– I disse dager bør man virkelig være fagorganisert

Anne Øslebø tror mange ikke er klar over verdien av å ha en direkte kanal inn til sykehusledelsen.

Det skjer mye i sykehussektoren om dagen. Foretakstillitsvalgt på OUS, Anne Øslebø, jobber hardt for at sosialarbeidere skal komme best mulig ut av det.

Tekst: Linn Isaksen/NewsLab Foto: Jan Tore Eriksen/NewsLab

Når er du ute av døra om morgenen?
– To dager i uka har jeg møter som starter 08:00, ellers er jeg ute av døra når ungene har gått på skolen, rundt 08:15-08:30. Det hender også at jeg har hjemmekontor. Jeg setter uansett på klokka en halvtime før jeg må, for jeg vil våkne til radio. Så da ligger jeg og slumrer og hører på NRK Alltid nyheter. Nå for tiden er det mye om OUS på radioen, så jeg våkner til fag føler jeg, og det er veldig spennende! Deretter vekker jeg ungene, lager havregrøt og hører på Politisk kvarter, og så spiser vi frokost sammen.

Foretrekker du åpent landskap eller lukket dør?
– Jeg har egentlig ikke et kontor, men låner et kott bak en do av Jordmorforeningen. Det skal sies at jeg nesten er like mye ute på farten som jeg har kontortid. Bare Ullevål sykehus er jo veldig stort, så jeg kan like gjerne sette meg foran peisen på Kvinneklinikken med laptopen på fanget. Jeg liker at det er litt liv og røre rundt meg! Ellers er jeg på mange møter, prøver å komme meg på noen kurs og drar ofte ut og besøker medlemmene der de jobber for å få et innblikk i hva folka mine gjør. Hvis jeg ikke kjenner fagområdene og kompetansen deres, er det vanskelig å spille inn de riktige tingene til ledelsen.

Fortell litt om rollen som foretakstillitsvalgt på OUS – hvordan ser arbeidsdagen din ut?
– Den er veldig variert! Nå er det fryktelig mye som skjer i sykehussektoren, mange budsjettkutt. Så nå jobber jeg mye med budsjett, mulige endringer i stillinger, nedlegging av sengeposter, kutting av drift og den slags. I går var jeg plutselig i et møte med 117 personer. Kommunikasjonen går lynkjapt: Innkallingen kom fredag ettermiddag, og mandag morgen var alle samlet.

– Min oppgave er i stor grad å motivere og engasjere de ansatte. Jeg må få dem til å forstå hvilken påvirkningskraft de kan ha hvis de er fagorganiserte. Vi i FO og andre fagforeninger sitter ukentlig i møter med nivå 1 på sykehuset, altså administrerende direktør og ledelsen. For det må jeg bare si: I disse dager bør man virkelig, virkelig være fagorganisert et sted. Det er min største anbefaling. Og er du sosialarbeider, bør du være fagorganisert i FO. FO har rundt 300 medlemmer på OUS, men jeg tror mange faktisk ikke vet at vi eksisterer, at det er en egen OUS-klubb.

Hva er høydepunktet i arbeidsdagen?
– Det er å få fronte faget vårt! I går hadde jeg for eksempel et møte med barneombudet i forbindelse med faren for nedleggelse av et tredjelinjetilbud på Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Det er gøy å være med andre faggrupper å få framsnakke faget sitt.

Hvilke egenskaper kommer godt med i jobben din?
– At jeg er sosial og omgjengelig og god til å lytte. Og så er jeg flink til å trekke i tråder og se sammenhenger i et overordna perspektiv.

Hva får opp humøret hvis du har hatt en tøff dag på jobb?
– God musikk! Lily Allen med «Fuck You» går til tider litt på repeat, ha, ha! Ellers så hører jeg på det meste, gjerne god gammeldags gladpop – alt fra Barry White til Whitney Houston, Hedda Mae og Emma Steinbakken. Anna of the North er også en ny favoritt som er fantastisk live. Kulturopplevelser er supert for adspredelse!

I artikkelserien I døra til blir du bedre kjent med våre fantastiske tillitsvalgte.

Anne Øslebø (48) er utdannet sosionom og er nå 100 prosent frikjøpt for å være foretakstillitsvalgt på Oslo universitetssykehus. Det vil si at hun er hovedtillitsvalgt for alle barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere på alle sykehusene som faller inn under Oslo universitetssykehus (OUS).

Hvorfor er du tillitsvalgt?
– For å få innsikt og kunnskap. Jeg lærer masse og får en helt annen organisatorisk overordna innsikt, og det er virkelig kjempeinteressant! Dessuten kan jeg bruke faget mitt, all den detaljkunnskapen jeg tilegna meg gjennom nesten 25 år, den kommer godt overens med det vervet her.

– Hadde folk forstått hvor viktig det er, hadde de ikke nølt med å bli fagorganisert eller å bli tillitsvalgt. Det er her fagarbeidet ligger. Det handler ikke bare om lønn og arbeidskonflikter, men også om påvirkning og synliggjøring av fag. Det å jobbe med fag på gulvet og kunne ta heisen rett opp til sykehusledelsen, det er utrolig spennende. Og virkeligheten er gjerne annerledes enn man tror.

Hva brenner du for?
– At vi sosialarbeidere skal være stolte av faget vårt! Jeg synes vi er litt underdanige. Hvor blir det av oss i faglige utvalg? Hvor blir det av våre stemmer inn? Vi må ta tilbake stoltheten i å jobbe med sosialfag, for sosialfag har en egenverdi. Det er fort gjort at andre profesjoner som har vært kjempegode på markedsføring får et kvalitetsstempel, men sannheten er at vi kan utfylle hverandre og jobbe godt sammen. Vi må ikke vike unna, vi må ta plass og engasjere oss fagpolitisk. Vi må synliggjøre oss og vår kompetanse, for den er kjempemye verdt! Det individfokuset vi ser mer og mer av nå er jeg sterkt imot. Vi må få til fellesskapet igjen!

Hva kunne gjort hverdagen lettere for deg og andre sosialarbeidere?
– Nettopp det å ha fokus på fellesskapet. Det er mange spesialutdanninger etter hvert, men selv om vi kanskje må være spesialister på hvert vårt område, må vi vite nok om hverandre til å kunne samhandle godt. I BUP, for eksempel, vet alle hva en psykolog eller sykepleier gjør, mens jeg har en vanskeligere oppgave med å nå fram med hva vi sosialarbeidere kan og hvilke områder vi er spesielt gode på.

Hvordan kobler du av når arbeidsdagen er slutt?
– Da er jeg med familien hjemme og kan gjerne dykke inn i en Netflix-serie. Men akkurat nå krever jobben fryktelig mye tid, så det hender at jeg leser faglitteratur og deltar i møter utenom arbeidstiden. Men jeg har valgt å ikke ha tilgang til mail på mobilen, og prøver generelt å ikke svare på mail på kveldstid. Det er ikke alltid jeg klarer det, men jeg prøver.

Hvem drømmer om at skal banke på døra di?
– En bukett av flotte kvinner med makt: Kjerkol, Toppe, Brenna og Mehl. Til sammen utgjør de en slags sosialminister!