FO Trøndelags høringssvar på helsepersonellkommisjonens utredning

NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste har vært på høring. Dette er FO Trøndelags høringssvar på utredningen.

Innspill til NOU 2023: 4 Tid for handling fra FO Trøndelag

Innledning

Helsepersonellkommisjonens utredning er viktig for å finne gode løsninger personellmessige utfordringer vi står overfor dersom vi skal sikre gode helse- og omsorgstjenester til befolkningen i hele landet, på kort og lang sikt. FO Trøndelag anerkjenner at helse- og omsorgstjenestene må rigges annerledes for å møte demografiske endringer samfunnet står overfor. Det blir avgjørende at vi ser hvordan de se hvordan helse- og sosialfaglig personell som samlet kapasitet kan ivareta innbyggernes behov på en god og effektiv måte.

Mange av menneskene FOs profesjoner møter, er i marginale og sårbare livssituasjoner. Utfordringene er ofte sammensatte, der forhold som helseutfordringer, fattigdom og ensomhet er tett forbundet med hverandre. Sammenhengen mellom sosiale forhold og helse er godt dokumentert. Den delen av befolkningen som har god økonomi og høy utdanning, lever lenger og har færre helseplager enn de som har lav eller ingen utdanning og dårlig økonomi. Vi legger til grunn en biopsykososial forståelse av helse, der biologiske, psykiske og sosiale faktorer inngår i et samspill. Forståelsen er i tråd med WHOs helsedefinisjon, som inkluderer både fysiske, mentale og sosiale aspekter ved tilværelsen. Det tilsier at helse- og omsorgstjenestene må forholde seg til de sosiale forholdene i livet til pasienter og brukere. Dette har barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere spisskompetanse på, og profesjonene kan gi viktige bidrag på ulike nivåer i tjenestene. Profesjonene kan forebygge helseproblemer gjennom individuelt sosialt arbeid og i samfunnsarbeid, understøtte behandling gjennom psykososialt arbeid, ha en koordinerende funksjon for å sikre samhandling og gode overganger, være pådrivere for miljøterapeutisk arbeid samt gi behandling innen psykisk helsevern, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og i de kommunale tjenestene.

Vår vurdering er at sosialarbeideres kompetanse og arbeid er mangelfullt behandlet av Helsepersonellkommisjonen. Utredningen vier enkelte yrkesgrupper stor oppmerksomhet, mens barnevernspedagogers og sosionomers bidrag for en mer effektiv og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste knapt er nevnt. Vi vil på det sterkeste oppfordre departementet til å inkludere sosialfaglig kompetanse i arbeidet med å følge opp kommisjonens utredning.
I det følgende vil vi utdype noen punkter.

Forebygging

Forebyggende arbeid handler er en viktig del av helsearbeidet. I helsepersonellkommisjonens rapport bli forebyggende arbeid vektlagt, men det mangler beskrivelser av konkrete tiltak. Det er viktig at vi identifiserer og iverksetter tiltak for å redusere risikofaktorer som kan føre til helseproblemer. Vi mener det er nødvendig å ha en bred tilnærming til det forebyggende arbeidet. Det handler om mer enn røykeslutt og fysisk aktivitet, men også å jobbe med sosiale og økonomiske forhold som kan påvirke innbyggeres helse og livskvalitet.
Pårørendearbeid er svært viktig for å forebygge utbrenthet og helseplager hos pårørende. Barneansvarliges rolle særdeles viktig for å forebygge helseplager hos barn. Dedikerte personer med sosialfaglig kompetanse til å ivareta dette arbeidet vil kunne styrke det forebyggende arbeidet på dette området. Vi mener det er viktig at psykososialt forebyggende arbeid inkluderes i det videre arbeidet.

Understøtte behandling

Psykososiale belastninger kan øke risikoen for helseproblemer, og når helseproblemer oppstår kan de i mange tilfeller føre til ytterligere psykososialt stress. Sosialt arbeid kan spille en viktig rolle i å støtte pasienter som trenger behandling innenfor somatikk, psykisk helsevern eller tverrfaglig rusbehandling.

Konkret kan sosialt arbeid innebære å kartlegge pasientens psykososiale forhold og gi råd og veiledning, praktisk bistand og støttesamtaler. Dette kan bidra til å redusere risikoen for tilbakefall og reinnleggelser, og sikre at pasientene får tilstrekkelig støtte og hjelp til å håndtere både helseproblemer og psykososiale belastninger.

Det er viktig å ha denne kompetansen tilgjengelig i helsetjenestene, slik at andre faggrupper kan bruke sine ressurser på det de er spesialisert på. På den måten kan sosialarbeidere avklare og styrke de sosiale sidene av pasientens behandling parallelt med annen behandling, og sikre at pasientene får helhetlig og koordinert behandling.

Sosialt arbeid er også etterspurt innen hjemmebaserte tjenester og i kommunale rehabiliteringsteam. Her kan sosialarbeidere bidra til å styrke pasientens sosiale nettverk, legge til rette for sosial aktivitet og støtte pasienter i å opprettholde eller gjenoppta arbeid og utdanning.

Koordinering og samhandling

Samhandling og koordinering i helsetjenestene er avgjørende for å sikre at pasienter får helhetlige og sammenhengende tjenester av høy kvalitet. Mens samhandlingsreformen hadde som mål å forbedre samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, har vi erfart at det ikke alltid fungerer etter intensjonen. Særlig overganger mellom nivåene kan være sårbare, og her kan sosialarbeidere spille en viktig rolle i å sikre at pasienter får tjenestene de trenger.

