Fellesorganisasjonen

Fremtidens primæhelsetjeneste trenger sosialfaglig kompetanse

Regjeringen la i slutten av forrige uke frem stortingsmeldingen som presenterer visjonene for fremtidens primærhelsetjeneste. Forbundsleder Mimmi Kvisvik mener den varsler mye positivt, men minner om at primærhelsetjenesten omfatter flere enn leger og sykepleiere.
Forbundsleder Mimmi Kvisvik

Stortingsmeldingen har tittelen «Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet». Fremtidens primærhelse skal være «pasientens helsetjeneste» og organiseres annerledes. Bedret styring og ledelse, og endret kompetanse, er sentrale virkemidler. – Meldingen vektlegger helhetlige tjenester der tverrfaglighet og brukermedvirkning er sentralt, og dette samsvarer godt med vår politikk, sier FO-lederen.

Kvisvik understreker at begrepet primærhelsetjenester omfatter både helse-, omsorgs- og sosiale tjenester. – Begrepet kan tilsløre at primærhelsetjenester handler om mer enn helsefaglige tjenester og personell. Da statsråden presenterte stortingsmeldingen, snakket han dessverre mest om leger og sykepleiere.

For FO er det viktig å peke på sosialfaglig og sosialpedagogisk personell når det er snakk om primærhelsetjenester. Regjeringen skal utrede å lovfeste krav til kjernekompetanse for ulike tjenesteområder. FO mener det bør lovfestes krav om vernepleiefaglig kompetanse i tjenester til personer med utviklingshemming. Videre bør kjernekompetanse i rus- og psykisk helsetjenester ha krav om sosionom og vernepleier og i helsearbeid med barn og unge må det være krav om barnevernspedagoger og sosionomer.

De sosialfaglige profesjonenes ulike kompetanseområder er helt avgjørende for en kvalitativt god helse- og omsorgstjeneste, slår forbundslederen fast. En trenger sosionomenes kompetanse på familie og nettverk, barnevernspedagogenes kompetanse i miljøarbeid, fokus på barneperspektiv og faktisk også aktivitetsfag.  Vernepleierne har en unik kompetanse i koblingen av helse- og sosialfag. Blant annet har de en sentral «oversetterkompetanse» i møte mellom helse- og sosialfagene.

Regjeringen fortsetter sitt arbeid for å styrke kommunenes arbeid med psykisk helse og rus. De påpeker viktigheten av flere psykologer inn i arbeidet. Dette mener Kvisvik er viktig, men langt fra godt nok. Tverrfaglig kompetanse i disse tjenestene, inkludert sosialfaglig kompetanse, er nødvendig for å sikre forsvarlig tjenester.

I meldingen diskuteres en satsning på kliniske videreutdanninger, men spesielt kun for sykepleiere. Kvisvik framholder at dersom breddekompetanse er et mål, må dette gjelde for alle profesjonene som arbeider innenfor helsesektoren – dermed også for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.

FO er opptatt av at primærhelsemeldingen må ses i sammenheng med blant annet folkehelsemeldingen og kommunereformen. – Dette er bra og nødvendig. De ulike meldingene og reformene som er varslet er omfattende, sier Kvisvik. Hun legger likevel ikke skjul på at FO er bekymret for at de omfattende visjonene ikke følges opp med tilstrekkelige virkemidler for å gjennomføre planene.

Som i meldingen om kommunereformen, er det uklart hva fremtidens primærhelsetjeneste i kommunene skal være. Hvilke tiltak kommunene fremover skal prioritere og hvordan, skal regjeringen komme tilbake til i det enkeltes års statsbudsjett, heter det. – Dermed er det fremdeles uklart hvordan innholdet i kommunehelsetjenestene skal se ut, og ikke minst er det uklart hvilke oppgaver kommune skal ha i fremtiden, fastslår FO-lederen.

FO støtter visjonen som ligger til grunn for denne meldingen – en helhetlig, brukerorientert helsetjeneste, med godt samarbeid og god flyt mellom spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. – Men vi ønsker at departementet i større grad hadde sett verdien av det sosialfaglige og sosialpedagogiske arbeidet innen helse- og omsorgstjenestene, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik.