivå er også en politisk handling.

LES OGSÅ: Vågeng: Sosialfaget viktig når NAV satser på økt kompetanse

Se talen til Kathrine i sin helhet nederst i denne artikkelen.

Hilsen fra Anniken Hauglie

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie holdt også et innlegg og gratulerte jubilanten. Hun snakket blant annet om velferdsstatens oppgaver.

– Det er viktig å ikke se en motsetning mellom det å hjelpe folk og det å stille krav og forventninger til den enkelte.

Hun pekte på at NAV har mange oppgaver og at det forutsetter en politisk prioritering av hva som er viktig.

– Flere av dere jobber, eller kommer til å jobbe i NAV. Godt sosialt arbeid vil i mange sammenhenger være viktig for at flere kan inkluderes i arbeid, sa hun og la til:

– Et tydelig prioriteringssignal fra meg har vært å rette innsatsen mot de yngste. Unge under 30. For å forhindre nettopp lange stønadsløp og varig utestengning fra arbeidslivet, gir færre unge uføre og flere i arbeid.

LES OGSÅ: FO: Svakt barnevernsbudsjett, men med noen lyspunkter

Kathrine Haugland Martinsens tale til VID – 50 år med sosionomutdanning

Kjære Diakonhjemmet, diasos, VID – kjært barn har mange navn. Gratulerer med jubileet. Takk for muligheten til å si noen ord.

Et av kjennetegnene på en profesjon er evnen til å ha et kritisk blikk på eget fagfelt og praksis. Sosionomene er ingen losje som uansett skal forsvare det som noen fra vår egen profesjon gjør. Nei, det er nødvendig at vi hele tiden er kritiske og analytiske rundt vår egen stands fagutøvelse. Vi er en profesjon med yrkesetiske retningslinjer og i FO har vi et yrkesetisk råd som arbeider for å holde den etiske diskusjonen høyt på organisasjonens og yrkesgruppens dagsorden. Og grunnlaget for den kritiske refleksjonen legges nettopp i utdanningen. Det setter krav til VID som utdanningsinstitusjon. Dere må gjøre denne utviklingsreisen mulig – dere skal vekke og stimulere studentenes analytiske, kritiske og sosiale puls.

Sosialt arbeid handler om å IKKE individualisere de sosiale problemene – men heller se på strukturene, personen i situasjonen, og på sammenhengene. Det understrekes i undervisning, i fagbøkene og i fagdiskusjonene våre. Og på bachelorutdanningen lærer vi om sosialt gruppearbeid, samfunnsarbeid og om administrasjon og ledelse. Samtidig jobber vi sosionomer i hovedsak innenfor tjenester der enkeltindividet og individuelt sosialt arbeid står sterkt. Tiltaksapparatet vi bruker er også langt på vei opptatt av individet. Når vi utøver faget vårt handler det lite om strukturelle forhold som fattigdom og marginalisering. Mindre enn det vi egentlig skulle ønske. Den enkelte bruker er i stor grad ansvarlig for å løse sine sosiale problemer. Å måtte løse strukturproblemer på individnivå er noe av dagens spenningsfelt for sosialt arbeid. arbeid.

68-generasjonens sosionomer gikk i tog, de protesterte. I dag snakker vi som er sosionomer om at sosionomstanden ikke lenger er politiske nok – at det var bedre før. Jeg er av de som forstår sosialt arbeid og sosionomers rolle til å være politisk i sin natur. Det er umulig å forebygge, løse og redusere sosiale problemer uten at man jobber med å endre rammer, samarbeide på tvers, få flere med seg, formidle urettferdighet og negativ praksis. Og det foregår politisk påvirkningsarbeid på ulike nivå. Jeg tror sosionomer i dag er mer politiske enn vi er klar over, men virkemidlene som benyttes ikke er helt de samme som på 70-tallet. Men det vi kan lære av 70-talls sosionomen, er å bli mer en bevisste rundt den politiske dimensjonen og identiteten av sosionomrollen vår.

Da må vi også nyansere bildet av hva politisk påvirkning er. Alle sosionomer kan ikke gå i protesttog, stille opp på høringer i Stortinget, skrive kronikker eller delta i offentlige debatter. Men alle sosionomer kan tøye de rammene man jobber innenfor, argumentere godt, samarbeide, oppdatere seg på forskning, på politiske reformer og lovendringer som gir konsekvenser for de man jobber for, formidle erfaringer og holde menneskerettighetene høyt. Det forplikter å ha tittelen sosionom, som betyr: Den som kjenner samfunnet. Vi er eksperter på sosiale problemer og våre analyser av hva som skal til for å løse problemene er viktige. Vi må våge å si det høyt. Og kanskje er det sånn at mange av de som kommer tilbake til VID for å ta en master eller videreutdanning gjør det nettopp for å skape større handlingsrom i tjenestene, de vil lage større plass til sosialt arbeid. Vi går kanskje ikke så mye i tog, men mye av kunnskapen vi produserer gir nye perspektiver på sosialt arbeid. For eksempel det å bruke forskning til å gi stemme til brukerne – utover individnivå er også en politisk handling.