Spesielt sosionomer kan bidra med sin system- og samhandlingskunnskap for å sikre mer helhetlige tjenester. De kan også bidra til å koordinere ytelser og tjenester fra ulike etater og instanser, for eksempel helsevesenet, NAV, barnevern og skole, for å sikre at pasientene får riktig og tilstrekkelig hjelp. Gjennom tett samarbeid med helsepersonell og andre faggrupper kan man på denne måten avdekke og håndtere sosiale og psykososiale utfordringer som påvirker pasientens helse og livskvalitet. Arbeidet kan redusere risikoen for reinnleggelser og bidra til at pasienter blir bedre i stand til å ivareta egen helse.

Miljøterapeutisk arbeid

Miljøterapi er en behandlingsform som tar utgangspunkt i den enkeltes psykososiale og fysiske omgivelser. Det innebærer å skape et terapeutisk miljø som kan fremme pasientens helse og livskvalitet.

I psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er miljøterapi en sentral behandlingsform, og det er viktig at det finnes tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å drive denne formen for behandling. Også innen kommunale helsetjenester til eldre, personer med utviklingshemming og psykisk helse er denne tilnærmingen viktig. Vernepleiere og barnevernspedagoger er faggrupper som gjennom sin utdanning har mye kunnskap om miljøterapeutisk arbeid og bør derfor spille en sentral rolle i å utvikle og styrke det miljøterapeutiske arbeidet i helsetjenestene.

Vi vil spesielt nevne tjenester til mennesker med utviklingshemming i denne sammenhengen. Det er bekymringsfullt at kompetansesituasjonen til mennesker med utviklingshemming er svak. For å styrke kvaliteten i disse tjenestene er det nødvendig å styrke rekrutteringen av spesielt vernepleiere, men også andre faggrupper med relevant utdanning på bachelornivå.

Behandling

Mange barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har videreutdanninger og klinisk kompetanse som gjør dem godt egnet som behandlere innen psykisk helse og rus. Dette gjelder både poliklinisk i spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjenester.

Ulike faggruppers kompetanse bør ikke betraktes som et hierarkisk system. Alle yrkesgrupper har sin egen kompetanse og styrke, og gjennom tverrfaglig samarbeid kan pasienter få den beste behandlingen og oppfølgingen.

Andre momenter

Kombinerte stillinger
Kombinerte stillinger mellom universitet og kommune, eller sykehus og kommune, kan være svært nyttige. En slik stilling kan gi mulighet til å følge pasienter mellom ulike nivåer og dermed bidra til å «tette hullene» som ofte oppstår i overgangene mellom nivåene.

Vernepleiere rapporterer om faglig ensomhet i tjenester til mennesker med utviklingshemming. Det kan være at praksissjokket skremmer nyutdannede vernepleiere bort. En kombinert stilling mellom universitet og BOA (bolig med særskilt tilrettelegging) kan forberede og knytte teori og praksis tettere sammen. Dette kan igjen motivere studentene mer og samtidig styrke fagkompetansen i enhetene. En kombinert stilling kan være med på å øke forståelsen og samarbeidet mellom ulike tjenester og nivåer, noe som kan føre til bedre og mer helhetlige tjenester for pasienter og brukere.

Dokumentasjon og administrasjon
Dokumentasjonskrav og administrasjon kan være en stor utfordring for faggrupper som jobber innen helse- og omsorgstjenestene. Dokumentasjon er en viktig del av kvalitetssikringen, men tar ofte mye tid og kapasitet fra arbeidet med pasienter og brukere. For å dempe dokumentasjonskravene og frigjøre ressurser bør tjenestene organiseres på en måte som gjør det enklere å dokumentere og som sørger for at dokumentasjonen er relevant og nødvendig. Det er etter vårt syn viktig å se nærmere på balansen mellom dokumentasjonskrav og tiden som brukes på pasientbehandling.

Utforming av bygninger og arealer
Helsepersonellkommisjonen anbefaler at bygninger og arealer utformes på en måte som bidrar til effektivitet. Her vil vi påpeke betydningen å involvere ansatte i planleggingsprosessen. De ansattes erfaringer og kunnskap kan være avgjørende for å finne gode og effektive løsninger som fungerer godt i praksis.

Avslutning

Det er en klar sammenheng mellom sosiale problemer og helse, og derfor er det viktig å inkludere sosialarbeidere i helsetjenestene. Sosialarbeidere kan identifisere og påvirke sosiale faktorer som påvirker helsen til pasienter og brukere, og kan dermed bidra til å forebygge helseproblemer. Forebygging av helseproblemer og sosiale utfordringer er avgjørende for å redusere behovet for omfattende og kostbare tjenester i fremtiden.

For å oppnå best mulig helhetlige og koordinerte tjenester for pasienter og brukere, er det viktig at helse- og omsorgstjenestene ses i sammenheng med andre etater i velferdssektoren. Forebygging av helseproblemer og sosiale utfordringer er avgjørende for å redusere behovet for omfattende og kostbare tjenester i fremtiden. Dette krever samarbeid på tvers av sektorer og fagfelt, og en vilje til å tenke helhetlig og langsiktig.
Økningen i antall vernepleierstillinger er en positiv utvikling, og det er bra at deres helsefaglige kompetanse blir anerkjent og brukt. Samtidig er det bekymringsfullt at det bli færre sosionomer og barnevernspedagoger relativt sett. Det er viktig å ha en bredt sammensatt faggruppe for å møte komplekse behov hos pasienter og brukere. Det er derfor viktig å fortsette å jobbe for å rekruttere og beholde fagfolk med ulik kompetanse og bakgrunn i helse- og omsorgstjenestene.