Fellesorganisasjonen

FOrskerportrett: – Nav er ikke kjedelig!

På Nav-kontorer forholder man seg til både sosialt arbeid og juss. Forskerne Siv Oltedal og Liv Jorunn B. Skippervik har skrevet bok om hvordan det ene fagfeltet ikke fungerer uten det andre.

Tekst: Maren Simonsen/NewsLab        Foto: Tom Haga

Se sendingen her:

FOrskere: Ved Universitetet i Stavanger arbeider Siv Oltedal (68) og Liv Jorunn B. Skippervik (51) med kunnskapsutvikling i spennet mellom juss og sosialt arbeid i Nav-kontorer. På FOrskerfrokosten 3. september vil de fortelle om hvordan de to fagfeltene er helt avhengig av hverandre for at Nav-kontoret skal fungere.
 
Hvem er dere?
– Vi er kolleger, forskere og lærere ved Universitetet i Stavanger med delvis felles og delvis ulike innfallsvinkler til temaer som interesserer oss: Nav-kontor som organisasjon, Nav sine ansatte som tjenesteleverandører, ansatte i Nav-kontoret sin rolle som bakkebyråkrater, forvaltere av rettigheter og plikter – og skjønnsutøvere.

– Liv Jorunn er førstelektor i rettsvitenskap, er utdannet jurist og sosionom, og underviser i velferdsrett. Hun har lang erfaring fra arbeid i Nav, både som leder, veileder og prosjektleder. Siv er professor i sosialt arbeid. Hun har bred forskererfaring, blant annet fra Nav-kontorer, og har skrevet flere fagbøker.


Hva forsker dere på?
– I boka vår Hjelpeprosessar og rettsbruk i Nav-kontor tar vi utgangspunkt i den funksjonen ansatte i Nav-kontor har som utøvere av sosialt arbeid og som rettsbrukere. Vi arbeider med den faktiske praksisen som utøves i Nav-kontorer, men setter den i en teoretisk og juridisk sammenheng.

– Sosialt arbeid har en funksjon i samfunnet. Rettsregler har en funksjon i samfunnet. Ingen av dem fungerer i samfunnet som ramme eller metode, uavhengig av den andre. Kjernen i reglene er normer for handling og handling i sosialt arbeid fokuserer på problemløsing, mestring og deltakelse. Juss gir rammene for handlingsrommet i Nav-kontoret og er et kjerneelement i sosialt arbeid. Under FOrskerfrokosten vil vi i særlig grad trekke fram ulike former for skjønn i juss og sosialt arbeid.


Hva er det mest overraskende dere har funnet ut?
– Det mest iøynefallende er vel hvor tett de to fagene juss og sosialt arbeid følger hverandre i både arbeidsprosesser, faser, tilnærming til skjønn og hvordan runddansen mellom de to fagfeltene er avhengige av hverandre i praktisk arbeid.


Hva håper dere forskning- og fagutviklingen kan bidra til?
– Vi ønsker å bidra til utvikling av et felles kunnskapsgrunnlag som gir mening, ikke utelukkende som teori, men også i praksis. Vi håper at de som vil gå inn i dette læringslandskapet kan få kunnskap om hvordan arbeidet til en Nav-veileder er, eller bruke egne erfaringer. Vi tror at å koble praksis med eksisterende teoretisk kunnskap kan føre til mer kompetente praksisutøvere.

– Vi ønsker ikke å delta i diskusjonen om Nav-kontoret er en plass for sosialt arbeid, eller om det kun er sosionomer som skal utøve sosialt arbeid. Vi vil heller diskutere hvordan sosialt arbeid kan og bør utøves innenfor juridisk definerte rammer, og hvordan man kan utføre hjelpeprosesser samtidig som man er rettsbruker. Nav utvikler mye kunnskap internt, men slik vi ser det er det ikke nødvendig å utvikle et eget «Nav-fag». I stedet kan sosialt arbeid være en kjerne å bygge faget ut fra, både med arbeidsprosesser og relasjonell tilnærming.


