Fellesorganisasjonen

FOs tariffpolitiske uttalelse for mellomoppgjøret 2023

I mellomoppgjøret 2023 stiller FO krav om at medlemmene får økt kjøpekraft, og at hensynet til likelønn og lavlønn ivaretas.

Uttalelse vedtatt av FOs landsstyre 22. og 23. mars 2023

ALT OM OPPGJØRET: Her finner du informasjon om årets lønnsoppgjør

FO står foran mellomoppgjøret 2023 med et bakteppe med skyhøy prisvekst i samfunnet og reallønnsnedgang for medlemmene i 2022. Spesielt er det knyttet en bekymring til lønnsutviklingen i kommunal sektor gjennom de tre siste årene. Den tariffpolitiske uttalelsen for mellomoppgjøret 2023 stiller krav til økt kjøpekraft for medlemmene og at hensynet til likelønn og lavlønn ivaretas.

Det er et overordnet mål i FOs tariffpolitikk at et trygt arbeidsliv og en solidarisk og rettferdig fordeling skal bidra til å skape det gode samfunn. FO organiserer medlemmer som jobber bredt i velferdsstaten og ivaretar sårbare grupper. Våre medlemmers kompetanse til å sikre trygghet hos utsatte grupper må verdsettes.

Den økonomiske situasjonen

I hovedtariffoppgjøret 2022 stod man overfor vanskelige forutsetninger som følge av en økende prisutvikling i siste halvdel av 2022 og krig på det europeiske kontinent. Med Russlands invasjon av Ukraina i februar opplevde verdens økonomier utfordringer som for den gjennomsnittlige lønnsmottaker manifesterte seg i en voldsom prisoppgang på mat og energi. I forkant av hovedtariffoppgjøret 2022 risikerte dermed medlemmene reallønnsnedgang dersom ikke kjøpekraften ble sikret. Med bistand fra meklingsinstituttet kom partene i offentlig sektor frem til et resultat man på det tidspunktet trodde sikret kjøpekraften til medlemmene.

Ett år senere kriger fortsatt Russland i Ukraina. Norges bank har hevet styringsrenten seks ganger med et mål om å hemme inflasjonen, hvilket innebærer en total renteoppgang på 2,25 prosentpoeng. Prisveksten fra november 2021 til november 2022 endte på 5,8 % og TBU har anslått en prisvekst for 2023 på 4,8 %. De foreløpige tallene fra TBU viser en samlet lønnsvekst i 2022 på 4,4 %, som ikke er i nærheten av å kompensere for prisutviklingen og mange har fått betydelig reallønnsnedgang. Med fasiten i hånd kan vi derfor fastslå at det vi trodde var en sikring av medlemmenes kjøpekraft ikke var på langt nær nok!

Norge og kommunal sektor har et stort arbeidskraftbehov og sliter med å få rekruttert nok kompetent arbeidskraft, spesielt i helse- og sosialtjenestene. Hovedandelen av FOs medlemmer jobber i ulike former for helse- og sosialtjenestene som hovedsak befinner seg i offentlig sektor. FO skal prioritere lønnsutvikling i kommunal sektor og har fått LOs representantskapets støtte i denne kampen. FO skal jobbe for å belønne kompetansen til de som jobber i helse- og sosialtjenestene og bidra til å prioritere likelønn og lavlønn!

I mellomoppgjøret må FO og LO ivareta følgende hensyn:

  1. Økt kjøpekraft
  2. Likelønn
  3. Lavlønn

Økt kjøpekraft:

FO krever at årets mellomoppgjør tar innover seg den ekstraordinære situasjonen som Norge og landets økonomi befinner seg i. Dette innebefatter rentehevinger og prisoppgang på essensielle varer som mat, energi og råvarer. På bakgrunn av dette krever FO økt kjøpekraft for medlemmene. Selv med økende inflasjon og økonomiske utfordringer stiger Norges BNP, og FO krever at medlemmene sikres en større andel av verdiskapningen for å bøte på økte kostnader og prisoppgang i samfunnet.

Av TBUs foreløpige rapport går det frem at medlemmene, avhengig av tariffområde, har opplevd en reallønnsnedgang fra anslagsvis 1,3 til 3,2 prosentpoeng hvis vi ser på overordnet årslønnsvekst. Det vil være viktig for FOs forhandlingsutvalg å vurdere lønnsutviklingen for våre medlemmer spesielt tariffområde for tariffområde. Eksempelvis Staten har god samlet lønnsutvikling, men hvordan er denne fordelt, hva har våre medlemmer oppnådd?

Likelønn:

I den foreløpige rapporten fra TBU går det frem at forskjellen i gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn, målt i månedslønn for heltidsansatte, var tilnærmet uendret fra 89,6 % i 2021 til 89,5 % i 2022. Men når deltidsansatte inkluderes og lønnen omregnes til årsverk øker imidlertid lønnsforskjellen mellom kvinner og menn – kvinners lønn var 87,6 % av menns i november 2022 mot 87,9 % av menns i november 2021.

Det er diskutert om denne forskjellen kan ha sammenheng med sene oppgjør i 2022 som følge av lærerstreik hvor kvinner er overrepresentert, men FO frykter at dette ikke forklarer hele forskjellen og at det er en faktisk tilbakegang i likelønnsutviklingen. Uansett går likelønnsutviklingen for sakte og FO krever at dette blir et mellomoppgjør hvor det gjøres et solid arbeid for å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene. Her vil rapportene som innhentes i forbindelse med oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten være et viktig bidrag med tanke på å belyse lønnsforskjellene.

Fra tidligere vet vi at lønnsforskjellene er størst mellom kvinner og menn med høyere utdanning og dette er noe FO har påpekt i flere år. Verdsettingsdiskriminering er et begrep som partene i lønnsoppgjøret for alvor må ta innover seg og utfordringen må løftes i de ulike sektorer for å få bukt med lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Lavlønn:

I tider med enorm prisvekst på ytterst nødvendige varer som mat og strøm, rammes de med lavest inntekt desidert hardest, da andelen av inntekten som må brukes på disse utgiftene utgjør en større bestanddel av inntekten. Derfor krever FO en profil på mellomoppgjørene som hensyntar de lavest lønnede. Mellomoppgjørene må ha en omfordelene profil hvor generelle kronetillegg prioriteres for å motvirke lavlønn.

FO går inn i mellomoppgjøret 2023 med ovennevnte prioriteringer og vil på de ulike tariffområdene støtte seg på LOs tariffpolitiske prioriteringer, eget prinsipprogram og årets tariffpolitiske uttalelse.

Er du usikker på om du får riktig lønn? Ta kontakt med din lokale tillitsvalgt eller fylkesavdelingen din.  

Ikke stå utenfor fellesskapet, bli med i FO!

Bli medlem