— Vi må sy med skreddersøm

Sanam Cecilie Henriksen Rognes ønsker seg færre standardiserte pakkeforløp, og mer fokus på hvert enkelt menneske i barnevernet.

Sanam vil ha fokus på enkeltmennesket.

Tekst: Martine Jonsrud / Newslab. Foto: Jan Tore Eriksen / Newslab.

Når er du ute av døra om morgenen?
– Jeg prøver å være ute cirka ti på åtte, men det kommer an på barna. Med tre barn fra ni til atten, er det flere timeplaner å forholde seg til. Minstemann bør være ute først, og så må jeg passe på at fjortenåringen kommer seg opp før vi drar.

Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør?
– Jeg foretrekker eget kontor, men med åpen dør. Jeg har en del veiledningstimer med ansatte, og da er det greit å kunne lukke døra. Det er uansett veldig lytt her, vi har kontor i en gammel stall, så kollegaene mine hører meg nok uansett.

Hva er høydepunktet i arbeidsdagen din?
– Det er mange høydepunkter i løpet av dagen. Jeg synes at morgenene er ekstra fine. Da samles vi til en kaffekopp og deler både gleder og sorger, inkludert faglige ting. Ellers er det møtene med barna. I dag var det en liten gutt som ropte etter meg på tunet. Han ville at jeg skulle se at han kunne ta salto på trampolina. Sånne små gleder varmer.

Hva var det som fikk deg til å bli barnevernspedagog og klinisk spesialist?
– Jeg har alltid likt å være rundt mennesker, spesielt barn og ungdom, og det å kunne hjelpe er viktig for meg. Å ta en spesialistutdanning har dessuten vært givende og nyttig i arbeidet mitt.

Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din?
– Jeg tenker at det å være fleksibel kommer godt med. Humor er også en viktig faktor. Og at man ikke tar seg selv så høytidelig, men har respekt for arbeidet man gjør. Det er også avgjørende å like å være sammen med folk. Når du jobber med relasjoner, så må du koble på deg selv og bruke egenskapene dine som verktøy.

Hva får opp humøret ditt hvis du har hatt en tøff dag på jobb?
– Jeg er nok heldig som pendler frem og tilbake mellom Asker og Oslo, for da får jeg en pause i bilen. Da hører jeg på musikk, alt fra Emma Steinbakken til Kari Bremnes. Jeg kan egentlig høre på alt, så lenge det ikke er jazz. Jazz kan gjøre meg litt aggressiv! Jeg kan også like å høre på et morsomt radioprogram.

I artikkelserien «I døra til» blir du bedre kjent med våre fantastiske tillitsvalgte.

Sanam Henriksen Rognes (47) er utdannet barnevernspedagog, og har akkurat fullført spesialistprogrammet ved RBUP i barn og unges psykiske helse. Hun er fagkonsulent på Brusetkollen – en ideell barnevernsinstitusjon i Asker, og har vært hovedtillitsvalgt der siden 2015.

Hva spør folk ofte om når du forteller hva du jobber med?
– Veldig mange spør om jeg har sett mye fælt. Det skjedde senest i en bursdag i går. Samtidig sier de at det jeg gjør må være veldig givende. Og begge deler er jo sant! Man blir litt sånn svar skyldig når folk påpeker det, for ja, jeg opplever mye vanskelig, samtidig møter jeg utrolig mange fine mennesker, både fosterforeldre og ungdom, som jeg ellers ikke ville møtt.

Hvorfor er du tillitsvalgt?
– Jeg er nok et veldig ja-menneske og har alltid hatt mange verv. I sin tid var det fordi ingen andre ville være det, men jeg trives godt med den innsikten og kunnskapen som følger med rollen. Det er fint å kunne jobbe med faget her på Brusetkollen, og samarbeide med ledelsen samtidig. Vi setter barna først, og da er jo de ansatte den viktigste ressursen. Derfor er det avgjørende å ta vare på ansattes rettigheter.

Hva er det beste med å være tillitsvalgt?
– Det må være å få vite mye og være med å påvirke. Jeg synes også det er flott å få danne meg et nettverk, og sette Brusetkollen mer på kartet. Som tillitsvalgt får jeg muligheten til å få frem hverdagen til miljøterapeutene og sørge for at de synes bedre.

Hva brenner du for?
– Jeg brenner for faget, barnevernspedagogene og miljøterapi generelt. Vi er nok litt beskjedne vi som jobber i dette feltet, men jeg tenker at det er en veldig viktig jobb som gjøres, og det må snakkes mer om. Vi jobber med de barna som trenger oss mest. Jeg er opptatt av at selv om barn får en skjev start i livet, så kan det gå bra med dem likevel. Å få være håpet til disse ungdommene, og få frem deres stemmer, det er det jeg brenner for.

Hva kunne gjort hverdagen lettere for (deg og andre) sosialarbeidere?
– Å ha et større fellesskap. Nå har det jo kommet en ny NOU, der tverrfaglig samarbeid står i sentrum. Det tror jeg er veldig viktig. Psykisk uhelse oppstår ikke i et vakuum. Jeg er også opptatt av at kompetansen til miljøterapeuter anerkjennes mer. At kompetanseheving ikke bare foregår ovenfra og ned, men nedenfra og opp. Jeg er dessuten overbevist om at vi må sy med skreddersøm fremfor standardiserte forløp og pakkeordninger. Vi mennesker er forskjellige, uansett hvilken livssituasjon eller diagnose vi har. Tilrettelegging må være mer spesifikt enn det er i dag.

Hva er du stolt av å ha fått til som tillitsvalgt?
– Det må være at jeg ser at flere hos oss fagorganiserer seg. Jeg synes også vi har fått til et samarbeid med ledelsen som er veldig bra.

Hvordan kobler du av når arbeidsdagen er slutt?
– Jeg har litt FOMO, så jeg er ikke sånn som ikke sjekker e-post. Jeg svarer alltid uansett når. Men når jeg skal slappe helt av, så liker jeg å følge barna på fotballkamp, være med venner eller se en dårlig serie på Netflix.

Helt til slutt: Hvem drømmer du om at skal banke på døra di?
– Jeg synes Marianne Borgen virker som en ekstremt klok dame. Hun skulle jeg gjerne ha møtt. Jonas Gahr Støre sitt hus er for øvrig bare 500 meter fra der jeg bor, så det er kanskje mer sannsynlig at det blir han! Hvis han kom på døra, skulle jeg fortalt hvordan det egentlig er å jobbe på dette feltet. Jeg hadde nok hatt mye på hjertet!