Arbeid for alle – vi krever en dag å leve med og en lønn å leve av

– Innføring av sekstimers normalarbeidsdag vil være en miljøreform, likestillingsreform og velferdsreform. Det vil gi norske arbeidere mer fritid og det peker mot en annen økonomisk politikk, heter det i en uttalelse fra FOs 6. kongress.

Uttalelse fra FOs 6. kongress mars 2015

Arbeid for alle – vi krever en dag å leve med og en lønn å leve av

Innføring av sekstimers normalarbeidsdag vil være en miljøreform, likestillingsreform og velferdsreform. Det vil gi norske arbeidere mer fritid og det peker mot en annen økonomisk politikk.

FO vil i kommende landsmøteperiode prioritere å løfte frem sekstimersdagen som et viktig skritt mot økt velferd for norske arbeidere og en nødvendighet for bremse klimaendringene. Vi skal peke på viktigheten av kortere arbeidstid for å fjerne ufrivillig deltid og redusere sykefraværet, særlig blant kvinner.

Tiden er moden for en miljøreform, en likestillingsreform og en velferdsreform. Da åtte timers arbeidsdag ble innført i 1919 var dette en arbeidsdag som i all hovedsak var tilpasset menn. Kvinner som hadde, og har størst arbeidsbyrde i hjemmet forble dobbeltarbeidende. Selv med den halvtimes reduksjonen i arbeidstid som kom i 1987, ser vi dette fremdeles: kvinner jobber mest ufrivillig deltid og de har høyest sykefravær. I realiteten jobber kvinner seks timers arbeidsdager i dagens Norge. Med den konsekvensen at de blir tapere på lønn og pensjon.

Arbeidsfolk i Norge skaper stadig mer verdi gjennom sitt arbeid. Norge ligger på toppen i både BNP per innbygger og personlig konsum per innbygger, og forbruket øker. Dersom vi skal bremse klimaendringene og redde miljøet må vårt forbruk ned. En reduksjon i arbeidstid vil gi en nødvendig reduksjon i forbruk, men også gi økt fritid og frihet til norske arbeidstakere. Til tross for dette er det nesten femten år siden økningen i verdiskaping ble tatt ut i økt fritid, da den femte ferieuka ble vedtatt i 2000.

For FO er normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering. En regulert normalarbeidsdag sikrer at det blir gitt lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid i de tjenester det er behov for arbeidskraft på ulike tider av døgnet. FO ønsker en streng lovregulering av hvilke typer arbeid som kan utføres på ubekvemme tidspunkt. Forsvar av normalarbeidsdagen betyr å sikre et godt lov- og avtaleverk, der fagbevegelsen skal ha avgjørende medvirkning.

FO vil på sikt ha en kortere normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Målet er 6-timers normalarbeidsdag/30-timers uke, med full lønnskompensasjon.

Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for et velfungerende og godt arbeidsliv. FO vil forsvare og videreutvikle det kollektive avtalesystemet som stadig er under press fra arbeidsgiverne. Vi vil forsterke tariffavtalenes betydning for faglige rettigheter og lønns- og arbeidsvilkår. Ved at fagbevegelsen prioriterer å bruke en del av «rammen» til fri tid isteden for penger i tariffoppgjørene i tiden som kommer, for eksempel med en halv time om gangen, kan sekstimersdagen bli realitet. Dette må ikke hindre at de lavest lønte får hevet lønnen sin.

En 6-timersdag vil gi mer tid til omsorg. Det vil være et frigjøringsprosjekt, det vil innebære mer enn likestilling. 6-timersdagen vil hjelpe sterkt pressede småbarnsfamilier, så begge kan være i full jobb. Det vil gi et kvalitativt bedre liv for slitne voksne, som har foreldre eller andre nærstående som trenger omsorg. Sekstimersdagen vil gi mer tilfredse arbeidstakere og lavere sykefravær. Og bedre muligheter for et rikt liv ved siden av jobben

Kravet om sekstimersdag er et offensivt mottrekk mot dagens angrep på Arbeidsmiljøloven. Fo forsvarer den, men vårt mål strekker seg lenger enn som så, vi kan ikke bare slåss defensivt. Vi vil videre, og da er sekstimersdagen nettopp det offensive argumentet som høyresida mangler gode motsvar til. Vi glemmer selvfølgelig ikke kravet om forbud mot innleie, retten til hel og fast stilling også videre – sekstimersdagen er en del av løsningen

FO mener ikke at omlegging til seks timers dag kan skje fra en dag til en annen. Men om den innføres steg for steg, med en halvtimes reduksjon av gangen, er det helt realistisk å få til. Vi må forte oss sakte og ha realistiske delmål i kampen for sekstimersdagen. Vi må ha en langsiktig plan inn i tariffoppgjørene. Frontfaget må gå i front også her ellers vil det bare bli et kvinnekrav som øker likelønnsgapet. Hvis mennene går først viser de både solidaritet, men også vilje til å gjøre noe for å øke likestillingen i familien. Dette vil være en praktisk likestillingshandling som gjør en forskjell fremfor fine ord og intensjoner.

FO vil bringe inn kravet om 6 timers dagen inn i de kommende tariffoppgjør og utfordrer med dette LO og resten av fagbevegelsen til å debattere 6 timersdagen og ta stilling til spørsmålet «Hvis ikke nå, når da?»