Ny rapport viser at kvalitet på praksis er tilfeldig

Alle peker på hvor viktig praksis er for studenten, samtidig avdekker ny rapport store forskjeller på hvordan praksis oppleves og utfordringer studentene møter.

Ny rapport viser at kvalitet på praksis er tilfeldig
Ny rapport avdekker at kvaliteten på praksisen studenter får ofte er mangelfull og tilfeldig.Foto: Unsplash/Rawpixel.

NOKUT lanserte tirsdag rapporten «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning». En analyse av studentenes kommentarer i Studiebarometeret 2016. Rapporten avslutter med spørsmålet:«Er praksis i høyere utdanning er noe man snakker opp, men handler ned?» Mange kommentarer kan tyde på det.

– Selv om utdanningene vi representerer ikke nevnes spesifikt, er dette utfordringer vi er god kjent med – både gjennom våre medlemmer og annen dokumentasjon, sier forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik, i en kommentar til rapporten.

Hun understreker at praksis er en sentral del av utdanningene.

– Tilgang til gode praksissteder er derfor en forutsetning -både fordi det utgjør en så stor del av utdanningene og fordi et er viktig for ferdighetslæring. Det er derfor av avgjørende betydning at denne viktige delen av studiet er av god kvalitet fortsetter hun.

Kritiske til tilfeldighetene

Det understrekes også i rapporten at for mange studenter fungerer praksis veldig godt og det framheves at dette har vært den beste læringen.

– Det er derfor denne tilfeldigheten som er alvorlig sier Kvisvik. Hun slutter seg til leder i Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen kommentar under lanseringen:

– Rapporten viser jo det å få et godt praksisopphold er litt som å spille lotto. Man må ha flaks for å få et godt praksisutbytte, og slik skal det ikke være, sier Mikalsen.

Mimmo Kvisvik
Forbundsleder i FO Mimmi Kvisvik. FO organiserer barnvernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

– For at praksis i høyere utdanning ikke bare skal bli noe man snakker om som viktig, trengs det ulike tiltak fra flere hold, sier Kvisvik.

Hun legger til at tiltakene må komme fra både lærestedene, fra ulike departement og fra KS.

– Dette er noe vi har spilt inn i ulike sammenhenger, senest i våre innspill til nye retningslinjer for barnevernspedagog-, sosionom og vernepleierutdanningen (RETHOS). Det må være tettere dialog mellom praksissted og utdanningsinstitusjonene enn det er i dag, avslutter Kvisvik.

Rapporten avdekker flere mangler

I rapporten pekes det også på følgende utfordringer:
–   Mangelfull veiledningskompetanse
–   Svak sammenheng og interaksjon mellom teori og praksis
–   Dårlig kommunikasjon mellom student, praksissted og studiested
–   Stor arbeidsbelastning
–   Lite relevante praksisplasser