– Sosialfaglige yrker er ikke bare for hardbarka folk

Sosialarbeidere trenger å bli sett, mener sosionom Lena Ytreland.

Sosionom og hovedtillitsvalgt i FO, Lena Ytreland, minner om hvor viktig det er at sosialarbeidere får god støtte og veiledning.

Tekst: Maren Simonsen/NewsLab Foto: Silje Katrine Robinson

Når er du ute av døra om morgenen?
– Selv om datteren min synes jeg er irriterende blid om morgenen, er jeg ingen morgenfugl, og benytter meg ofte av fleksitidsordningen. Da er jeg på jobb halv ni-ni.

Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør?
– Absolutt ikke åpent landskap, det hadde funket dårlig i jobben min, og for meg som er så sosial. Heldigvis har jeg eget kontor både i barneverntjenesten og som tillitsvalgt, men døra står ofte åpen for kollegaer.

Hva er høydepunktet i løpet av arbeidsdagen?
– Møtene med enkeltmennesker der jeg opplever at jeg får bidra til endring i deres vanskelige situasjoner.

Hva var det som fikk deg til å bli sosionom?
– Jeg har alltid vært glad i barn og ville jobbe med barn, men at jeg ble akkurat sosionom er litt tilfeldig. Jeg hadde egentlig sett meg ut barnevernsutdanningen i Oslo, men så traff jeg en bergenser på ferie, så da ble det sosionomutdanningen i Bergen istedenfor.

Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din?
– I alle yrker der man jobber med mennesker må man like nettopp det: å jobbe med mennesker. Foreldre jeg jobber med har mistet omsorgen for barna sine – det er den største krisen de kan oppleve. Du må ha forståelse for at det er ulike grunner til at folk havner i de situasjonene de gjør, og ha troen på at alle kan endre seg.

– Og så må du ha omsorg for kollegene dine. Vi står i noen tøffe runder, og er helt avhengig av å støtte hverandre.

Hva får opp humøret når du har hatt en tøff dag på jobb?
– Å komme hjem og sette meg ned ved middagsbordet med familien. Vi har en «crazy», liten hund som er overlykkelig hver gang jeg kommer hjem, det går ikke an å være i dårlig humør da.

Hva sier folk når du forteller hva du jobber med?
– Den vanligste reaksjonen er: «Å, det må være tøft, du ser vel mye forferdelig». Folk vet veldig lite om hvordan barnevernet faktisk jobber, og er veldig farget av historiene man kan lese om i media. Mange blir overrasket over hvor mye vi jobber med å hjelpe familiene vi er i kontakt med – også de som har mistet omsorgen for barna sine. Målet er jo alltid at barna skal kunne bo med foreldrene sine, og når det ikke går, jobber vi for en best mulig relasjon mellom foreldre, barn og fosterhjem.

I artikkelserien «I døra til» blir du bedre kjent med våre fantastiske tillitsvalgte.

Lena Ytreland (47) er utdannet sosionom, og jobber i fosterhjemsavdelingen i barneverntjenesten i Alver kommune i Nordhordland. Hun er 40 prosent frikjøpt som hovedtillitsvalgt i FO.

Hvorfor er du tillitsvalgt?
– Til å begynne med var det en som skulle slutte, og jeg tenkte at det å være tillitsvalgt var en utfordring jeg kunne lære noe av. Da kunne jeg utfordre den litt konfliktskye og forsiktige delen av meg selv, og det har jeg virkelig vokst på. Nå som jeg har vært tillitsvalgt i ni år, synes jeg først og fremst det er utrolig gøy å bidra til bedre arbeidsforhold og påvirke viktige utviklingsprosesser i den relativt nye kommunen som Alver er.

Hva er det beste med å være hovedtillitsvalgt?
– Det må være påvirkningsbiten, at jeg får være med i mange spennende prosesser i kommunen, og fremme sosialfaglig forståelse langt utover min egen arbeidsplass.

Hva brenner du for?
– Veldig mye! Gjennom den nye oppvekstreformen har kommunene fått mer ansvar for å jobbe forebyggende. Det betyr at alle tjenestene må samarbeide om dette. Da må vi blant annet ha gode systemer for det tverrfaglige arbeidet, slik at de ulike tjenestene kjenner til hverandre og hvem som kan bidra med hva. Vi er på god vei, men det er flere prosesser på gang, og her får jeg som tillitsvalgt være med. Mange mennesker har utfordringer som kunne vært unngått hvis det ble jobbet mer med forebygging da de var unge. Det første tiåret i et barns liv er det viktigste. Vi må satse!

Hva kunne gjort hverdagen lettere for sosialarbeidere?
– Å jobbe med sårbare mennesker i vanskelige livssituasjoner, gjør noe med deg. Det er viktig å få oppfølging og veiledning. Hos oss har vi heldigvis jevnlig faglig og ekstern veiledning, både en-til-en og i grupper, men andre steder får ikke sosialarbeidere nok hjelp. De kan slite med vanskelige historier, stress og føle at de aldri strekker til. Da kan de gå på en smell og slutte i jobben fordi de ikke orker påkjenningen. Det handler ikke om at sosialfaglige yrker bare er for hardbarka folk, men om systemet rundt.

Hva er du stolt av å ha fått til som tillitsvalgt?
– Vi har fått et godt samarbeid med kommuneledelsen og de andre fagforeningene. I barneverntjenesten i Alver har det lenge vært rekrutteringsutfordringer, men nå har vi fått gehør for lønnsløft til de i barneverntjenesten med lang erfaring. Det er jeg veldig glad og takknemlig for at vi fikk.

Helt til slutt: Hvem drømmer du om at skal banke på døra di?
– Jeg er realistisk, så jeg tror ikke en stortingspolitiker på døra vil gjøre den store forskjellen. Drømmen måtte være å få et ras av sosialarbeidere på døra, som har lyst til å melde seg inn i FO. Jo flere vi er, jo sterkere står vi.