Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold

Vold mot kvinner må behandles som et samfunnsproblem, ikke en individuell skam, heter det i en uttalelse fra FOs 6. kongress.

Uttalelse fra FOs 6. kongress mars 2015

Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold

Menns vold mot kvinner er et globalt menneskerettighetsproblem. Vold mot kvinner må behandles som et samfunnsproblem, ikke en individuell skam

Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold. Vold i nære relasjoner er ingen privatsak eller et privat ansvar, men et samfunnsansvar.

Da kvinnebevegelsen startet sitt arbeid med krisesentrene, ble volden i hjemmet betraktet som husbråk og et privat ansvar, noe familien måtte «ordne opp i» på egen hånd. Kvinnebevegelsen jobbet hardt og målrettet mot fordommer og holdninger, og det har nyttet. Likevel er dette en jobb som må fortsette, med samme styrke, det er dessverre fortsatt langt igjen til målet om et likeverdig og likestilt samfunn.

Vold i nær relasjoner er grov og alvorlig kriminalitet, som påfører voldsutsatte kvinner store helseskader, og er i dag blitt et av verdens største folkehelseproblem. Denne kriminaliteten påfører samfunnet store økonomiske kostnader, rundt 6 milliarder kroner i året.

FO mener at vi må jobbe sammen, på alle nivå, for å skape et likestilt samfunn med fravær av diskriminering, tvang og vold. Offentlige tjenesteytere må bli bedre til å forhindre drap, og ha kvinners beskyttelse øverst på agendaen. Det gjelder politikere, politi, domstol, skole og helsevesen. Vi må dokumentere og argumentere, vi må øke kompetansen og forståelsen, og vi må jobbe på tvers av tjenester og tradisjonelle etatsgrenser. Det er helt nødvendig for at den voldsutsatte skal bli møtt på en god måte og få den hjelpen som det er behov for.

Regjeringen bør oppnevne en havarikommisjon ved partner drap. En svensk havarigruppe har etter sine granskninger på partnerdrap funnet ut at godt over halvparten av drapene kunne vært unngått dersom offentlige instanser hadde handlet annerledes og mer profesjonelt i forkant.

Plassering av skyld er et grunnleggende og prinsipielt tema. Et av de viktige områdene i denne sammenheng er strafferettsprosessen, i de tilfellene sakene kommer så langt. Strafferettsprosessen gjør ofte kvinnen til en statist, deres behov blir ofte irrelevante for strafferettsaktørene, og det som egentlig foregår er en kamp mellom aktoratet og forsvarer, og den voldsutsatte kvinnens behov og interesser blir ikke ivaretatt. Forslag til ny Straffelov har vært klar i 10 år –nå må den iverksettes.

Vi må frata voldsutsatte kvinner opplevelsen av skyld og skam, og ha fokus på hvordan en best mulig kan skape en god fremtid for dem som er utsatt

FO stiller seg bak LO og Krisesentersekretariatet sine krav:

Hvert brudd på besøksforbudet må straks opp for retten slik at samfunnet viser en klar reaksjon på brudd.
Ordningen med besøksforbud må evalueres.
Det må gjennomføres en nasjonal primærforebyggende kampanje med fokus på holdninger, på lik linje med andre nasjonale opplysningskampanjer.
Det må utarbeides en lov om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
Overgrepsmottakene må lovfestes med nasjonale retningslinjer for finansieringen og avklaring av ansvarsforhold. Staten bør finansiere 50 % av driften og kommunene 50 %.
Krisesentrene må sikres en stabil og forutsigbar økonomi slik at de kan legge langsiktige planer for arbeidet sitt. Det er viktig at de små krisesentrene opprettholdes. Nærheten til et krisesentertilbud er med å øke volds- og trusselutsattes rettssikkerhet.
Krisesentersekretariatet må sikres nok midler til forutsigbar drift.
Kompetansen og kunnskapen om menns vold mot kvinner må styrkes i politi og hele rettsapparatet.
Kvinner som kommer til landet som ektefeller gjennom familiegjenforening får en oppholdstillatelse som er avhengig av at ekteskapet består i tre år. Treårsregelen må endres til et år. Det er grunn til å skjerpe rettssikkerheten for denne gruppen.
Politiet må pålegges å gi alle saker vedrørende menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner en høy prioritet. Bruk av DNA som bevis i voldtektssaker må styrkes.
Saker om vold mot kvinner må skilles ut i statistikken. Av politiets registre bør det også fremgå om en person er ilagt besøksforbud og om det foreligger brudd på besøksforbudet. Seksuell relasjon bør inkluderes i politiets registre over partnerdrap.
Kommunene må utarbeide og implementere handlingsplaner mot menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner må ratifiseres.

FO mener at en samlet fagbevegelse må jobbe for at kvinner og menn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i hjemmet og i samfunnet. Vi må avdekke og jobbe mot kulturer, holdninger og strukturer som fører til kvinneundertrykking. Vold mot kvinner er ett eksempel på kvinneundertrykking.