Hva betyr det at folk som har arbeidserfaring blir forskere innen egen profesjon?
– Gjennom erfaring kan man komme på sporet av interessant tematikk. Men det viktigste er kanskje hvordan man forholder seg til lojaliteten til eget arbeidsfelt. Man vet at dette er et utfordrende felt å arbeide innenfor. Det kan både være et problem og en styrke. Det er et problem dersom man ikke er kritisk overfor det som bør kritiseres og kastes lys over. Det kan være en styrke hvis man viser fram kompleksiteten, slik at de som arbeider i feltet kjenner seg igjen i tematikken.


Hvordan begynte dere å interessere dere for fagområdet?
– Liv Jorunn er nærmest «født inn i tema». Hun begynte å jobbe med yrkesrettet attføring i 1998, og har jobbet med arbeidsinkludering, IPS, og Nav-tiltak i rundt 16 år. Som universitetslærer og forsker har det vært helt naturlig å jobbe videre med tema fra et annet perspektiv. Når det gjelder Siv var hun opptatt av «utkantsosialkontor» tilbake på sosialskolen på 1970-tallet, og søkte seg til arbeid på sosialkontor. Doktorgraden hennes er også innenfor tematikken.


Hva er den største misforståelsen om fagfeltet deres?
– At Nav er kjedelig! Nav er et oppkomme av interessante juridiske og sosialfaglige spørsmål, med mange muligheter, og flinke og dedikerte ansatte.


Hva tenker dere politikere bør gjøre på vegne av profesjonen deres?
– Gi studiefinansiering og sørge for studievilkår som gir rom for å bruke studietiden på læring, og finansiere institusjoner slik at det kan gis god oppfølging av studenters læring både på campus og i praksis. Det er også viktig å tilrettelegge for praksisfelt hvor man kan ta imot studenter, hospitanter og legge til rette for egne ansattes kompetanseheving.

– Velferdsarbeidere sin innsats som tjenesteleverandører og politiske utøvere bør løftes opp og fram. I lys av demografisk utvikling i befolkningen og søken etter velferdspolitiske løsninger med blikk til frivillighet bør man løfte diskusjonen om hva sosialarbeidere – og andre velferdsarbeidere, kan og bør bidra med.


Hvorfor er du FO-medlem, Siv?
– Jeg har arbeidet på universitetet det meste av mitt yrkesliv og har vært FO-medlem like lenge. Det er bra for å ha kontakt med arbeidsfeltet.

– Det er veldig bra å være med i FO på universitetet. Vi kan ta opp sosialpolitiske og faglige spørsmål, på en annen måte enn «bredere» fagforeninger. Vi er så mange medlemmer ved UiS, at vi har plass i lokalt IDF (Informasjons-, drøftings- og forhandlingsutvalg).  Fagforeningen er en veldig viktig demokratisk kanal på universitetet. Dessverre utnytter vi potensialet for lite. Når man velger fagforening må man se på helheten. Når det gjelder lønnsspørsmål har det for meg vært vesentlig å være fagorganisert, og jeg er uenig med dem som skifter fagforening etter hvor de til enhver tid tror de får best lønnsuttelling. FO og LO står for solidaritet, noe som jeg mener kommer bra frem i lønnskampen i år.


Hvilke forventninger har du til FO som organisasjon?
– Det er viktig at FO engasjerer seg i den sosialpolitiske debatten. Jeg var veldig stolt av vår FO-leder i møte med arbeidsministeren i Dagsnytt 18-debatt om Nav-tematikk i vår. Marianne Solberg viste svært god faglig og politisk innsikt og etter mitt syn var hun også opptatt av å få til dialog, selv om hun hadde klare synspunkter. Jeg ønsker å se mer av dette på flere felt! Det er mange spørsmål å gripe fatt i: Profitt i velferden, reduksjon av omfanget av anbudssystemet, samt diskusjoner om utforming av rammer for anbudene. Og være en stemme for minoritetsgrupper, og støtte opp om en universalistisk velferdsstat.
 

Her finner du Facebook-arrangementet