Jeg kan jo ikke komme utenom det at vi har et år bak oss der flere politikere, med statsministeren i spissen har brukt vår profesjon til å illustrere en negativ utvikling og feilslått politikk. Sosionomene har fått skylda for dårlig integrering, ungdomskriminalitet og gjengdannelse og dårlig norskopplæring. Sosionomisere har blitt et nytt begrep. Jeg er helt sikker på at mange av dere også har brukt tid på å gruble, diskutere og vurdere hva dette er uttrykk for. Hvordan er det mulig? Hva har for eksempel skjedd på disse 50 årene siden Diasos startet? Blir jobben vi gjør ikke anerkjent? Hvordan kan politikere mene at vi av alle syr puter under armene på folk? At vi gjør folk hjelpeløse og kaster ytelser etter dem. At vi er fullstendig imot konsekvenser og straff. Vi representerer jo det helt motsatte av dette. Sosionomer jobber for å myndiggjøre, se etter ressurser, motivere, pushe og få folk til å ta tak i sine egne liv.

Det er nok mange ulike teorier og forklaringer på hvorfor sosionomen får skylda. Jeg har kommet fram til at dette blant annet illustrer den politiske dimensjonen ved sosialt arbeid. Når politikere faktisk drar sosionomprofesjonen så tydelig inn i en politisk diskusjon om hvordan ungdomskriminalitet, integrering og fattigdom skal forstås og løses, så er det for å vise avstand til det menneskesynet, den politikken og forståelsen av sosiale problemer som vi representerer. De ønsker enkle forklaringer og løsninger på sammensatte sosiale problemer. Det foregår en kamp om verdier og om samfunns- og menneskesyn. Og derfor må vi lytte veldig nøye når vi blir brukt på den måten. Vi må ikke bare bli sinte på egne vegne, men vi må bli sinte på samfunnets vegne og på vegne av de som ikke så lett kan stå opp for seg selv. I tillegg har vi ikke formidlet klart nok hva sosialt arbeid er i dag, hva vi gjør og hvem vi er. Vi må vise at vi bidrar til sosial rettferdighet, deltakelse og sosial inkludering.

Jeg er veldig stolt over å være sosionom og jeg er glad for at jeg tok min utdannelse nettopp her i disse bygningene. Det er et meningsfylt og viktig yrke. Det er jo ikke uten grunn at studiet har søknadsboom for tiden og snittet for å studere sosialt arbeid blir høyere og høyere. For et lite år siden gjorde vi en undersøkelse blant FOs medlemmer der vi blant annet spurte hvordan de oppfattet utdannelsen sin, kompetansen og om de ble anerkjent i jobben. Mellom 80 og 90 prosent av de spurte sosionomene opplever at utdanningen har relevans for å jobbe i barnevernet, NAV, rusomsorgen, familievernet, psykisk helsevern, med arbeidsinkludering og i kriminalomsorgen. De har også svart at de opplever at kompetansen blir svært godt eller godt anerkjent i de samme feltene. Det er gledelig!

Kjære VID. Gratulerer med 50 år. Takk for godt samarbeid på mange plan. Takk for at dere legger til rette for at vi får rekruttere studenter til det sosialarbeiderfellesskapet som FO er. Jeg er helt sikker på at det bare blir viktigere og viktigere at vi sosionomer står sammen og at vi forener oss for å bli sterkest mulig. Jo flere vi er, jo bedre er det. På den måten kan vi sørge for gode arbeids- og lønnsvilkår, en god utdannings- og profesjonspolitikk og at våre analyser påvirker utviklingen av velferdstjenestene og politikkutformingen.

Jeg ønsker at 50-årsjubilanten VID fortsetter å utdanne sinte, varme, trygge, kloke, kritiske, kreative, ydmyke, samarbeidsvillige sosionomer – og gjerne som også har en stor porsjon med godt humør og pågangsmot i ryggsekken. Lykke til!

Talen til Kathrine Haugland Martinsen i FOs forbundsledelse, 12. oktober 2018.