Trygdeutdeling til unge

Serniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF har nettopp gitt ut en forskningsrapport som beskriver hvordan arbeidsavklaringspenger (AAP) fungerer som ytelse og ordning.

Forskeren er spesielt bekymret for de unge brukerne av AAP, og mener at regelverket bør praktiseres strengere for unge brukere uten alvorlig sykdom. Det påpekes at unge brukere ofte blir gående «i passive trygdeløp uten tett oppfølging». Derfor bør AAP forbeholdes unge med alvorlig sykdom. Mange NAV-kontorer sliter med å få kommunene på banen. Det utvikles ikke reelle tiltak for unge utenfor skole og arbeid. Når NAV-kontorene gir mange unge AAP, slipper kommunene store utgifter på sitt sosialhjelpsbudsjett. Uten at kommunene bærer kostnadene av at unge faller utenfor skole og arbeidsliv, har de heller ikke insentiver til å forebygge. NAV er i liten grad posisjonert for å forebygge at innbyggerne blir NAV-brukere, heter det i rapporten.

For oss i Fellesorganisasjonen (FO) handler dette mer om behovet for å kombinere oppfølging og aktivitet med ytelser enn å diskutere om ytelsen skal være en statlig AAP eller en kommunal sosialhjelp. Å kombinere oppfølging og aktivitet med ytelse er spesielt viktig når vi snakker om ungdom. Derfor er jobbgaranti for ungdom et viktig virkemiddel sammen med nok kapasitet og riktig kompetanse ved NAV-kontorene som grunnlag for helhetlig oppfølging på bakgrunn av den enkeltes forutsetninger. Kun slik kan jobbgarantien bli en realitet. Vi tror heller ikke på at kommunens innsats vil være avhengig av om de blir økonomisk belastet eller ikke. Til sist er det en påminnelse om at den sosialfaglige kompetansen ved NAV-kontorene må styrkes og at styring og ledelse av tjenestene er helt vesentlig, påpeker forbundsleder Mimmi Kvisvik.

Mimmi Kvisvik fremholder at FO gjentatte ganger har påpekt svak styring og kvalitet i oppfølgingsarbeidet ved NAV-kontorene. For å lykkes med dette er styrking av sosialfaglig kompetanse hos ledere og medarbeidere nødvendig, slår FO-lederen fast.

Senest i fjor påpekte Riksrevisjonens rapport om NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne at det var for svak styring av kvaliteten i dette oppfølgingsarbeidet. Særlig bekymringsfullt i Riksrevisjonens rapport var det ble påvist at NAV i for liten grad kartlegger og vurderer den enkeltes ressurser, funksjonsevne og arbeidsmuligheter. FO mener det må vurderes om dette kan skyldes manglende ressurser i forhold til oppgaver det enkelte kontor er satt til å løse. FO har derfor tatt til orde for en bemannings- og kompetansenorm for arbeidet i NAV.

En ressursundersøkelse foretatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2013 viste at kontorene med god integrasjon mellom kommune og stat i NAV, også lykkes best i å sikre ressurser til oppfølgingsarbeidet. FO mener at en styrking av kommune- og lokalsamfunnsperspektivet i NAV, vil bidra til bedre oppfølgingsarbeid og brukeropplevelser. Dette er langt mer virkningsfullt enn å benytte økonomiske incentiver overfor kommunen.

FO mener at det aller viktigste er å tenke en helhetlig innsats bygd på den enkeltes forutsetninger hvor vi trenger ulik kompetanse tilgjengelig i NAV, men hvor vi mener at en kjernekompetanse i den samlede innsatsen er den sosialfaglige. Sosiale problemer må møtes med sosialfaglig forståelse og virkemidler. Dette er ikke mer komplisert enn at tekniske utfordringer må håndteres av ingeniører, pedagogiske utfordringer av pedgoger og salg av markedsøkonomer. Å bistå mennesker med nedsatt arbeidsevne til å komme inn i og bli stående i jobb er slik vi ser det en sosialfaglig oppgave og ingen markedsøkonomisk utfordring, men hvor den sosialfaglige ansvarlige kun vil lykkes gjennom samspill med den det gjelder og med aktuelle samarbeidspartnere i NAV-kontoret og i arbeidslivet. Dette må gjøres ut fra kunnskap både om mennesker og med arbeidslivskomptanse.

I erfaringsheftet «Det positive NAV’et» viser FO konkrete eksempler på godt sosialfaglig oppfølgingsarbeid og hvilke rammebetingelser som må til for å lykkes.

Følgende tiltak bør iverksettes for å lykkes bedre med oppfølgingsarbeidet:

* Tilstrekkelig sosialfaglig kompetanse og ressurser i NAV til å drive forsvarlig sosialfaglig veilednings- og oppfølgingsarbeid.

* Styrke vektlegging av vurdering og kartlegging av ressurser, funksjonsevne og arbeidsmuligheter.

* Styrke det lokale partnerskapet i NAV-kontorene, og NAV-kontorene som en viktig del av lokalsamfunnet, jfr. ressursundersøkelsen fra 2013 og effekter for ressurser til oppfølgingsarbeid.

* Styrke ledelse og styring for å sikre forsvarlige tjenester med god kvalitet og sosialfaglig kompetanse i ledelsen.

* Styrke gjennomføring og oppfølging av evalueringer og at disse brukes i tjenestenes systematiske lærings- og forbedringsarbeid.

* Styrke rekruttering av profesjoner som har særlig kompetanse på veilednings-, og oppfølgings- og attføringsarbeid i NAV, sosionomer og velferdsvitere.

Les rapproten her