Kommentar: Barn som lever i fattigdom

Mens noen barn har besøkt alle verdens land, har noen foreldre ikke råd til å ta med barna på ferie. Fattigdom i Norge handler mer om å ikke ha de samme godene som andre, enn å ikke ha penger til mat og sted å bo.

Regjeringens har nettopp presentert sin strategi mot barnefattigdom: «Barn som lever i fattigdom». I strategien blir begrep som «barnefattigdom» og «fattige barn» brukt. FO vil påpeke at barn er ikke fattige, men de vokser opp i fattigdom på grunn av at omsorgspersonene er fattige, eller har lave inntekter. Strategien er omfattende og uoversiktlig. De 64 tiltakene som er beskrevet består av en sammenblanding av avsluttede, iverksatte, planlagte og mulige framtidige tiltak. FO mener likevel den mangler grunnleggende grep som gjør noe med selve fattigdomsproblematikken. Bekjempelse av fattigdom forutsetter en aktiv omfordelingspolitikk og bredspektrede, universelle, tiltak.

FO applauderer tiltak som økte bevilgninger til familievernkontor og styrking av sentre for foreldre og barn. Vi mener gratis barnehage burde vært prioritert, men synes nasjonal satsing med gratis kjernetid i barnehager for 4-5 åringer i familier med inntekt under kr. 405 000,- er et skritt i riktig retning. Opprettelse av nasjonale retningslinjer for minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager, for de som tjener under kr. 473.000,- brutto er også en positiv utvikling. Vi vet at det er viktig med sosialisering, for å utvikle språk og integrering blant jevngamle, og at dette fører til bedre resultater på skolen. For å få maksimal effekt mener vi ordningen med gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling også bør utvides til å gjelde skolefritidsordningen.

Rett etter at strategien ble lansert, publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) oppdaterte tall om økonomisk sosialhjelp, og viste at i fjor var det det høyeste antall sosialhjelpsmottakere på ti år. SSB rapporterer om 125 407 mottakere i 2014. Blant disse er det 47 363 som har barn i husholdningen. 14 prosent av sosialhjelpsmottakerne er enslige forsørgere. Samtidig er det er store variasjoner i sosialhjelpssatsene i kommune-Norge, variasjonene kan være på flere tusen kroner i måneden. Det fører til at det er stor ulikhet også blant sosialhjelpsmottakere. FO mener derfor at det må opprettes universelle satser på sosialhjelpen, som minimum skal tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin anbefaling for å opprettholde et nøkternt forbruk. Det vil si en økning på rundt 30 % sammenlignet med statens veiledende satser for sosialhjelp.

FO mener det skal være et offentlig ansvar å yte hjelp til de som trenger det og at økning i rettighetsbaserte ytelser må til. Fattigdom handler om systematisk skjevfordeling av goder. Det er et strukturelt problem, og kan ikke avskaffes ved å sette inn tiltak på individnivå. Å bekjempe fattigdom forutsetter en aktiv omfordelingspolitikk, og det må en nasjonal innsats til med ulike kort- og langsiktige tiltak. Vi er bekymret for at dreiningen mot tilskuddsordninger ytterligere stigmatiserer en sårbar gruppe og fratar dem verdighet.

Her kan du lese regjeringens strategi.
Her kan du lese SSB sin statistikk over sosialhjelpsmottakere i 2014.