Fellesorganisasjonen

FOs reaksjon på Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Tirsdag ble regjeringen og SV enige om ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan. FO reagerer på manglende forslag for bedre oppgavedeling i helsevesenet.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan skal blant annet redusere ventetiden på helsehjelp, styrke finansieringen av sykehusene og sikre bemanningen i helsevesenet. FO deltok i den muntlige høringen da Stortingets Helse- og omsorgskomite behandlet saken 16. april. Saken skal endelig behandles i Stortinget 4. juni.

Les FOs innspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Planen skal løse flere store utfordringer på helsefeltet.

– Da daværende helseminister Ingvild Kjerkol la frem regjeringens plan i mars, sa hun at planen skal bidra til å gjøre arbeidshverdagen til helsepersonell bedre, få ned ventetidene og skape en mer helhetlig helsetjeneste. Planen har mange gode tiltak og FO er positive til mange av tiltakene som blir foreslått, sier FO-leder Marianne Solberg. 

Likevel er hun kritisk til at enigheten som ble oppnådd tirsdag ikke ser ut til å inneholde gode nok løsninger for oppgavefordeling i helsevesenet.

– Vi er bekymret for konsekvensene av planen for å rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell, når de sosialfaglige profesjonene ikke er ivaretatt godt nok. Vi ser ikke at det er nevnt overhodet i enigheten mellom SV og regjeringen. Det er vi skuffet over, sier Solberg.

LES MER: Enighet mellom SV og regjeringspartiene

FO-lederen er positiv til at partiene har blitt enige om å styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten innen rehabilitering. Blant annet ved å etableres en nasjonal modell for veiledning i hjemmet for barn med nedsatt funksjonsevne, som kan sikre at pårørende får nødvendig bistand.

– Det er også positivt at det er enighet om å stille krav til flere døgnplasser i psykiatrien, og at det skal være et desentralisert psykiatrisk tilbud, med døgnbehandling. Flere blir dømt til psykisk helsevern, og de opptar mange døgnplasser, sier Solberg.

Partiene er også enige om at sikkerhetshjem skal utredes som løsning for de som dømmes til tvunget psykisk helsevern.

Det er særlig tre områder som vekker bekymring for FO:

  • Forslag om gjennomgang av nasjonale veiledere for å vurdere profesjonsspesifikke krav og bemanningsnormer.
  • Endringer i helsepersonelloven som kan påvirke autorisasjonsordningen. 
  • Etablering av nye offentlige spesialistgodkjenninger, uten at sosialfaglige profesjoner er inkludert. 

Les mer om begrunnelsen i FOs muntlige innspill til planen.

– Helsevesenet trenger breddekompetanse, men vi ser en tendens mot spesialisering som truer denne. Sosialfagene er avgjørende og må få mer anerkjennelse. Vi må ikke risikere å miste verdifull kompetanse og mangfold. Derfor oppfordrer FO til at sosialfag inkluderes på lik linje med andre helsepersonellgrupper i regjeringens planer og strategier, sier Solberg.

FO støtter blant spesialistgodkjenninger for sykepleiere, psykologer og fysioterapeuter, men ønsker å inkludere de sosialfaglige profesjonene også. 

– Vi vet at det blir mangel på sykepleiere i fremtiden, så vi må satse på flere grupper. Spesialistgodkjenninger innen rus, psykisk helse, habilitering og somatisk helse for sosialfaglige profesjoner er avgjørende for å styrke og bevare deres kompetanse i helsetjenestene. Uten satsning på disse gruppene vil de forsvinne, noe som vil skade pasienter og brukere, sier FO-lederen. 

FOs kliniske godkjenning og spesialistgodkjenning for medlemsprofesjonene kan brukes som grunnlag for offentlig spesialistgodkjenning for disse profesjonene.